Forlaget holder sommerstengt fra 4. juli til 4. august. Det sendes ikke ut bøker i denne perioden.
Du slipper å betale frakt når du bestiller fra oss.
-
Marta Breen
I Feministisk veggkalender 2025 presenterer feminist og forfatter Marta Breen 12 feministiske forbilder, med et inspirerende sitat. Kalenderen er vakkert illustrert og designet av Tiril Valeur
Feministisk veggkalender 2026 er en hyllest til sterke kvinners bidrag og kamp for likestilling. Dette er gaven til feminister i alle aldre – og en gave som vil bli verdsatt gjennom hele året! Årets kalender ble en bestselger, så vær rask med å sikre deg 2026-kalenderen!
Spesifikasjoner:
- Praktisk liggende A4-format, hengende som A3 (29,7 x 42 cm)
- Spiralbinding som gjør den lett å bla i
- Store ruter i kalendarium med plass til å notere avtaler og hendelser
- Norske helligdager
- Ukenummer
- Trykket på matt, fint papirI salg fra ultimo september 2025.
-
Mariken Lauvstad
Norsk kulturliv er i krise. Offentlige bevilgninger kuttes, kulturjournalistikken bygges ned, og populistiske krefter skaper et kunstfiendtlig klima, der kunst stemples som noe elitistisk, dyrt og latterlig.
I denne pamfletten analyserer forfatter Mariken Lauvstad ulike kulturdebatter, som trusselen om nedlegging av Oslo Nye Teater, Sløseriombudsmannens innflytelse på den offentlige samtalen om kunst – og TV 2s omdiskuterte slagord «Mindre smal kunstfilm – mer av det du egentlig vil se». Forfatteren viser hvordan ideen om kunstens samfunnsbyggende kraft er langt mer fremmed i dag enn den var da norsk kulturpolitikk ble utmeislet etter andre verdenskrig.
Nå, når ytre høyre truer det frie samfunnet, trenger vi kunsten som frirom, som arena for kritikk, estetikk og fellesskap, mer enn noen gang, skriver forfatteren. Demokratiet tar skade hvis vi ikke tar kampen for kunsten.UTKOMMER ULTIMO AUGUST.
Les forordet i boka her!
-
Øyvind Strømmen
I land etter land i Europa normaliseres ytre høyre, mener forfatter Øyvind Strømmen. De siste tiårene har ideer som en gang ble sett på som ekstreme, gradvis funnet veien inn i den etablerte politikken.
Lengsel etter en påstått gylden fortid er en vesentlig del av høyreradikalismens retorikk. Dette kobles til forestillinger om nasjonens forfall og frykt for innvandrere og for samfunnsendringer. Denne angstens logikk er drevet frem av misnøye, økonomisk usikkerhet og kulturelle konflikter.
I HAT – fortellinger om ytre høyre reiser Strømmen gjennom Europa for å forstå denne utviklingen. Fra Berlin til Bratislava, fra Flandern til Lisboa snakker han med forskere, aktivister og vanlige mennesker om hvordan ytre høyre har vokst seg sterkere. Han besøker steder der vold og terror har rammet, og han undersøker hvordan radikalisering skjer både på gata og på internett.
UTKOMMER ULTIMO JULI
- Last ned høyoppløst omslag
- Forfatterportrett
-
Annabelle Hirsch
Hulemalerier, et metall-korsett, en glassdildo fra 1500-tallet, en Singer-symaskin, Greta Garbos kulepenn, Chanel no. 5, støvsugeren, p-pillen og mobiltelefonen: Hva har disse tingene til felles? De forteller alle om kvinners historie.
Forfatter Annabelle Hirsch har hatt stor internasjonal suksess med Kvinneting. Ved å portrettere gjenstander fra hverdagsliv, mote, medisin og kunst forteller hun om kvinners liv, frihetskamp og kreativitet gjennom tidene.
Noen objekter vitner om nytelse og opprør, andre om undertrykkelse og samfunnets normer. Med varme, nysgjerrighet og et skarpt blikk formidler Hirsch en historie som ofte har blitt oversett. Gjenstandene hun beskriver, bærer alle på en unik og overraskende fortelling – og slik ser vi verden med et nytt blikk.
Feminist og forfatter Susanne Kaluza bringer historien om tingene hjem til Norge ved å presentere to gjenstander fra norsk kvinnehistorie.Oversatt av Eivind Lilleskjæret.
UTKOMMER MEDIO SEPTEMBER.
Les et utdrag bra boka her! -
Solveig Mork Holmøyvik
Solveig Mork Holmøyvik var ei sint lita jente som vaks opp til å bli ei veloppdratt kvinne. Så vart ho mor og forstod at sinnet berre hadde lege i dvale. Når det no hadde vakna til live: Korleis skulle ho handtere det? Måtte sinnet temjast, eller kunne det gå an å bli ven med det?
Ro deg ned! Om kvinner, sinne og solidaritet er forfattarens reise i sitt eige raseri. Samstundes undersøker ho temaet frå mange synsvinklar: psykologisk, politisk, kulturelt og biologisk.Kvifor blir vi sinte? Er det framleis slik at vi toler mindre sinne frå kvinner enn frå menn, til og med når sinne er heilt på sin plass? Og korleis har sinte kvinner blitt oppfatta gjennom historia, frå krigande valkyrjer til høglydte feministar i 1970-åra?
Boka ser kritisk på sinne som maktmiddel, men er også ei hyllest til sunt sinne. Ho er skriven i solidaritet med dei kvinnene som ikkje torde å seie ifrå – og med dei som aldri roa seg ned, og som difor har fått noko til å skje.
-
Roman Krznaric
Kunnskap om historien kan hjelpe oss i møte med dagens politiske problemer, mener den kjente filosofen og forfatteren Roman Krznaric. Fortidens erfaringer kan bidra til å løse utfordringer som vannmangel, økende ulikhet eller farene ved genmanipulering.
Krznaric viser hvordan tidligere tiders nasjoner og imperier har overlevd kriser og endringer. Historien kan gi oss et nytt syn på fremtiden – og slik styrke troen på demokratiet og forhindre økologisk kollaps. Det er mulig å løse vår tids problemer bare vi organiserer oss, samarbeider og hjelper hverandre.
Historie for fremtiden er en bok som inspirerer og gir håp.
Oversatt av Rune Moen.
Last ned høyoppløst omslag
Last ned høyoppløst forfatterbilde – foto: Kate Raworth -
Marit Beate Kasin
NOMINERT TIL BRAGEPRISEN
Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt? Leseren blir med forfatter Marit Beate Kasin til fjells og observerer hvordan hyttebygging, alpinanlegg og veier fortrenger villreinen fra dens områder. Det er snart ikke noe villmark eller naturskog igjen i Norge. Selv om man har lovfestet skogens unike artsmangfold, hugges de verneverdige trærne ned, og antallet rovdyr holdes på et kritisk lavt nivå.
Vårt overforbruk av naturressurser har ført oss inn i klimakrisen, som vi nå forsøker å løse ved å bygge vindkraftanlegg. Slik raserer vi uberørte områder. Naturparadokset er en vandring i interessemotsetninger og truet natur. Forfatteren avdekker gapet mellom intensjoner og praksis.
Er det mulig å restaurere tapt natur? Kasins rørende møte med fjellrevvalpene viser at den tidligere utrydningstruete arten nå er tilbake i norsk fauna.
-
Ina Libak og Sigbjørn Johnsen
I en tid med store politiske utfordringer trenger vi sterkere samhold på tvers av generasjoner. I denne boka skriver tidligere AUF-leder Ina Libak og Ap-politiker Sigbjørn Johnsen om viktigheten av den såkalte generasjonskontrakten.
De to forfatterne møttes første gang i 1989. Berlinmuren hadde nettopp falt, og man så med optimisme på framtida, da Ina bare noen uker gammel ble lagt i armene på vennen Sigbjørn. I 2022 fødte Ina en datter, mens bombene falt over Ukraina og det igjen er krig på vårt kontinent.
Generasjonene må stille opp for hverandre for å gi barn en trygg oppvekst, slik at de som voksne finner sin plass i arbeidslivet, betaler skatt og forsørger de eldre som finansierte velferdsstaten før dem. Generasjonskontrakten handler også om omsorgen på et bestemorsfang og tilhørigheten til en flokk – disse små og store fellesskapene som er selve grunnmuren i et trygt og velfungerende samfunn.
-
Nik. Brandal
Arbeiderbevegelsen har historisk vært den viktigste drivkraften for fremskritt og utvikling i det norske samfunnet. Men hva skjer når solidaritet møter individualisering, og friheten må forsvares på nye arenaer? Hvem er arbeiderklassen i vår tid, og hva skal fagbevegelsen være?
Dette er historien om hvordan arbeiderbevegelsen og LO de siste 25 årene har kjempet for sine kjerneverdier, samtidig som de har måttet fornye seg for å møte et samfunn i rask endring. EØS-utvidelsen østover, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, globalisert økonomi og plattformselskaper – alt dette har på ulike måter preget fagbevegelsens arbeidsmåter og handlingsrom.
Forfatter Nik. Brandal belyser hvordan LO i møte med disse utfordringene har forsøkt å forene gamle idealer med nye realiteter og holdt fast på det faglig-politiske samarbeidet. Samtidig som organisasjonen har vært i kontinuerlig endring, er LO fortsatt avgjørende for at vi i Norge har et regulert arbeidsliv og velferd for alle.
Les et utdrag bra boka her! -
Trine Østereng
Noreg har aldri hatt så mange milliardærar som no. Samtidig er køane utanfor landets matsentralar lengre enn nokon gong. Dei økonomiske forskjellane mellom folk er aukande. Kva gjer det med samfunnet?
Skeiv fordeling av rikdom og makt påverkar oss alle, uansett kor mykje pengar vi har, viser forfattar Trine Østereng i denne boka. Jo større lommebok, jo betre helse har vi. Privatøkonomien påverkar også sjansane våre til å få barn, utdanning og trygge bustadar. Aukande forskjellar fører til mindre tillit og trivsel, polarisering og uro – og demokratiet vårt tar skade.
Lar vi rikdommen vekse ukontrollert, klarer vi ikkje å bekjempe fattigdom. Det vil kunne true noko av det beste med Noreg, nemleg små forskjellar mellom folk og trygg velferd.Les forordet til boka her!
UTGIS PRIMO MAI.
Last ned høyoppløst forfatterbilde.
-
Dag Herbjørnsrud
Smarttelefoner, klima, innvandring, internett, lykke, overflod, globalisering – dette er bare noen av temaene sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen har debattert i norsk offentlighet de siste 30 årene.
I Gå inn i din tid samtaler han med sin tidligere student, idéhistoriker Dag Herbjørnsrud. De drøfter vår tids brennbare spørsmål på fem ulike steder som har betydd mye for Hylland Eriksen, før blikket vendes mot 2020-tallet. Her får vi avslørende detaljer fra innsiden av den anarkistiske «Gateavisa»-redaksjonen. Og nye perspektiver på 22. juli, Facebook, olje, mangfold, rasisme og Oddvar Brå. Før samtalene vender seg mot Kina, klima og kunstig intelligens (AI).
Samtalene utvikler seg i takt med vår omskiftelige samtid og synliggjør en rød tråd i akademikeren og forfatterens mangfoldige liv og virke. Thomas Hylland Eriksen gikk bort i 2024.
Les et utdrag fra boka her! -
Thea Joramo Lysne og Ida Helene Rosenqvist
Hvem bestemmer om skattene skal kuttes eller økes? Hvordan protestere mot en kommende lovendring? Og hvilken makt har egentlig statsministeren?
Denne boken beskriver det norske demokratiets byggesteiner og gir deg svar på hvilke virkemidler som finnes for å påvirke politiske beslutninger. Demokratiet i Norge er et velsmurt maskineri, hvor makten er delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolen, og oppgaver er fordelt mellom stat, fylkeskommune og kommune. Samtidig kan det være krevende å finne frem i mylderet av saksfelt og partier, påvirkningskanaler og organer.
Forfatterne Thea Joramo Lysne og Ida Helene Rosenqvist viser gjennom intervjuer, historiske anekdoter og relevante eksempler hvordan vi alle kan bruke vår påvirkningsmakt og ytringsfrihet. Når demokratier verden over er i tilbakegang, er det viktig å minne om at «makta er vår»!
-
Emma Holten
Økonomiens språk er overalt. Politikere, ledere og økonomer sier ofte at «det har vi ikke råd til» eller hevder at noe «ikke lønner seg». Men hva som har en verdi, er ikke alltid lett å måle, spesielt ikke verdien av omsorg.
Forfatter og feminist Emma Holten viser at økonomiens språk helt fra opplysningstiden har oversett kvinner og deres omsorgsarbeid. Denne økonomiske forståelsen former også politikken i vår tid: Verdien av både lønnet og ulønnet omsorg, som å føde og oppdra barn, pleie syke – eller ta vare på venner og kollegaer, blir ikke regnet med eller vurderes som et tapsprosjekt.
Dette forklarer hvordan økonomien kan vokse, samtidig som vi får det dårligere som mennesker, hevder Holten. Underskudd viser frem de viktige verdiene i samfunnet, som ikke har en pris – og som er uvurderlige for oss alle.
Emma Holtens bok har solgt i nærmere 40 000 eksemplarer i Danmark og utgis nå i en rekke land.
Oversatt av Lars Nygaard.
Les forordet til boka her!UTGIS I JANUAR
-
Linn Stalsberg
Krig er forakt for liv. Det å vinne en krig betyr å ødelegge flest mulig mennesker, hus og infrastruktur hos fienden. Vil vi få slutt på all krig, må vi begynne å snakke om krigens realiteter og lære om alle dem som har kjempet fredens sak, skriver Linn Stalsberg i denne boken.
Kampen for fred kan ta utgangspunkt i religion, ideologi eller en politisk retning. Viktige virkemidler er pasifisme, ikkevold og militærnekt. Hva vet vi egentlig om de store ideene bak fredsarbeid? Hvor mange av de modige personene som nektet å krige, og som ble straffet for dette, kjenner vi egentlig til?
Den voldsomme militariseringen i vår tid finner sted midt i en stor klima- og naturkrise. Det er knapt noe som er så ødeleggende for jordkloden som våpenindustrien. Både arbeider- og kvinnebevegelsen har tradisjonelt kjempet fredens sak. I dag må fredsbevegelsen også alliere seg med miljøbevegelsen, i kampen for alt levende. Fred er å skape.
-
Marit Beate Kasin
NOMINERT TIL BRAGEPRISEN
Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt? Leseren blir med forfatter Marit Beate Kasin til fjells og observerer hvordan hyttebygging, alpinanlegg og veier fortrenger villreinen fra dens områder. Det er snart ikke noe villmark eller naturskog igjen i Norge. Selv om man har lovfestet skogens unike artsmangfold, hugges de verneverdige trærne ned, og antallet rovdyr holdes på et kritisk lavt nivå.
Vårt overforbruk av naturressurser har ført oss inn i klimakrisen, som vi nå forsøker å løse ved å bygge vindkraftanlegg. Slik raserer vi uberørte områder. Naturparadokset er en vandring i interessemotsetninger og truet natur. Forfatteren avdekker gapet mellom intensjoner og praksis.
Er det mulig å restaurere tapt natur? Kasins rørende møte med fjellrevvalpene viser at den tidligere utrydningstruete arten nå er tilbake i norsk fauna.
-
Jonas Bals
9. april 1940 ble Norge okkupert av Nazi-Tyskland. Hva gjorde norske antifascister i dagene og årene som fulgte? Hvordan organiserte lærere, arbeidere, prester og andre grupper motstanden mot nazistenes terrorstat? I eksil og i fangenskap la nordmenn planer for et samfunn etter krigen uten undertrykkelse og rasisme. Men det de kjempet imot døde ikke med Mussolini og Hitler: I land som Spania og Portugal levde diktaturene videre, i Sør-Afrika var det apartheidstyre og i koloniene fortsatte volden i mange år til.
Den høyreekstreme terroren vendte tilbake i 1970-årenes Europa, sammen med nye former for fremmedfrykt. Det ble møtt av en rik, antirasistisk motkultur som vokste fram, med massemønstringer, organisering og en kamp om det offentlige rommet. I 1990-årene sloss antifascister og innvandrerungdom med nynazister i mange norske byer, noe forfatter Jonas Bals opplevde på nært hold.
De siste årene har ytre høyre vunnet fram i mange land, med katastrofale følger for blant annet palestinerne og ukrainerne. For fascister er frykt, vold og krig ikke bare et middel, men også et mål i seg selv. Hvordan kan vi bekjempe vår tids fascisme, og er det noe å lære av historien?
Kampen fortsetter – mot rasisme og fascisme 1940 til i dag er en frittstående oppfølger til Våre kamper – mot rasisme og fascisme 1865–1940 (2023).
I salg fra 23. oktober. -
Marta Breen
I Feministisk veggkalender 2025 presenterer feminist og forfatter Marta Breen 12 feministiske forbilder, med et inspirerende sitat. Kalenderen er vakkert illustrert og designet av Johanne Hjorthol.
Feministisk veggkalender 2025 er en hyllest til sterke kvinners bidrag og kamp for likestilling. Dette er gaven til feminister i alle aldre – og en gave som vil bli verdsatt gjennom hele året! Årets kalender ble en bestselger, så vær rask med å sikre deg 2025-kalenderen!
Spesifikasjoner:
- Praktisk liggende A4-format, hengende som A3 (29,7 x 42 cm)
- Spiralbinding som gjør den lett å bla i
- Store ruter i kalendarium med plass til å notere avtaler og hendelser
- Norske helligdager
- Ukenummer
- Trykket på matt, fint papirI salg fra ultimo september 2024.
-
Solveig Mork Holmøyvik
Solveig Mork Holmøyvik var ei sint lita jente som vaks opp til å bli ei veloppdratt kvinne. Så vart ho mor og forstod at sinnet berre hadde lege i dvale. Når det no hadde vakna til live: Korleis skulle ho handtere det? Måtte sinnet temjast, eller kunne det gå an å bli ven med det?
Ro deg ned! Om kvinner, sinne og solidaritet er forfattarens reise i sitt eige raseri. Samstundes undersøker ho temaet frå mange synsvinklar: psykologisk, politisk, kulturelt og biologisk.Kvifor blir vi sinte? Er det framleis slik at vi toler mindre sinne frå kvinner enn frå menn, til og med når sinne er heilt på sin plass? Og korleis har sinte kvinner blitt oppfatta gjennom historia, frå krigande valkyrjer til høglydte feministar i 1970-åra?
Boka ser kritisk på sinne som maktmiddel, men er også ei hyllest til sunt sinne. Ho er skriven i solidaritet med dei kvinnene som ikkje torde å seie ifrå – og med dei som aldri roa seg ned, og som difor har fått noko til å skje.
Les forordet i boka her! -
Vidar Eriksen og Per Flakstad
En gang i tiden hadde vanlige arbeidsfolk verken stemmerett eller en lønn å leve av – og arbeidsgiveren styrte med jernhånd. I dag har de fleste arbeidstakere i Norge sykelønn, fem ukers ferie, pensjon, regulert arbeidstid og tarifflønn. Men disse rettighetene har ikke kommet av seg selv. I denne tegnede fortellingen møter du dem som ble banket opp av politiet, hun som snek seg forbi bevæpnede vakter for å holde appell, og han som ofret livet i kampen for fagbevegelsen.
Med humor, original strek og et skråblikk på historien presenterer Vidar Eriksen og Per Flakstad arbeiderbevegelsens historie i Norge på 1-2-3. Her kan du lese om dramatiske hendelser som Fyrstikkarbeiderstreiken, Menstadslaget og Kings Bay-ulykken. Og om viktige seire som innføringen av Hovedavtalen, også kalt arbeidslivets grunnlov – og om Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering.
Rettigheter som møysommelig er bygget opp, kan raskt rives ned. Denne fortellingen handler om at vi må fortsette å kjempe for likeverd og et rettferdig arbeidsliv.
Utkommer medio oktober.
Last ned høyoppløst omslag
Last ned høyoppløst forfatterbilde – foto Per Flakstad -
Andreas Tharaldsen
Vi lever i en kultur med stor interesse for mat og drikke. Aviser og sosiale medier bugner over av restauranttips, vinanmeldelser og oppskrifter. Samtidig har noe hendt: Kelneren har mistet status og lønn. Og hva skjedde med yrkesstoltheten i serveringsbransjen?
Bli med forfatter Andreas Tharaldsen bak fasaden på luksushoteller, michelinrestauranter – og nabolagskafeen. Dette er en fortelling om hvordan den moderne restauranten oppsto, om snobbete servitører, champagnesosialisme, hverdagsslit og arbeiderkamp. Hvordan kunne servitøren, som var stjernen i restauranten, bli en lavtlønnet stumtjener i skyggen av kokken?
Hvis kelneren er tatt av dage, hvem står bak? Boka er et manifest for å gjenreise kelnerens ære og et litterært forsvar for håndverket.
Les prologen i boka her!
Last ned høyoppløst forfatterportrett Foto: Sissel M. Rasmussen
-
Trond Gram
Poteten, som en gang hadde fast plass i kostholdet vårt, er stadig sjeldnere å se på norske middagstallerkener. På 1950-tallet spiste vi nordmenn fem ganger så mye potet som vi gjør i dag. Den gangen dro norske barn på potetferie, nå er det pita og pasta som gjelder.
Poteten har vært en av de viktigste matplantene i Norge gjennom de siste 250 årene. Ivrige potetprester misjonerte for å få en skeptisk, men sulten befolkning til å dyrke den lille knollen, og den ble avgjørende for å holde liv i både husmenn og arbeidere. Men ikke bare bedre folkehelse, også spritproduksjon og fyll fulgte med poteten. Historien om poteten handler om matauk og landbruk, om folkevekst og bosettingsmønstre, om industri og næringsliv, om kultur, politikk og tradisjon.
Les forordet til boka her!
Last ned høyoppløst omslag -
Roman Krznaric
Kunnskap om historien kan hjelpe oss i møte med dagens politiske problemer, mener den kjente filosofen og forfatteren Roman Krznaric. Fortidens erfaringer kan bidra til å løse utfordringer som vannmangel, økende ulikhet eller farene ved genmanipulering.
Krznaric viser hvordan tidligere tiders nasjoner og imperier har overlevd kriser og endringer. Historien kan gi oss et nytt syn på fremtiden – og slik styrke troen på demokratiet og forhindre økologisk kollaps. Det er mulig å løse vår tids problemer bare vi organiserer oss, samarbeider og hjelper hverandre.
Historie for fremtiden er en bok som inspirerer og gir håp.
Oversatt av Rune Moen.
Les forordet i boka her!
Last ned høyoppløst omslag
Last ned høyoppløst forfatterbilde – foto: Kate Raworth -
Sylo Taraku
Krigen i Ukraina er den største i Europa etter andre verdenskrig. Fra 1990 og frem til i dag har vi hatt flere blodige kriger på kontinentet vårt, med etnisk rensning, massakrer og flyktningkriser. Forfatter Sylo Taraku viser hvordan disse krigene kan sees som en følge av oppløsningen av Jugoslavia og Sovjetunionen og de store omveltningene som fulgte i kjølvannet av dette.
Taraku flyktet selv fra krigen i Kosovo og kom til Norge tidlig i 1990-årene. Han deler sin kunnskap og sine refleksjoner om både krigenes årsaker og de langsiktige konsekvensene. Forfatteren tar oss med til det tidligere Jugoslavia, Tsjetsjenia, Georgia og Ukraina. Hvordan kunne mennesker som levde sammen og hadde så mye til felles, bli fiender og angripe hverandre? De massive forbrytelsene som rammet sivilbefolkningen, må ikke blir glemt.
Vi trenger mer innsikt i Europas uløste grensekonflikter – slik at Ukraina-krigen bli den siste på vårt kontinent.
Les forordet i boka her! -
Anne Bitsch og Merete Røsvik (red.)
Mange forfattere baserer sine bøker på virkelige hendelser. Noen tar utgangspunkt i egen familie eller egne opplevelser, mens andre intervjuer nålevende mennesker og får tilgang til private arkiver. Hvordan forvalter de historiene de blir fortalt og tilliten de blir vist?
I Mellom menneske og manus diskuteres følelser og dilemmaer som kan oppstå i møte med kilder, hvilke etiske overveielser forfatterne gjorde seg underveis i skrivingen og hvilke metodiske verktøy de benyttet seg av. For hvilke problemstillinger aktualiseres når man skriver en reiseskildring fra en fremmed kultur, biografi om et veldig kort liv eller personlige dikt om rasisme?
I denne antologien kan du lese 11 anerkjente forfattere som skriver om følelser, etikk og metode i litteraturen. Tekstene gir unike innblikk i hva som har skjedd i kulissene før bøkene deres utkom og ble viktige verk i offentligheten.
Boka har bidrag fra Anne Bitsch, Terje Emberland, Shazia Majid, Katrine Nedrejord, Olaug Nilssen, Yohan Shanmugaratnam, Simen Sætre, Espen Søbye, Line Ørnes Søndegaard, Brynjulf Jung Tjønn og Demian Vitanza. Forord av redaktørene Anne Bitsch og Merete Røsvik.
- Last ned høyoppløst bokomslag
- Bilde av Anne Bitsch, foto: Siw Pessar
Bilde av Merete Røsvik, foto: Ilja Hendel
-
Helle Cecilie Palmer
Den ene dagen var Helle Cecilie Palmers yngste datter, Aurora, en helt vanlig fem måneder gammel baby. Den neste dagen lå hun i koma, livstruende syk, tilkoblet respirator. Familien fikk henne aldri tilbake, ikke sånn som hun var før. I stedet fikk de et annet barn, et annerledes barn, som de måtte bli kjent med på nytt. De fikk et annet liv enn de hadde planlagt.
Dette er fortellingen om Helles liv som mor til et barn med store funksjonsnedsettelser – og det er historien om Aurora. Boka skildrer hverdagen til familien på fem. Den handler om hvordan det er å kjempe for barna sine – og hvordan velferdsstaten ofte kommer til kort.
Men det er også en fortelling om hva samfunnet bidrar med, om verdien av å være annerledes – og om kjærlighet.
Les forordet i boka her!
