Den uproduktive klasse fra 1899 er Thorstein Veblens første og mest berømte bok. Med utgangspunkt i overklassens fritidssysler gjennom tidene, tegner han opp fremveksten av en uproduktiv fritidsklasse i USA, med prangende forbruk som demonstrerer avstand til arbeidet. Boken viser skillet mellom produktiv virksomhet og uproduktiv spekulasjon, og gjorde Veblen til USAs mest berømte økonom.
Arne Strand er en av våre mest erfarne politiske journalister. Han har levd og virket gjennom en periode med sterke brytninger og endringer både politisk og pressehistorisk. I en mannsalder har han kommentert og tatt del i norsk politikk; som journalist og som statssekretær for Gro Harlem Brundtland, Norges første kvinnelige statsminister. Han ivret for å få på plass en rødgrønn regjering, og har vært en av dens varmeste støttespillere og skarpeste kritikere. I denne boka samles svært skriveføre penner omkring temaet og fenomenet Arne Strand: Her er journalister, redaktører, partiledere før og nå, en sønn, en tegner, en tidligere statsminister – foruten hovedpersonen selv. Til sammen gir det et rikt bilde av personen Arne Strand – men også av en tid, en generasjon, og et stykke politisk historie.
Blant bidragsytere finner vi: Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg, Bjørn Hansen, Martin Kolberg, Arne Treholt, Harald Stanghelle, Magnus Takvam, Cathrine Sandnes, Bernt Aardal, Arne Jensen, Kaia Storvik, Christian Strand m.fl.
Vi tilbringer mye tid på arbeidsplassen. Det er viktig at vi som ansatte føler et fellesskap med våre kolleger. Samtidig er det i vår interesse å være på god fot med lederne, de som kan avslutte arbeidsforholdet vårt eller forfremme oss og gi mer lønn.Tøft å tåle viser situasjoner der lederen trakasserer. Hvordan opplever og takler vi som ansatte slike situasjoner? Hvilke rettigheter har vi? Hvordan skal vi oppføre oss? Hvordan reagerer vi som kolleger når noen blir mobbet og trakassert på jobben?
Hvorfor brukes ordet taushetsplikt når det er snakk om sensur og munnkurv? Hvorfor er en ”lojal” arbeidstaker en som ikke sier i fra om problematiske forhold på arbeidsplassen? Hva menes egentlig med at arbeidslivet blir ”stadig tøffere”? Kaldal viser også hvordan vi lett unnskylder ledere som trakasserer med at måten de oppfører seg på, er en del av deres personlighet og noe man må akseptere.
Hvordan skape et arbeidsmiljø der fellesskapet er sentralt? Denne boka er et redskap for dialog og refleksjon kolleger i mellom, og mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelse.
Warszawa, 7. desember 1970: den tyske forbundskansler Willy Brandt blir vist rundt i den polske hovedstaden, og kommer til monumentet over de drepte jøder under oppstanden i 1943. Brandt legger ned en krans. Så går det et overrasket gisp gjennom forsamlingen idet han går ned på kne, i ærbødig ydmykhet. Bildet av den tyske forbundskansler i symbolsk beklagelse overfor jødene på vegne av det tyske folk gikk verden rundt.
Dette er fortellingen om en ung mann som var vokst opp med alenemor i enkle kår og flyktet fra Hitlers Tyskland til Norge i 1933, men som ble en av det 20. århundrets viktigste politikere. Som borgermester i Vest-Berlin under den kalde krigen, partiformann i SPD, utenriksminister og forbundskansler bidro han til å forme Tyskland og Europas etterkrigshistorie. Som eldre statsmann ble han en global aktør, som utrettelig arbeidet for fred og avspenning.
Han var omstridt som få andre. For sine motstandere i Tyskland var han ”forræderen”, ”nordmannen”, ”den fremmede”. For sine tilhengere ble han symbol på brudd med fortiden, fornying, mer demokrati og ”det andre Tyskland”. Han arbeidet for et forent Europa, for forsoning med Øst-Europa, for internasjonalt fredsarbeid og for den tredje verden. I 1971 mottok han Nobels fredspris i Oslo.
Den økonomiske krisen Vesten er inne i er langt alvorligere enn finanskrisen i 2008, hevder Chr. Anton Smedshaug. Da var det private husholdningers gjeld som var årsaken til krisen, nå er gjeldskrisen nådd et statlig nivå, og pengene som kunne vært nødvendige er langt på vei brukt.
På en lettfattelig måte og med dramatikk som i en thriller fortelles historien om hvordan de vestlige stater havnet i det verste økonomiske uføret siden 1930-årene. I Østen derimot industrialiserte Kina og overtok den produksjon som Vesten avviklet. Hvordan kunne dette skje? Denne boka forklarer hvordan.
Sist Høyre hadde statsministeren i Norge, var det ingen som hadde hørt om internett, CD var nytt for folk flest, og euroen en lys idé. Siden da har Høyre vært forvist til en politisk ørkenvandring. Etter katastrofevalget i 2009, var det klart at de måtte legge om sin politiske strategi. Blåkopi viser hvordan norske Høyre nå punkt for punkt kopierer svenske Moderaterna, både i enkeltutspill og språk. Kopieringen er slående på områder som arbeidsliv, skole, helse og velferd.
Strategien er den samme som ble brukt av G. W. Bush i USA, Fogh Rasmussen i Danmark - og Reinfeldt og Moderaterna i Sverige fram mot 2006. De forsto alle at velferdsstaten var for populær til at de kunne angripe den. De omfavnet derfor velferden i en ny "konservatisme med omsorg". Men Blåkopi viser realitetene bak Moderaternas språk: "friskoler" er eid av multinasjonale konsern med høye profittkrav. "Det skal lønne seg å jobbe" betyr kutt i arbeidsledighetspenger. "Å slippe alle gode krefter til" i eldreomsorgen var en storstilt privatisering som førte til skandale. Millioner av skattekroner endte i kassen til utenlandske investorer i skatteparadis.
I Den liberale utopi hevder Karl Polanyi at årsakene til økonomiens kollaps og fascismens fremvekst i mellomkrigsårene var troen på det selvregulerende marked. Teorien om at økonomien kan regulere seg selv uten politisk inngripen er en utopi som er dømt til å mislykkes, ifølge Polanyi. I denne boken forklarer han hvorfor.
Den liberale utopi er høyaktuell i en tid med finanskrise og gjeldskrise i den vestlige verden, og der politiske autoritære bevegelser er i vekst mange steder. Times Literary Supplement kåret boken til en av verdens 100 mest innflytelsesrike bøker siden 1945. Boken har et nyskrevet forord av professor Lars Mjøset.
I flere tiår har diskusjonen om "det liberale" stått sentralt i politisk debatt, mens ordet "stat" langt på vei er blitt oppfattet som frihetens motsats, og har forsvunnet fra diskusjonen. Idéhistorikeren Quentin Skinner viser hvordan statsbegrepet har endret seg over tid. Med perspektiv fra Machiavelli til Obama presenterer Skinner en nyskapende fortelling om statens hamskifter. Boka inneholder et essay om statens begrepshistorie som ikke tidligere har vært publisert for et bredt publikum, samt et essay om revolusjonen i England på 1600-tallet. Et intervju med Skinner om hva politisk frihet er tydeliggjør hans kritikk av liberalismen. Denne boka viser Quentin Skinners relevans for vår tid og politiske debatter akkurat nå. Utvalget sikter mot en lettfattelig inngang til et av de viktigste politiske forfatterskapene i vår samtid.
Utsolgt fra forlaget - kommer ikke i nytt opplag.
