-
Linn Stalsberg
Krig er forakt for liv. Det å vinne en krig betyr å ødelegge flest mulig mennesker, hus og infrastruktur hos fienden. Vil vi få slutt på all krig, må vi begynne å snakke om krigens realiteter og lære om alle dem som har kjempet fredens sak, skriver Linn Stalsberg i denne boken.
Kampen for fred kan ta utgangspunkt i religion, ideologi eller en politisk retning. Viktige virkemidler er pasifisme, ikkevold og militærnekt. Hva vet vi egentlig om de store ideene bak fredsarbeid? Hvor mange av de modige personene som nektet å krige, og som ble straffet for dette, kjenner vi egentlig til?
Den voldsomme militariseringen i vår tid finner sted midt i en stor klima- og naturkrise. Det er knapt noe som er så ødeleggende for jordkloden som våpenindustrien. Både arbeider- og kvinnebevegelsen har tradisjonelt kjempet fredens sak. I dag må fredsbevegelsen også alliere seg med miljøbevegelsen, i kampen for alt levende. Fred er å skape.
-
Marit Beate Kasin
NOMINERT TIL BRAGEPRISEN
Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt? Leseren blir med forfatter Marit Beate Kasin til fjells og observerer hvordan hyttebygging, alpinanlegg og veier fortrenger villreinen fra dens områder. Det er snart ikke noe villmark eller naturskog igjen i Norge. Selv om man har lovfestet skogens unike artsmangfold, hugges de verneverdige trærne ned, og antallet rovdyr holdes på et kritisk lavt nivå.
Vårt overforbruk av naturressurser har ført oss inn i klimakrisen, som vi nå forsøker å løse ved å bygge vindkraftanlegg. Slik raserer vi uberørte områder. Naturparadokset er en vandring i interessemotsetninger og truet natur. Forfatteren avdekker gapet mellom intensjoner og praksis.
Er det mulig å restaurere tapt natur? Kasins rørende møte med fjellrevvalpene viser at den tidligere utrydningstruete arten nå er tilbake i norsk fauna.
-
Jonas Bals
9. april 1940 ble Norge okkupert av Nazi-Tyskland. Hva gjorde norske antifascister i dagene og årene som fulgte? Hvordan organiserte lærere, arbeidere, prester og andre grupper motstanden mot nazistenes terrorstat? I eksil og i fangenskap la nordmenn planer for et samfunn etter krigen uten undertrykkelse og rasisme. Men det de kjempet imot døde ikke med Mussolini og Hitler: I land som Spania og Portugal levde diktaturene videre, i Sør-Afrika var det apartheidstyre og i koloniene fortsatte volden i mange år til.
Den høyreekstreme terroren vendte tilbake i 1970-årenes Europa, sammen med nye former for fremmedfrykt. Det ble møtt av en rik, antirasistisk motkultur som vokste fram, med massemønstringer, organisering og en kamp om det offentlige rommet. I 1990-årene sloss antifascister og innvandrerungdom med nynazister i mange norske byer, noe forfatter Jonas Bals opplevde på nært hold.
De siste årene har ytre høyre vunnet fram i mange land, med katastrofale følger for blant annet palestinerne og ukrainerne. For fascister er frykt, vold og krig ikke bare et middel, men også et mål i seg selv. Hvordan kan vi bekjempe vår tids fascisme, og er det noe å lære av historien?
Kampen fortsetter – mot rasisme og fascisme 1940 til i dag er en frittstående oppfølger til Våre kamper – mot rasisme og fascisme 1865–1940 (2023).
I salg fra 23. oktober. -
Marta Breen
I Feministisk veggkalender 2025 presenterer feminist og forfatter Marta Breen 12 feministiske forbilder, med et inspirerende sitat. Kalenderen er vakkert illustrert og designet av Johanne Hjorthol.
Feministisk veggkalender 2025 er en hyllest til sterke kvinners bidrag og kamp for likestilling. Dette er gaven til feminister i alle aldre – og en gave som vil bli verdsatt gjennom hele året! Årets kalender ble en bestselger, så vær rask med å sikre deg 2025-kalenderen!
Spesifikasjoner:
- Praktisk liggende A4-format, hengende som A3 (29,7 x 42 cm)
- Spiralbinding som gjør den lett å bla i
- Store ruter i kalendarium med plass til å notere avtaler og hendelser
- Norske helligdager
- Ukenummer
- Trykket på matt, fint papirI salg fra ultimo september 2024.
-
Solveig Mork Holmøyvik
Solveig Mork Holmøyvik var ei sint lita jente som vaks opp til å bli ei veloppdratt kvinne. Så vart ho mor og forstod at sinnet berre hadde lege i dvale. Når det no hadde vakna til live: Korleis skulle ho handtere det? Måtte sinnet temjast, eller kunne det gå an å bli ven med det?
Ro deg ned! Om kvinner, sinne og solidaritet er forfattarens reise i sitt eige raseri. Samstundes undersøker ho temaet frå mange synsvinklar: psykologisk, politisk, kulturelt og biologisk.Kvifor blir vi sinte? Er det framleis slik at vi toler mindre sinne frå kvinner enn frå menn, til og med når sinne er heilt på sin plass? Og korleis har sinte kvinner blitt oppfatta gjennom historia, frå krigande valkyrjer til høglydte feministar i 1970-åra?
Boka ser kritisk på sinne som maktmiddel, men er også ei hyllest til sunt sinne. Ho er skriven i solidaritet med dei kvinnene som ikkje torde å seie ifrå – og med dei som aldri roa seg ned, og som difor har fått noko til å skje.
Les forordet i boka her! -
Vidar Eriksen og Per Flakstad
En gang i tiden hadde vanlige arbeidsfolk verken stemmerett eller en lønn å leve av – og arbeidsgiveren styrte med jernhånd. I dag har de fleste arbeidstakere i Norge sykelønn, fem ukers ferie, pensjon, regulert arbeidstid og tarifflønn. Men disse rettighetene har ikke kommet av seg selv. I denne tegnede fortellingen møter du dem som ble banket opp av politiet, hun som snek seg forbi bevæpnede vakter for å holde appell, og han som ofret livet i kampen for fagbevegelsen.
Med humor, original strek og et skråblikk på historien presenterer Vidar Eriksen og Per Flakstad arbeiderbevegelsens historie i Norge på 1-2-3. Her kan du lese om dramatiske hendelser som Fyrstikkarbeiderstreiken, Menstadslaget og Kings Bay-ulykken. Og om viktige seire som innføringen av Hovedavtalen, også kalt arbeidslivets grunnlov – og om Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering.
Rettigheter som møysommelig er bygget opp, kan raskt rives ned. Denne fortellingen handler om at vi må fortsette å kjempe for likeverd og et rettferdig arbeidsliv.
Utkommer medio oktober.
Last ned høyoppløst omslag
Last ned høyoppløst forfatterbilde – foto Per Flakstad -
Andreas Tharaldsen
Vi lever i en kultur med stor interesse for mat og drikke. Aviser og sosiale medier bugner over av restauranttips, vinanmeldelser og oppskrifter. Samtidig har noe hendt: Kelneren har mistet status og lønn. Og hva skjedde med yrkesstoltheten i serveringsbransjen?
Bli med forfatter Andreas Tharaldsen bak fasaden på luksushoteller, michelinrestauranter – og nabolagskafeen. Dette er en fortelling om hvordan den moderne restauranten oppsto, om snobbete servitører, champagnesosialisme, hverdagsslit og arbeiderkamp. Hvordan kunne servitøren, som var stjernen i restauranten, bli en lavtlønnet stumtjener i skyggen av kokken?
Hvis kelneren er tatt av dage, hvem står bak? Boka er et manifest for å gjenreise kelnerens ære og et litterært forsvar for håndverket.
Les prologen i boka her!
Last ned høyoppløst forfatterportrett Foto: Sissel M. Rasmussen
-
Trond Gram
Poteten, som en gang hadde fast plass i kostholdet vårt, er stadig sjeldnere å se på norske middagstallerkener. På 1950-tallet spiste vi nordmenn fem ganger så mye potet som vi gjør i dag. Den gangen dro norske barn på potetferie, nå er det pita og pasta som gjelder.
Poteten har vært en av de viktigste matplantene i Norge gjennom de siste 250 årene. Ivrige potetprester misjonerte for å få en skeptisk, men sulten befolkning til å dyrke den lille knollen, og den ble avgjørende for å holde liv i både husmenn og arbeidere. Men ikke bare bedre folkehelse, også spritproduksjon og fyll fulgte med poteten. Historien om poteten handler om matauk og landbruk, om folkevekst og bosettingsmønstre, om industri og næringsliv, om kultur, politikk og tradisjon.
Les forordet til boka her!
Utkommer medio september. -
Roman Krznaric
Kunnskap om historien kan hjelpe oss i møte med dagens politiske problemer, mener den kjente filosofen og forfatteren Roman Krznaric. Fortidens erfaringer kan bidra til å løse utfordringer som vannmangel, økende ulikhet eller farene ved genmanipulering.
Krznaric viser hvordan tidligere tiders nasjoner og imperier har overlevd kriser og endringer. Historien kan gi oss et nytt syn på fremtiden – og slik styrke troen på demokratiet og forhindre økologisk kollaps. Det er mulig å løse vår tids problemer bare vi organiserer oss, samarbeider og hjelper hverandre.
Historie for fremtiden er en bok som inspirerer og gir håp.
Oversatt av Rune Moen.
Les forordet i boka her!
Last ned høyoppløst omslag
Last ned høyoppløst forfatterbilde – foto: Kate Raworth -
Sylo Taraku
Krigen i Ukraina er den største i Europa etter andre verdenskrig. Fra 1990 og frem til i dag har vi hatt flere blodige kriger på kontinentet vårt, med etnisk rensning, massakrer og flyktningkriser. Forfatter Sylo Taraku viser hvordan disse krigene kan sees som en følge av oppløsningen av Jugoslavia og Sovjetunionen og de store omveltningene som fulgte i kjølvannet av dette.
Taraku flyktet selv fra krigen i Kosovo og kom til Norge tidlig i 1990-årene. Han deler sin kunnskap og sine refleksjoner om både krigenes årsaker og de langsiktige konsekvensene. Forfatteren tar oss med til det tidligere Jugoslavia, Tsjetsjenia, Georgia og Ukraina. Hvordan kunne mennesker som levde sammen og hadde så mye til felles, bli fiender og angripe hverandre? De massive forbrytelsene som rammet sivilbefolkningen, må ikke blir glemt.
Vi trenger mer innsikt i Europas uløste grensekonflikter – slik at Ukraina-krigen bli den siste på vårt kontinent.
Les forordet i boka her! -
Anne Bitsch og Merete Røsvik (red.)
Mange forfattere baserer sine bøker på virkelige hendelser. Noen tar utgangspunkt i egen familie eller egne opplevelser, mens andre intervjuer nålevende mennesker og får tilgang til private arkiver. Hvordan forvalter de historiene de blir fortalt og tilliten de blir vist?
I Mellom menneske og manus diskuteres følelser og dilemmaer som kan oppstå i møte med kilder, hvilke etiske overveielser forfatterne gjorde seg underveis i skrivingen og hvilke metodiske verktøy de benyttet seg av. For hvilke problemstillinger aktualiseres når man skriver en reiseskildring fra en fremmed kultur, biografi om et veldig kort liv eller personlige dikt om rasisme?
I denne antologien kan du lese 11 anerkjente forfattere som skriver om følelser, etikk og metode i litteraturen. Tekstene gir unike innblikk i hva som har skjedd i kulissene før bøkene deres utkom og ble viktige verk i offentligheten.
Boka har bidrag fra Anne Bitsch, Terje Emberland, Shazia Majid, Katrine Nedrejord, Olaug Nilssen, Yohan Shanmugaratnam, Simen Sætre, Espen Søbye, Line Ørnes Søndegaard, Brynjulf Jung Tjønn og Demian Vitanza. Forord av redaktørene Anne Bitsch og Merete Røsvik.
- Last ned høyoppløst bokomslag
- Bilde av Anne Bitsch, foto: Siw Pessar
Bilde av Merete Røsvik, foto: Ilja Hendel
-
Helle Cecilie Palmer
Den ene dagen var Helle Cecilie Palmers yngste datter, Aurora, en helt vanlig fem måneder gammel baby. Den neste dagen lå hun i koma, livstruende syk, tilkoblet respirator. Familien fikk henne aldri tilbake, ikke sånn som hun var før. I stedet fikk de et annet barn, et annerledes barn, som de måtte bli kjent med på nytt. De fikk et annet liv enn de hadde planlagt.
Dette er fortellingen om Helles liv som mor til et barn med store funksjonsnedsettelser – og det er historien om Aurora. Boka skildrer hverdagen til familien på fem. Den handler om hvordan det er å kjempe for barna sine – og hvordan velferdsstaten ofte kommer til kort.
Men det er også en fortelling om hva samfunnet bidrar med, om verdien av å være annerledes – og om kjærlighet.
Les forordet i boka her! -
Stian Bromark
Den moderne republikken Tyrkia er hundre år og landets historie er rik og fascinerende.
Tyrkia ble etablert på restene av det osmanske riket. Landets første statsminister Ataturk moderniserte landet, gjorde det mer vestlig orientert og begrenset religionens plass i samfunnet. Under dagens statsminister Erdoğan har islam de siste 20 årene igjen fått en politisk rolle, og landet blir stadig mer autoritært. Tyrkia framstår som et splittet land der ulike krefter kjemper om makten.
Istanbul har både en asiatisk og en europeisk del, og byen er utgangspunkt for forfatter Stian Bromarks spennende og aktuelle bok fra et land som har vært og er så viktig for europeisk politikk, kultur og økonomi.
-
Marius Timmann Mjaaland, Thomas Hylland Eriksen, Dag O. Hessen (red.)
Menneskets påvirkning på klima, atmosfære og natur er blitt så dyptgripende at vi har gått inn i en ny epoke i jordas historie, som kalles antropocen – menneskets tidsalder.
Menneskelig aktivitet fører til endringer som får store konsekvenser for livet på kloden, ikke minst for oss selv, og med ringvirkninger langt frem i tid. Tidligere var det et mål å kontrollere og utnytte naturen. Nå må vi lære oss å leve i naturen på en ny måte. Dette får også konsekvenser for måten vi tenker om mennesket og vår plass i økologien på.
I denne antologien forklarer forskere fra ulike fag den nye sammenhengen mellom menneske og natur som kjennetegner antropocen. De viser hvor viktig tverrfaglig samarbeid er for å forstå menneskets rolle i den nye situasjonen, og for å bidra til bærekraftige løsninger.
Bidragsytere i alfabetisk rekkefølge: Thomas Hylland Eriksen, Gunnar Gjermundsen, Mette Halskov Hansen, Christian Palacios Haugestad, Dag Hessen, Nina Hoel, Laura Hultberg, Simone Kotva, Ole Jacob Madsen Marius Timmann Mjaaland, Christina Nadeau, Karine Nyborg, Trude Storelvmo, Arne Johan Vetlesen
- Last ned høyoppløst bokomslag
- Bilde av Marius Timmann Mjaaland, foto: Selnes UiO
- Bilde av Thomas Hylland Eriksen, foto: UiO
- Bilde av Dag O. Hessen, foto: Tor G. Stenersen
-
Hege Hellvik
Hege Hellvik var i 30-årene og småbarnsmor i en krevende jobb da hun var nær ved å kollapse. Tankene kvernet rundt arbeidet natt og dag – til kroppen sa stopp.
40 prosent av norske arbeidstakere opplever at arbeidsdagen er preget av stress. Mange blir utmattet, fysisk og psykisk, og har negative følelser knyttet til jobben sin. Likevel er mantraet at vi må jobbe enda mer for å ha råd til fremtidens velferd.
Hege Hellvik innså at noe grunnleggende måtte forandres i livet hennes. Hun ville jobbe sunnere, bedre og ikke minst mindre. Men er det mulig å kjempe for en sterk velferdsstat og kollektive løsninger – og samtidig velge å tilbringe færre timer på jobb? For å ta vare på oss selv, hverandre og kloden vi lever på trenger vi et mer bærekraftig arbeidsliv, fastslår forfatteren. Hun undersøker hva vi selv kan gjøre for å bruke mindre tid på lønnsarbeid og hvilke grep arbeidsplassen kan ta. Og ikke minst: Hvordan kan samfunnet og arbeidslivet endres – slik at vi kan jobbe mindre og leve mer?
Les forordet i boka her! -
Kim Arne Hammerstad
Spørsmål om habilitet, solbrilletyveri, juks med pendlerboliger og daytrading i statsministerboligen – aldri før har det vært flere skandaler i norsk politikk enn det er nå.
Er dagens norske politikere mer skruppelløse enn generasjonene før dem? Hvordan klarer de stadig å havne i nye skandaler? Er det noen partier som utmerker seg som de mest skandaløse? Og hvordan påvirker skandalene demokratiet vårt?
Forfatter Kim Arne Hammerstad har dykket ned i gamle og nye politiske skandaler, for å trekke lærdom av de sakene politikerne helst vil at vi skal glemme. Politiske Skandaler er en viktig og underholdende bok om norsk politikk på sitt mørkeste og skitneste.
Dette er en oppdatert utgave med ferske saker, fordi politikernes overtramp ikke ser ut til å ha noen ende.
-
Linn Stalsberg
Krig er forakt for liv. Det å vinne en krig betyr å ødelegge flest mulig mennesker, hus og infrastruktur hos fienden. Vil vi få slutt på all krig, må vi begynne å snakke om krigens realiteter og lære om alle dem som har kjempet fredens sak, skriver Linn Stalsberg i denne boken.
Kampen for fred kan ta utgangspunkt i religion, ideologi eller en politisk retning. Viktige virkemidler er pasifisme, ikkevold og militærnekt. Hva vet vi egentlig om de store ideene bak fredsarbeid? Hvor mange av de modige personene som nektet å krige, og som ble straffet for dette, kjenner vi egentlig til?
Den voldsomme militariseringen i vår tid finner sted midt i en stor klima- og naturkrise. Det er knapt noe som er så ødeleggende for jordkloden som våpenindustrien. Både arbeider- og kvinnebevegelsen har tradisjonelt kjempet fredens sak. I dag må fredsbevegelsen også alliere seg med miljøbevegelsen, i kampen for alt levende. Fred er å skape.
-
Marta Breen
Hvor er de gode sitatene når du trenger dem? Hvem kan sette skapet på plass med bevingede ord eller si sannheten med snert? Feminist og forfatter Marta Breen har over mange år samlet på sitater fra forfattere, kunstnere, aktivister og politikere – og disse er nå samlet i boka Får jeg ikke danse, er det ikke min revolusjon – og andre feministiske sitater.
Her er sitater til inspirasjon, som når professor og kvinneaktivist Berit Ås sier: «Hvis du ikke er forut for din tid, kommer den aldri.» Og trenger du et spark bak for å gjøre verden til et bedre sted, så ta med deg disse ordene fra skuespiller Phyllis Diller: «Gå aldri sint til sengs. Bli heller oppe og slåss!» Av det mer poetiske slaget har vi forfatter Arundhati Roy: «En annen verden er ikke bare mulig – hun er på vei. På stille dager kan jeg høre pusten hennes.» En annen forfatter som får sagt det er Maren Uthaug, med dette klare budskapet. «Det er dårlig søstersolidaritet å fake orgasme.»
Her er sitater til å le av og til å bli inspirert av, her er bra damer som får sagt det på en god måte – så dette er den perfekte gavebok til deg selv eller andre!
Boken er gjennomillustrert av Johanne Hjorthol.
-
Kampen fortsetter er tittelen på Jonas Bals andre bind om kampen mot rasisme og fascisme. Boken kommer høsten 2024, boknettet får du allerede i vår nettbutikk. Begrenset opplag.
Boknettet er designet av Johanne Hjorthol som også har designet bokomslaget. Res Publicas boknett leveres av BOKHARI som bidrar til å skape arbeidsplasser for kvinner og menn, og skolegang til deres barn ved LAMS-skolen. Overskuddet fra Bokhari går i sin helhet til å støtte skolen.
-
Jonas Bals
Fascismen er tilbake som en politisk kraft, men det er også antifascismen. Hva var og hva er fascisme? Og hvordan kan den best bekjempes?
Forfatter Jonas Bals skriver om fascismens og rasismens røtter. Han skildrer kolonialismen, den amerikanske borgerkrigen og Ku Klux Klan, før han retter blikket mot Italia, Russland, Tyskland, Spania og Norge. Vi møter de unge arbeiderne som organiserte motstanden og som jagde fascistene vekk fra norske bygater, ledet av blant andre Einar Gerhardsen. Arbeiderbevegelsen utviklet i 1920- og 30-årene også en krisepolitikk for å demme opp for den sosiale nøden, og sammen med borgerlige antifascister styrket de oppslutningen om demokratiet. I 1936 dro mange nordmenn for å slåss mot fascismen i den spanske borgerkrigen. Da Hitler, Mussolini og Franco vant, ble det åpenbart at en ny verdenskrig var uunngåelig - og 9. april 1940 ble Norge okkupert av nazister.
Våre kamper er et nytt storverk av Jonas Bals, som gjør historien levende og relevant i en tid der fascismen igjen er på fremmarsj. -
June Holm og Vilde Bratland Hansen
Abort er en vanlig erfaring blant norske kvinner. Om lag 30 prosent tar abort i løpet av livet – i tillegg er spontanabort utbredt. Likevel er abort et tema som er underkommunisert og tabubelagt.
Da June Holm ble uønsket gravid og tok abort, følte hun på både ensomhet, skam og skyldfølelse. Da Vilde Bratland Hansen ville være en god støtte for en venninne som gjennomgikk en abort, fant hun ikke litteratur som kunne være til hjelp. De to forfatterne bestemte seg for å snakke med norske kvinner om hvordan de opplever både provosert abort og spontanabort. For noen er opplevelsen uproblematisk, mens andre synes valget er vanskelig – og noen står i en utfordrende livssituasjon. Kvinnene har ulike historier, men de fleste deler samme ønske: Vi må snakke mer om abort!
Forfatterne dokumenterer ulike abortprosesser og lar også helsepersonell komme til orde. Slik skaper Avbrutt – fortellinger om abort større forståelse og mer åpenhet om et viktig tema.
Blant kvinnene du møter i boka, som er åpne om sin erfaring med abort, er tidligere kickbokser Thea Næss, treningsinfluenser Stine Hartmann, livsstilsinfluenser Celina Karine Myhra og Karoline Myrland Karisaari, aktivist i organisasjonen Løvemammaene.
-
Tomt på lager
Marta Breen
I Feministisk veggkalender 2024 løfter Marta Breen frem tolv feministiske forbilder. Kalenderen er designet av Johanne Hjorthol.
-
Marta Breen
Feministisk kalender 2024 løfter frem høydepunkter fra feminismens historie med viktige merkedager for kvinnesaken, inspirerende sitater og med fokus på månedens feminist.
Marta Breen er redaktør for årets kalender og presenter her sine feministiske forbilder. Breen er forfatter og journalist og hun debuterte som forfatter i 2006 og har siden skrevet en rekke bøker om kvinner i kulturlivet, om kjønnsroller og feminisme. Blant utgivelsene er boka Kvinner i kamp som er utgitt i 28 land og diktantologien Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi, utgitt av Res Publica i 2023. Breen var også redaktør for Feministisk kalender 2021, 2022 og 2023.
-
Lisa Esohel Knudsen
«Woke» er et mye brukt ord i samfunnsdebatten. Opprinnelig var det et begrep som handlet om å være årvåken i møte med urettferdighet og rasisme, og mange bruker woke for å beskrive en positiv kraft i samfunnet. Men i dag benyttes ordet også som en negativ karakteristikk av såkalt lettkrenkede personer. Woke oppfattes som en trussel mot liberale verdier.
Forfatter Lisa Esohel Knudsen mener debatten om woke ofte blir tilspisset og lite konstruktiv. Derfor trekker hun linjene fra bruken av woke i 1930-årenes USA, til hvordan fenomenet forstås i vår tid. Forfatteren undersøker betydningen av begrepene kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk og hvordan de kommer til uttrykk i samfunnet. Hun spør om endringen i bruken av ordet woke, fra noe positivt til noe negativt, også kan handle om avvisning av antirasisme og ønsket om sosial endring.
-
Hanne Mauno
Marianne Borgen har vært en folkekjær ordfører i Oslo i åtte år. Gjennom et langt yrkesliv har hun kjempet for samfunnets sårbare, og særlig for barna. Vi kjenner henne som Mor Oslo – damen med det lune smilet, i Oslo-bunad og med stor omsorg for by og befolkning.
I Oslo-politikken har Marianne Borgen markert seg som en jordnær idealist, samtidig som hun ikke har gått av veien for politisk hestehandel. Hun overrasket mange da hun byttet bort Tøyens stolthet, Munchmuseet, mot det såkalte Tøyenløftet, en sosial områdesatsing med særlig vekt på barn og unge.
Marianne Borgen vokste opp i Groruddalen i en tid preget av ulikhet, men også av samhold. Velferdsstatens utvikling ble avgjørende for at drabantbyjenta klassereiste helt inn i Oslo rådhus.
Dette er et varmt portrett av en klok politiker og stor historieforteller. Og ikke minst er det en fin skildring av det samfunnet Marianne Borgen har virket i. Forfatter Hanne Mauno forteller historien om Marianne Borgen i samarbeid med Borgen selv.
