• Sylo Taraku

    Krigen i Ukraina er den største i Europa etter andre verdenskrig. Fra 1990 og frem til i dag har vi hatt flere blodige kriger på kontinentet vårt, med etnisk rensning, massakrer og flyktningkriser. Forfatter Sylo Taraku viser hvordan disse krigene kan sees som en følge av oppløsningen av Jugoslavia og  Sovjetunionen og de store omveltningene som fulgte i kjølvannet av dette.

    Taraku flyktet selv fra krigen i Kosovo og kom til Norge tidlig i 1990-årene. Han deler sin kunnskap og sine refleksjoner om både krigenes årsaker og de langsiktige konsekvensene. Forfatteren tar oss med til det tidligere Jugoslavia, Tsjetsjenia, Georgia og Ukraina. Hvordan kunne mennesker som levde sammen og hadde så mye til felles, bli fiender og angripe hverandre? De massive forbrytelsene som rammet sivilbefolkningen, må ikke blir glemt.

    Vi trenger mer innsikt i Europas uløste grensekonflikter – slik at Ukraina-krigen bli den siste på vårt kontinent.

  • Anne Bitsch og Merete Røsvik (red.)

    Mange forfattere baserer sine bøker på virkelige hendelser. Noen tar utgangspunkt i egen familie eller egne opplevelser, mens andre intervjuer nålevende mennesker og får tilgang til private arkiver. Hvordan forvalter de historiene de blir fortalt og tilliten de blir vist?

    I Mellom menneske og manus diskuteres følelser og dilemmaer som kan oppstå i møte med kilder, hvilke etiske overveielser forfatterne gjorde seg underveis i skrivingen og hvilke metodiske verktøy de benyttet seg av. For hvilke problemstillinger aktualiseres når man skriver en reiseskildring fra en fremmed kultur, biografi om et veldig kort liv eller personlige dikt om rasisme? 

    I denne antologien kan du lese 11 anerkjente forfattere som skriver om følelser, etikk og metode i litteraturen. Tekstene gir unike innblikk i hva som har skjedd i kulissene før bøkene deres utkom og ble viktige verk i offentligheten.

    Boka har bidrag fra Anne Bitsch, Terje Emberland, Shazia Majid, Katrine Nedrejord, Olaug Nilssen, Yohan Shanmugaratnam, Simen Sætre, Espen Søbye, Line Ørnes Søndegaard, Brynjulf Jung Tjønn og Demian Vitanza. Forord av redaktørene Anne Bitsch og Merete Røsvik.

     

  • Helle Cecilie Palmer

    Den ene dagen var Helle Cecilie Palmers yngste datter, Aurora, en helt vanlig fem måneder gammel baby. Den neste dagen lå hun i koma, livstruende syk, tilkoblet respirator. Familien fikk henne aldri tilbake, ikke sånn som hun var før. I stedet fikk de et annet barn, et annerledes barn, som de måtte bli kjent med på nytt. De fikk et annet liv enn de hadde planlagt.

    Dette er fortellingen om Helles liv som mor til et barn med store funksjonsnedsettelser – og det er historien om Aurora. Boka skildrer hverdagen til familien på fem. Den handler om hvordan det er å kjempe for barna sine – og hvordan velferdsstaten ofte kommer til kort.

    Men det er også en fortelling om hva samfunnet bidrar med, om verdien av å være annerledes – og om kjærlighet.

  • Marit Beate Kasin

    Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt? Leseren blir med forfatter Marit Beate Kasin til fjells og observerer hvordan hyttebygging, alpinanlegg og veier fortrenger villreinen fra dens områder. Det er snart ikke noe villmark eller naturskog igjen i Norge. Selv om man har lovfestet skogens unike artsmangfold, hugges de verneverdige trærne ned, og antallet rovdyr holdes på et kritisk lavt nivå.

    Vårt overforbruk av naturressurser har ført oss inn i klimakrisen, som vi nå forsøker å løse ved å bygge vindkraftanlegg. Slik raserer vi uberørte områder. Naturparadokset er en vandring i interessemotsetninger og truet natur. Forfatteren avdekker gapet mellom intensjoner og praksis.

    Er det mulig å restaurere tapt natur? Kasins rørende møte med fjellrevvalpene viser at den tidligere utrydningstruete arten nå er tilbake i norsk fauna.

    Boken kommer i mars. 

  • Stian Bromark

    Den moderne republikken Tyrkia er hundre år og landets historie er rik og fascinerende.

    Tyrkia ble etablert på restene av det osmanske riket. Landets første statsminister Ataturk moderniserte landet, gjorde det mer vestlig orientert og begrenset religionens plass i samfunnet. Under dagens statsminister Erdoğan har islam de siste 20 årene igjen fått en politisk rolle, og landet blir stadig mer autoritært. Tyrkia framstår som et splittet land der ulike krefter kjemper om makten.

    Istanbul har både en asiatisk og en europeisk del, og byen er utgangspunkt for forfatter Stian Bromarks spennende og aktuelle bok fra et land som har vært og er så viktig for europeisk politikk, kultur og økonomi.

    Boken kommer i mars. 

  • Marius Timmann Mjaaland, Thomas Hylland Eriksen, Dag O. Hessen (red.)

    Menneskets påvirkning på klima, atmosfære og natur er blitt så dyptgripende at vi har gått inn i en ny epoke i jordas historie, som kalles antropocen – menneskets tidsalder.

    Menneskelig aktivitet fører til endringer som får store konsekvenser for livet på kloden, ikke minst for oss selv, og med ringvirkninger langt frem i tid. Tidligere var det et mål å kontrollere og utnytte naturen. Nå må vi lære oss å leve i naturen på en ny måte. Dette får også konsekvenser for måten vi tenker om mennesket og vår plass i økologien på.

    I denne antologien forklarer forskere fra ulike fag den nye sammenhengen mellom menneske og natur som kjennetegner antropocen. De viser hvor viktig tverrfaglig samarbeid er for å forstå menneskets rolle i den nye situasjonen, og for å bidra til bærekraftige løsninger.

    Bidragsytere i alfabetisk rekkefølge: Thomas Hylland Eriksen, Gunnar Gjermundsen, Mette Halskov Hansen, Christian Palacios Haugestad, Dag Hessen, Nina Hoel, Laura Hultberg,  Simone Kotva, Ole Jacob Madsen Marius Timmann Mjaaland, Christina Nadeau, Karine Nyborg, Trude Storelvmo, Arne Johan Vetlesen

     

  • Hege Hellvik

    Hege Hellvik var i 30-årene og småbarnsmor i en krevende jobb da hun var nær ved å kollapse. Tankene kvernet rundt arbeidet natt og dag – til kroppen sa stopp.

    40 prosent av norske arbeidstakere opplever at arbeidsdagen er preget av stress. Mange blir utmattet, fysisk og psykisk, og har negative følelser knyttet til jobben sin. Likevel er mantraet at vi må jobbe enda mer for å ha råd til fremtidens velferd.

    Hege Hellvik innså at noe grunnleggende måtte forandres i livet hennes. Hun ville jobbe sunnere, bedre og ikke minst mindre. Men er det mulig å kjempe for en sterk velferdsstat og kollektive løsninger – og samtidig velge å tilbringe færre timer på jobb? For å ta vare på oss selv, hverandre og kloden vi lever på trenger vi et mer bærekraftig arbeidsliv, fastslår forfatteren. Hun undersøker hva vi selv kan gjøre for å bruke mindre tid på lønnsarbeid og hvilke grep arbeidsplassen kan ta. Og ikke minst: Hvordan kan samfunnet og arbeidslivet endres – slik at vi kan jobbe mindre og leve mer? 

  • Kim Arne Hammerstad

    Spørsmål om habilitet, solbrilletyveri, juks med pendlerboliger og daytrading i statsministerboligen – aldri før har det vært flere skandaler i norsk politikk enn det er nå.

    Er dagens norske politikere mer skruppelløse enn generasjonene før dem? Hvordan klarer de stadig å havne i nye skandaler? Er det noen partier som utmerker seg som de mest skandaløse? Og hvordan påvirker skandalene demokratiet vårt?

    Forfatter Kim Arne Hammerstad har dykket ned i gamle og nye politiske skandaler, for å trekke lærdom av de sakene politikerne helst vil at vi skal glemme. Politiske Skandaler er en viktig og underholdende bok om norsk politikk på sitt mørkeste og skitneste.

    Dette er en oppdatert utgave med ferske saker, fordi politikernes overtramp ikke ser ut til å ha noen ende.

     

  • Linn Stalsberg

    Krig er forakt for liv. Det å vinne en krig betyr å ødelegge flest mulig mennesker, hus og infrastruktur hos fienden. Vil vi få slutt på all krig, må vi begynne å snakke om krigens realiteter og lære om alle dem som har kjempet fredens sak, skriver Linn Stalsberg i denne boken.

    Kampen for fred kan ta utgangspunkt i religion, ideologi eller en politisk retning. Viktige virkemidler er pasifisme, ikkevold og militærnekt. Hva vet vi egentlig om de store ideene bak fredsarbeid? Hvor mange av de modige personene som nektet å krige, og som ble straffet for dette, kjenner vi egentlig til?

    Den voldsomme militariseringen i vår tid finner sted midt i en stor klima- og naturkrise. Det er knapt noe som er så ødeleggende for jordkloden som våpenindustrien. Både arbeider- og kvinnebevegelsen har tradisjonelt kjempet fredens sak. I dag må fredsbevegelsen også alliere seg med miljøbevegelsen, i kampen for alt levende. Fred er å skape.

  • Marta Breen

    Hvor er de gode sitatene når du trenger dem? Hvem kan sette skapet på plass med bevingede ord eller si sannheten med snert? Feminist og forfatter Marta Breen har over mange år samlet på sitater fra forfattere, kunstnere, aktivister og politikere – og disse er nå samlet i boka Får jeg ikke danse, er det ikke min revolusjon – og andre feministiske sitater.

    Her er sitater til inspirasjon, som når professor og kvinneaktivist Berit Ås sier: «Hvis du ikke er forut for din tid, kommer den aldri.» Og trenger du et spark bak for å gjøre verden til et bedre sted, så ta med deg disse ordene fra skuespiller Phyllis Diller: «Gå aldri sint til sengs. Bli heller oppe og slåss!» Av det mer poetiske slaget har vi forfatter Arundhati Roy: «En annen verden er ikke bare mulig – hun er på vei. På stille dager kan jeg høre pusten hennes.» En annen forfatter som får sagt det er Maren Uthaug, med dette klare budskapet. «Det er dårlig søstersolidaritet å fake orgasme.»

    Her er sitater til å le av og til å bli inspirert av, her er bra damer som får sagt det på en god måte – så dette er den perfekte gavebok til deg selv eller andre!

    Boken er gjennomillustrert av Johanne Hjorthol.

     

  • Kampen fortsetter er tittelen på Jonas Bals andre bind om kampen mot rasisme og fascisme. Boken kommer høsten 2024, boknettet får du allerede i vår nettbutikk. Begrenset opplag. 

    Boknettet er designet av Johanne Hjorthol som også har designet bokomslaget. Res Publicas boknett leveres av BOKHARI som bidrar til å skape arbeidsplasser for kvinner og menn, og skolegang til deres barn ved LAMS-skolen. Overskuddet fra Bokhari går i sin helhet til å støtte skolen.

  • Sylo Taraku

    Krigen i Ukraina er den største i Europa etter andre verdenskrig. Fra 1990 og frem til i dag har vi hatt flere blodige kriger på kontinentet vårt, med etnisk rensning, massakrer og flyktningkriser. Forfatter Sylo Taraku viser hvordan disse krigene kan sees som en følge av oppløsningen av Jugoslavia og  Sovjetunionen og de store omveltningene som fulgte i kjølvannet av dette.

    Taraku flyktet selv fra krigen i Kosovo og kom til Norge tidlig i 1990-årene. Han deler sin kunnskap og sine refleksjoner om både krigenes årsaker og de langsiktige konsekvensene. Forfatteren tar oss med til det tidligere Jugoslavia, Tsjetsjenia, Georgia og Ukraina. Hvordan kunne mennesker som levde sammen og hadde så mye til felles, bli fiender og angripe hverandre? De massive forbrytelsene som rammet sivilbefolkningen, må ikke blir glemt.

    Vi trenger mer innsikt i Europas uløste grensekonflikter – slik at Ukraina-krigen bli den siste på vårt kontinent.

  • Jonas Bals 

    Fascismen er tilbake som en politisk kraft, men det er også antifascismen. Hva var og hva er fascisme? Og hvordan kan den best bekjempes?

    Forfatter Jonas Bals skriver om fascismens og rasismens røtter. Han skildrer kolonialismen, den amerikanske borgerkrigen og Ku Klux Klan, før han retter blikket mot Italia, Russland, Tyskland, Spania og Norge. Vi møter de unge arbeiderne som organiserte motstanden og som jagde fascistene vekk fra norske bygater, ledet av blant andre Einar Gerhardsen. Arbeiderbevegelsen utviklet i 1920- og 30-årene også en krisepolitikk for å demme opp for den sosiale nøden, og sammen med borgerlige antifascister styrket de oppslutningen om demokratiet. I 1936 dro mange nordmenn for å slåss mot fascismen i den spanske borgerkrigen. Da Hitler, Mussolini og Franco vant, ble det åpenbart at en ny verdenskrig var uunngåelig - og 9. april 1940 ble Norge okkupert av nazister.

    Våre kamper er et nytt storverk av Jonas Bals, som gjør historien levende og relevant i en tid der fascismen igjen er på fremmarsj.

  • June Holm og Vilde Bratland Hansen

    Abort er en vanlig erfaring blant norske kvinner. Om lag 30 prosent tar abort i løpet av livet – i tillegg er spontanabort utbredt. Likevel er abort et tema som er underkommunisert og tabubelagt. 

     

    Da June Holm ble uønsket gravid og tok abort, følte hun på både ensomhet, skam og skyldfølelse. Da Vilde Bratland Hansen ville være en god støtte for en venninne som gjennomgikk en abort, fant hun ikke litteratur som kunne være til hjelp. De to forfatterne bestemte seg for å snakke med norske kvinner om hvordan de opplever både provosert abort og spontanabort. For noen er opplevelsen uproblematisk, mens andre synes valget er vanskelig – og noen står i en utfordrende livssituasjon. Kvinnene har ulike historier, men de fleste deler samme ønske: Vi må snakke mer om abort!  

     

    Forfatterne dokumenterer ulike abortprosesser og lar også helsepersonell komme til orde. Slik skaper Avbrutt – fortellinger om abort større forståelse og mer åpenhet om et viktig tema.  

    Blant kvinnene du møter i boka, som er åpne om sin erfaring med abort, er tidligere kickbokser Thea Næss, treningsinfluenser Stine Hartmann, livsstilsinfluenser Celina Karine Myhra og Karoline Myrland Karisaari, aktivist i organisasjonen Løvemammaene.

  • Marta Breen 

    I Feministisk veggkalender 2024 løfter Marta Breen frem tolv feministiske forbilder. Kalenderen er designet av Johanne Hjorthol.

     

  • Marta Breen 

    Feministisk kalender 2024 løfter frem høydepunkter fra feminismens historie med viktige merkedager for kvinnesaken, inspirerende sitater og med fokus på månedens feminist.

    Marta Breen er redaktør for årets kalender og presenter her sine feministiske forbilder. Breen er forfatter og journalist og hun debuterte som forfatter i 2006 og har siden skrevet en rekke bøker om kvinner i kulturlivet, om kjønnsroller og feminisme. Blant utgivelsene er boka Kvinner i kamp som er utgitt i 28 land og diktantologien Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi, utgitt av Res Publica i 2023. Breen var også redaktør for Feministisk kalender 2021, 2022 og 2023.

     

     

  • Lisa Esohel Knudsen

    «Woke» er et mye brukt ord i samfunnsdebatten. Opprinnelig var det et begrep som handlet om å være årvåken i møte med urettferdighet og rasisme, og mange bruker woke for å beskrive en positiv kraft i samfunnet. Men i dag benyttes ordet også som en negativ karakteristikk av såkalt lettkrenkede personer. Woke oppfattes som en trussel mot liberale verdier.

    Forfatter Lisa Esohel Knudsen mener debatten om woke ofte blir tilspisset og lite konstruktiv. Derfor trekker hun linjene fra bruken av woke i 1930-årenes USA, til hvordan fenomenet forstås i vår tid. Forfatteren undersøker betydningen av begrepene kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk og hvordan de kommer til uttrykk i samfunnet. Hun spør om endringen i bruken av ordet woke, fra noe positivt til noe negativt, også kan handle om avvisning av antirasisme og ønsket om sosial endring.

  • Hanne Mauno

    Marianne Borgen har vært en folkekjær ordfører i Oslo i åtte år. Gjennom et langt yrkesliv har hun kjempet for samfunnets sårbare, og særlig for barna. Vi kjenner henne som Mor Oslo – damen med det lune smilet, i Oslo-bunad og med stor omsorg for by og befolkning.

    I Oslo-politikken har Marianne Borgen markert seg som en jordnær idealist, samtidig som hun ikke har gått av veien for politisk hestehandel. Hun overrasket mange da hun byttet bort Tøyens stolthet, Munchmuseet, mot det såkalte Tøyenløftet, en sosial områdesatsing med særlig vekt på barn og unge.

    Marianne Borgen vokste opp i Groruddalen i en tid preget av ulikhet, men også av samhold. Velferdsstatens utvikling ble avgjørende for at drabantbyjenta klassereiste helt inn i Oslo rådhus.

    Dette er et varmt portrett av en klok politiker og stor historieforteller. Og ikke minst er det en fin skildring av det samfunnet Marianne Borgen har virket i. Forfatter Hanne Mauno forteller historien om Marianne Borgen i samarbeid med Borgen selv. 

  • Kristian Bjørkdahl og Karen V. Lykke

    På eggekartongen tripper hønene rundt på tunet, koteletter kommer fra glade griser og melken leveres av kuer som spiser deilig, grønt gress. Slik liker vi å tenke om dyrene som gir oss mat. Sannheten er at vi i dag konsumerer mer kjøtt enn før, samtidig som vi vet stadig mindre om dyrene vi spiser. Kjøtt er blitt en ingrediens som ligger ferdig plastpakket i butikken, og koblingen til et levende dyr er forsvunnet.

    Forfatterne Karen V. Lykke og Kristian Bjørkdahl skriver om kjøttproduksjon og kjøttkonsum, og viser hvordan dyrehold, slakt, forbruk og matkultur har endret seg fra 1850-årene og frem til i dag. Er det produsentene som gir oss et idyllisert bilde av hvordan dyrene har det? Eller lukker forbrukerne øynene for realitetene? Selv etter sjokkreportasjer om elendige forhold i grisefjøset, påvirkes ikke salget av grillmat.

    Hva vi spiser når vi spiser kjøtt er en bok om mat, dyrevelferd og landbrukspolitikk, og et stykke kulturhistorie om livet på gården før og nå.

  • Jan-Erik Østlie

    På veien fra jord til bord, fra råvare til dagligvare, må maten foredles og bearbeides av mange tusen arbeidere. Disse er organisert i forbundet med det lange navnet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, forkortet NNN.

    Helt siden stiftelsen 1. november 1923 har NNN organisert meieriarbeidere, og dem som arbeidet ved møllene, ved Vinmonopolet, på bryggeriene og i sjokoladefabrikkene. Hermetikkindustrien var stor i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og det fantes mange kjeks-, gjær-, sprit- og sukkervarefabrikker. Bakerne, kjøtt- og tobakksarbeiderne hadde sine egne forbund, men ble etter hvert også med i NNN.

    I boka Takk for maten fortelles historien om organisasjonsbygging og tariffoppgjør. Hovedavtalen av 1935 er et viktig veiskille. I 1920- og 30-årene var det streiker og urolige tider i norsk arbeidsliv, og hermetikkbransjen var i krise etter krigen. Forholdet til EF/EØS og toll- og avgiftsspørsmålet ble diskutert fra 1970-årene av. Eierkonsentrasjon og konserndannelser preget 1980- og 90-årene. Etter årtusenskiftet har grensehandel og maktkonsentrasjonen i dagligvarehandelen vært en utfordring for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Det siste tiåret har fiskeindustrien og oppdrettsnæringen vært åsted for sosial dumping, viktige streiker og heftige debatter om lakseskatt.

  • Tonje Brenna (red.)

    Alle barn skal oppleve læring, trivsel og mestring i skolen, men mange elever føler at skolen ikke er for dem. Er skolen praktisk nok, er undervisningen variert og motiverende? Og møtes alle de flinke ansatte i skolen med den tilliten de fortjener?

    Industriarbeider Richard Storevik skriver om veien fra yrkesfag til arbeidsliv, VG-kommentator Shazia Majid viser at skolen er en nøkkel til integrering, hjerneforsker Per Brodal forklarer hva som skjer inni hodene våre når vi lærer – og kokk Bent Stiansen forteller om hvor viktig det er å anerkjenne både praktisk og teoretisk kunnskap. Til sammen 24 ulike stemmer med kjærlighet til skolen forteller om utfordringer, skisserer løsninger og inviterer til debatt om det norske skolesystemet. Fellesskolen har aldri vært viktigere – både for den enkelte og for et samfunn med økende forskjeller mellom folk.

    Arbeiderparti-politiker Tonje Brenna er redaktør og bidrar selv med sin visjon for framtidas skole. Axel Fjeldavli fra Tankesmien Agenda er medredaktør.

    Bidragsytere:

    Tonje Brenna, Per Alf Brodal, Håkon Einarsve, Elise Farstad Djupedal, Axel Fjeldavli, Steffen Handal, Kjell Ove Hauge, Gudmund Hernes, Eirik J. Irgens, Gunn Imsen, Svein Kvernstuen, Elisabeth Kvåvik, Shazia Majid, Simon Malkenes, Ammal Ahmed Haj Mohamed, Lucie Ariel Marie Nilsen Myrheim, Lisa Pelling, Henriette Selnæs, Tor Sporsem, Bent Stiansen, Richard Storevik, Tom Are Trippestad, Anna Hagen Tønder og Torgeir Nyen, Elise Waagen og Sandra Åberg Kristiansen.

  • Bjørn Westlie 

    Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.

    Forfatter Bjørn Westlie viser hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i avisenes begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket.

    Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

  • Anne Bitsch 

    I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.

    I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.

    Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap – og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?

  • Oliver Bullough

    Hvordan ble Storbritannia en tjener for de mektige og korrupte?

    I Butler for verden beskriver Oliver Bullough hvordan det britiske imperiets fall skapte en identitetskrise. Hva skulle britene nå tjene penger på? Svaret var at de ble rikfolkets skruppelløse tjener.

    Oliver Bullough bruker tørrvittig britisk humor og forfatter P.G. Wodehouses legendariske butlerskikkelse Jeeves når han skal forklare hvordan britiske finansfolk, advokater og politikere innsmigrer seg hos milliardærer, skattesvindlere, kleptokrater og russiske oligarker. Denne virksomheten bidrar til krisene som i dag truer verdens demokratier – og det tjener Storbritannia store penger på.

    Butler for verden er en pageturner om hvordan britene har kastet sin gode moral over bord for skitne pengers skyld.

    Boken er oversatt av Lene Stokseth. 

  • Tarjei Leer-Salvesen 

    Frisører i Cutters-kjeden ble syke på jobb. En ambulansesjåfør på utrykning opplevde et dødsfall mens han var pålagt å delta i et forskningsprosjekt. En kvinne i Forsvaret ble bedt om å lyve for politiet. Alle varslet om sine opplevelser.

    Hva er varsling i arbeidslivet? Forfatter Tarjei Leer-Salvesen har møtt en rekke varslere. Ved å fortelle deres historier viser han hvordan det norske samfunnet håndterer varsling. Hva står en arbeidstaker overfor når hun oppdager noe som er feil, og vurderer å fortelle om det? Hvem er varslerne, og hvordan går det med dem og karrieren etterpå?

    Hvis mange frykter for konsekvensene av å si fra når de opplever urett, er det ikke bare et problem for den enkelte arbeidstaker. Da har samfunnet sviktet en av sine mest sentrale verdier. De modige – historier om varsling er en bok om ytringsfrihet.

Title

Go to Top