• Kristian Bjørkdahl og Karen V. Lykke

    På eggekartongen tripper hønene rundt på tunet, koteletter kommer fra glade griser og melken leveres av kuer som spiser deilig, grønt gress. Slik liker vi å tenke om dyrene som gir oss mat. Sannheten er at vi i dag konsumerer mer kjøtt enn før, samtidig som vi vet stadig mindre om dyrene vi spiser. Kjøtt er blitt en ingrediens som ligger ferdig plastpakket i butikken, og koblingen til et levende dyr er forsvunnet.

    Forfatterne Karen V. Lykke og Kristian Bjørkdahl skriver om kjøttproduksjon og kjøttkonsum, og viser hvordan dyrehold, slakt, forbruk og matkultur har endret seg fra 1850-årene og frem til i dag. Er det produsentene som gir oss et idyllisert bilde av hvordan dyrene har det? Eller lukker forbrukerne øynene for realitetene? Selv etter sjokkreportasjer om elendige forhold i grisefjøset, påvirkes ikke salget av grillmat.

    Hva vi spiser når vi spiser kjøtt er en bok om mat, dyrevelferd og landbrukspolitikk, og et stykke kulturhistorie om livet på gården før og nå.

  • Jan-Erik Østlie

    På veien fra jord til bord, fra råvare til dagligvare, må maten foredles og bearbeides av mange tusen arbeidere. Disse er organisert i forbundet med det lange navnet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, forkortet NNN.

    Helt siden stiftelsen 1. november 1923 har NNN organisert meieriarbeidere, og dem som arbeidet ved møllene, ved Vinmonopolet, på bryggeriene og i sjokoladefabrikkene. Hermetikkindustrien var stor i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og det fantes mange kjeks-, gjær-, sprit- og sukkervarefabrikker. Bakerne, kjøtt- og tobakksarbeiderne hadde sine egne forbund, men ble etter hvert også med i NNN.

    I boka Takk for maten fortelles historien om organisasjonsbygging og tariffoppgjør. Hovedavtalen av 1935 er et viktig veiskille. I 1920- og 30-årene var det streiker og urolige tider i norsk arbeidsliv, og hermetikkbransjen var i krise etter krigen. Forholdet til EF/EØS og toll- og avgiftsspørsmålet ble diskutert fra 1970-årene av. Eierkonsentrasjon og konserndannelser preget 1980- og 90-årene. Etter årtusenskiftet har grensehandel og maktkonsentrasjonen i dagligvarehandelen vært en utfordring for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Det siste tiåret har fiskeindustrien og oppdrettsnæringen vært åsted for sosial dumping, viktige streiker og heftige debatter om lakseskatt.

  • Tonje Brenna (red.)

    Alle barn skal oppleve læring, trivsel og mestring i skolen, men mange elever føler at skolen ikke er for dem. Er skolen praktisk nok, er undervisningen variert og motiverende? Og møtes alle de flinke ansatte i skolen med den tilliten de fortjener?

    Industriarbeider Richard Storevik skriver om veien fra yrkesfag til arbeidsliv, VG-kommentator Shazia Majid viser at skolen er en nøkkel til integrering, hjerneforsker Per Brodal forklarer hva som skjer inni hodene våre når vi lærer – og kokk Bent Stiansen forteller om hvor viktig det er å anerkjenne både praktisk og teoretisk kunnskap. Til sammen 24 ulike stemmer med kjærlighet til skolen forteller om utfordringer, skisserer løsninger og inviterer til debatt om det norske skolesystemet. Fellesskolen har aldri vært viktigere – både for den enkelte og for et samfunn med økende forskjeller mellom folk.

    Arbeiderparti-politiker Tonje Brenna er redaktør og bidrar selv med sin visjon for framtidas skole. Axel Fjeldavli fra Tankesmien Agenda er medredaktør.

    Bidragsytere:

    Tonje Brenna, Per Alf Brodal, Håkon Einarsve, Elise Farstad Djupedal, Axel Fjeldavli, Steffen Handal, Kjell Ove Hauge, Gudmund Hernes, Eirik J. Irgens, Gunn Imsen, Svein Kvernstuen, Elisabeth Kvåvik, Shazia Majid, Simon Malkenes, Ammal Ahmed Haj Mohamed, Lucie Ariel Marie Nilsen Myrheim, Lisa Pelling, Henriette Selnæs, Tor Sporsem, Bent Stiansen, Richard Storevik, Tom Are Trippestad, Anna Hagen Tønder og Torgeir Nyen, Elise Waagen og Sandra Åberg Kristiansen.

  • Bjørn Westlie 

    Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.

    Forfatter Bjørn Westlie viser hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i avisenes begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket.

    Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

  • Anne Bitsch 

    I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.

    I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.

    Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap – og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?

  • Oliver Bullough

    Hvordan ble Storbritannia en tjener for de mektige og korrupte?

    I Butler for verden beskriver Oliver Bullough hvordan det britiske imperiets fall skapte en identitetskrise. Hva skulle britene nå tjene penger på? Svaret var at de ble rikfolkets skruppelløse tjener.

    Oliver Bullough bruker tørrvittig britisk humor og forfatter P.G. Wodehouses legendariske butlerskikkelse Jeeves når han skal forklare hvordan britiske finansfolk, advokater og politikere innsmigrer seg hos milliardærer, skattesvindlere, kleptokrater og russiske oligarker. Denne virksomheten bidrar til krisene som i dag truer verdens demokratier – og det tjener Storbritannia store penger på.

    Butler for verden er en pageturner om hvordan britene har kastet sin gode moral over bord for skitne pengers skyld.

    Boken er oversatt av Lene Stokseth. 

  • Tarjei Leer-Salvesen 

    Frisører i Cutters-kjeden ble syke på jobb. En ambulansesjåfør på utrykning opplevde et dødsfall mens han var pålagt å delta i et forskningsprosjekt. En kvinne i Forsvaret ble bedt om å lyve for politiet. Alle varslet om sine opplevelser.

    Hva er varsling i arbeidslivet? Forfatter Tarjei Leer-Salvesen har møtt en rekke varslere. Ved å fortelle deres historier viser han hvordan det norske samfunnet håndterer varsling. Hva står en arbeidstaker overfor når hun oppdager noe som er feil, og vurderer å fortelle om det? Hvem er varslerne, og hvordan går det med dem og karrieren etterpå?

    Hvis mange frykter for konsekvensene av å si fra når de opplever urett, er det ikke bare et problem for den enkelte arbeidstaker. Da har samfunnet sviktet en av sine mest sentrale verdier. De modige – historier om varsling er en bok om ytringsfrihet.

  • Sanna Sarromaa

    Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare – da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator.

    Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet.  

    Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold. 

     

  • Marta Breen

    «Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett».

    I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet – om det tredje skiftet og minoritetserfaringer.

    Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon – og til handling.

    BIDRAGSYTERE

    Sumaya Jirde Ali
    Asieh Amini
    Astrid Hjertenæs Andersen
    Olga Andersen
    Kristin Berget
    Sissel Solbjørg Bjugn
    Kari Anne Bye
    Camilla Collett
    Gro Dahle
    Annabelle Despard
    Fatemeh Ekhtesari
    Magli Elster
    Kjersti Ericsson
    Julie Evensen 
    Karin Fossum
    Johanne Fronth-Nygren
    Toril Sonja Gravdal
    Cathrine Grøndahl
    Helene Guåker
    Inger Hagerup
    Karen Sofie Hansen, alias Nicolette
    Aasta Hansteen
    Cindy Haug
    Kjersti Wøien Håland
    Krista Lien Indrehus
    Eva Jensen
    Linda Klakken
    Anna Kristina Knudsen
    Britt Karin Larsen
    Merete Lien
    Aasne Linnestå
    Eldrid Lunden
    Cecilie Løveid
    Sidsel Mørck
    Åse Marie Nesse
    Birgit Nissen
    Kate Næss
    Synnøve Persen
    Annie Riis
    Ida Lórien Ringdal
    Tone Ringen
    M. Seppola Simonsen
    Tine-Jarmila Sir
    Maia Kjeldset Siverts
    Eva Stokkan
    Karin Sveen
    Britt Sørensen
    Eira Søyseth
    Marie Takvam
    Helene Ugland
    Ella Utøy (pseudonym)
    Maria Tryti Vennerød
    Halldis Moren Vesaas
    Aslaug Vaa
    Eli Fossdal Vaage
    Herbjørg Wassmo
    Ellisif Wessel
    Hanna Winsnes
    Selma M. Yonus

  • Helle Cecilie Palmer

    Den ene dagen var Helle Cecilie Palmers yngste datter, Aurora, en helt vanlig fem måneder gammel baby. Den neste dagen lå hun i koma, livstruende syk, tilkoblet respirator. Familien fikk henne aldri tilbake, ikke sånn som hun var før. I stedet fikk de et annet barn, et annerledes barn, som de måtte bli kjent med på nytt. De fikk et annet liv enn de hadde planlagt.

    Dette er fortellingen om Helles liv som mor til et barn med store funksjonsnedsettelser – og det er historien om Aurora. Boka skildrer hverdagen til familien på fem. Den handler om hvordan det er å kjempe for barna sine – og hvordan velferdsstaten ofte kommer til kort.

    Men det er også en fortelling om hva samfunnet bidrar med, om verdien av å være annerledes – og om kjærlighet.

  • Nina Burton

    Forfatteren Nina Burton kjøper et gammelt sommerhus. Når hun drar dit første gang, oppdager hun at hun ikke er alene. I veggene og taket, og i naturen rundt, yrer det av liv. I sør grenser tomten til et mosegrodd lite fjell mellom furu og eik. Under trærne i vest går hemmelighetsfulle stier i blåbærlyngen – og i nord glitrer sola i vannet.

    Her blir hun kjent med maur og bier, rev og ekorn, fisk og planter; arter av forskjellige slag, alle med sitt unike språk. Med smittende nysgjerrighet oppsøker forfatteren tilværelsen i alle dens former – og med stor kunnskap viser hun oss biologiens mysterium, som mennesket bare er en liten del av.

    I Livets tynne vegger får den svenske poeten og essayisten Nina Burton leseren til å forundre seg over artenes finstemte samspill. Boken er oversatt til 15 språk og ble nominert til den svenske August-prisen.

    Boken er oversatt av Nina Aspen. 

  • Jonas Bals  og Helga Pedersen

    Et folkestyre krever at folk deltar. Enten du er tillitsvalgt på arbeidsplassen, styremedlem i fagforeninga eller folkevalgt for et politisk parti: Du er med på å skape et levende demokrati. God organisering er vanlige folks vei til makt og samfunnsendring.

    I denne håndboka i praktisk organisasjonsarbeid har Jonas Bals og Helga Pedersen latt seg inspirere av Einar Gerhardsens klassiker Tillitsmannen, og skrevet en ny bok for vår tid. Forfatterne deler fra sine rike erfaringer med fagforenings- og partiarbeid, og har laget en praktisk guide det er lett å slå opp i. Hvordan gjennomføre et godt årsmøte? Hvordan sørge for at de som får verv og blir ledere reflekterer mangfoldet i det norske folk? Og hvordan skape en god organisasjonskultur, uten seksuell trakassering og bruk av hersketeknikker?

    Denne boka tar utgangspunkt i arbeider- og fagbevegelsen, men du vil kunne ha glede av den også om du er valgt inn i styret i borettslaget, i foreldreutvalget på skolen, eller vurderer å stille som leder av det lokale idrettslaget. Som tillitsvalgt kan du gjøre en forskjell!

  • Så lett, så sterk, så øm er tittelen på Marta Breens diktantologi. Bokas tittel er lånt fra Aasta Hansteens hyllingsdikt til Camilla Collett. Les mer om diktsamlingen her.   

    Boknettet er designet av Johanne Hjorthol som også har designet bokomslaget. Res Publicas boknett leveres av BOKHARI som bidrar til å skape arbeidsplasser for kvinner og menn, og skolegang til deres barn ved LAMS-skolen. Overskuddet fra Bokhari går i sin helhet til å støtte skolen.

  • Oliver Bullough

    Hvordan ble Storbritannia en tjener for de mektige og korrupte?

    I Butler for verden beskriver Oliver Bullough hvordan det britiske imperiets fall skapte en identitetskrise. Hva skulle britene nå tjene penger på? Svaret var at de ble rikfolkets skruppelløse tjener.

    Oliver Bullough bruker tørrvittig britisk humor og forfatter P.G. Wodehouses legendariske butlerskikkelse Jeeves når han skal forklare hvordan britiske finansfolk, advokater og politikere innsmigrer seg hos milliardærer, skattesvindlere, kleptokrater og russiske oligarker. Denne virksomheten bidrar til krisene som i dag truer verdens demokratier – og det tjener Storbritannia store penger på.

    Butler for verden er en pageturner om hvordan britene har kastet sin gode moral over bord for skitne pengers skyld.

    Boken er oversatt av Lene Stokseth. 

  • Anne Bitsch 

    I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.

    I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.

    Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap – og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?

  • Bjørn Westlie 

    Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.

    Forfatter Bjørn Westlie viser hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i avisenes begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket.

    Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

  • Tomt på lager

    Marta Breen 

    Feministisk kalender 2023 løfter frem høydepunkter fra feminismens historie med viktige merkedager for kvinnesaken, inspirerende sitater og med fokus på månedens feminist.

    Marta Breen er redaktør for årets kalender og presenter her sine feministiske forbilder. Hun er forfatter og journalist og har skrevet en rekke bøker om kvinner i kulturlivet, om kjønnsroller og feminisme. «For meg har det bestandig vært noe spesielt med 7.sans-kalendere. Jeg kan huske fra oppveksten at mamma førte inn alle sine avtaler med kulepenn i den lille boka si. Det var først og fremst politiske møter og aksjoner som fylte dagene hennes den gangen: ‘Lørdag kl. 12: Daghjem-aksjon. Husk løpesedler.’ I dag er det jeg som fører opp planene mine i 7. sansen», sier Breen. 

     

     

  • Inger Bjørnhaug

    Konrad Nordahl er en av de viktigste LO-lederne gjennom tidene. Han var formann fra 1939 til 1965. Nordahl var født i 1897, samme år som statsminister Einar Gerhardsen, og det ble sagt at dersom de to nikket til hverandre, var saken avgjort. Det var tette bånd mellom LO og Arbeiderpartiet, men selv hadde Nordahl lite til overs for Gerhardsen.

    Denne biografien om hans liv forteller om en oppvekst i århundreskiftets industrisamfunn, preget av perioder med krise og arbeidsløshet. I sin ungdom i Bergen var han revolusjonær, men han tok senere et oppgjør med kommunismen. Han fikk tidlig verv i fagbevegelsen og var også sterk internasjonalt engasjert.

    Historiker Inger Bjørnhaug skriver om en mann som i offenligheten kunne fremstå som en nøktern og streng organisasjonsbygger, men LO-formannen hadde store visjoner for etterkrigstidas sosialistiske samfunn og han la premissene for den norske modellen i arbeidslivet.

  • "Likestilling er målet. Feminisme er veien." - Marta Breen  

    Feministisk boknett leveres av BOKHARI, og bidrar dermed til å skape arbeidsplasser for kvinner og menn, og skolegang til deres barn ved LAMS-skolen. Overskuddet fra Bokhari går i sin helhet til å støtte skolen.

  • Mikal Olsen Lerøen

    Da Norge stengte ned, satte Mikal Olsen Lerøen seg på motorsykkelen. Til brølet fra en stor Harley-Davidson kjørte han landet rundt for å dokumentere hvordan pandemien rammet folk og samfunn.

    I Kristiansand møter han en restauranteier som gikk konkurs. I Flåm treffer han en pensjonist som ikke får se kjæresten på to år. Og i Træna benytter en ung finanskvinne krisen til å snu opp ned på livet og følge drømmen om å flytte hjem. Lerøen skildrer også hvordan det kan være langt fra folk flest til beslutningstagerne i hovedstaden. Mange ble kanskje hardere rammet av reglene om nedstengning og manglende støtteordninger, enn av selve viruset. Fergeopprør og bunadsgerilja for fødestuer er uttrykk for frustrasjon i distriktene.

    Etter hele 4 600 kilometer med asfalt, fergeleier, byer og fjelloverganger – er han ved veis ende på Nordkapp. Turen gjennom Norge viser at vi nordmenn har en unik evne til å klare oss og en fellesskapsfølelse som vokser seg sterkere med motstand.

  • Torkjell Leira 

    Brasils president Jair Bolsonaro har blitt kalt «tropenes Trump» og blir satt i bås med høyrepopulistiske statsledere verden over. Sosiale medier er hans foretrukne kanal – og Gud, familien og fedrelandet er hans evangelium.

    Bolsonaros politikk har vært et angrep på kultur og medier, miljø og menneskerettigheter, ja på selve det brasilianske demokratiet. Lenge fornektet han pandemien, og kritikerne beskylder ham for å ha hundretusenvis av koronaofre på samvittigheten. Presidenten har bånd til landets organiserte kriminelle miljøer og har uttalt at han ønsker seg tilbake til militærdiktaturets dager.

    Hva har Bolsonaros år i presidentpalasset betydd for brasilianere flest og for demokratiet i landet? På hvilken måte sammenfaller utviklingen i Brasil med en internasjonal, høyrepopulistisk trend? Og hvordan skal Brasil bli et mer rettferdig og mindre polarisert samfunn? Disse spørsmålene forsøker forfatter Torkjell Leira og finne svar på, når han reiser i Bolsonaros fotspor. Han møter også presidenten over en frokost i Morgengryets palass.

  • Jørgen Watne Frydnes 

    Etter angrepet på Utøya 22. juli 2011 var AUF fast bestemt på «å ta øya tilbake». Det skulle vise seg å bli en komplisert prosess. De fysiske og psykiske skadene var enorme, og protestene var ofte voldsomme. Denne umulige oppgaven ble i all hovedsak lagt på en persons skuldre, Jørgen Watne Frydnes.

    Ingen mann er en øy gir oss et unikt innblikk i hvordan den konfliktfylte prosessen har vært for tusenvis av etterlatte, pårørende og overlevende, med en liten øy i Tyrifjorden i sentrum. I dag er Utøya, med daglig leder Jørgen Watne Frydnes i spissen, i toppsjiktet av historieformidlingssteder i verden. Det nye Hegnehuset, som omkranser det gamle Kafebygget der 13 mennesker ble drept, er flere ganger kåret til et av verdens viktigste nye bygg.

    I Ingen mann er en øy blir leseren tatt med på ettertenksomme gåturer rundt Utøya gjennom fire årstider, der det vakre og det grusomme går hånd i hånd, og der fortiden avdekkes lag for lag. Hvordan har det vært mulig å skape noe meningsfylt ut av det meningsløse?

  • Norsk nok

    kr 299

    Mala Naveen 

    Jeg har ikke behov for å bli oppfattet som norsk lenger, skrev debattredaktør Ahmed Fawad Ashraf i en aviskommentar. Når blir man norsk nok, og hvem setter premissene, spurte han. Med det satte han i gang en engasjert og personlig debatt om å befinne seg mellom to kulturer. Er det et problem dersom bindestrek-nordmenn ikke vil være norske? Eller er det en selvfølge at folk kan ha flere identiteter?

    I denne boka har forfatter og samfunnsdebattant Mala Naveen samlet de mest markante stemmene fra dette ordskiftet, og hun har invitert inn en rekke nye stemmer til å dele sine refleksjoner og følelser rundt identitet og tilhørighet. Tekstene er en demonstrasjon av ulike erfaringer og ståsteder, samlet under parolen Norsk nok.

    Dette er en ærlig bok om hva vil det si å leve i et mangfoldig Norge. Den gir innsikt i personlige kamper som kjempes i det stille, og er åsted for nødvendige, høylytte oppgjør. Hva er det som binder oss sammen? Hvordan finne tilhørighet? Og hva skal til for å komme videre?

     

    Bidragsytere:

    Sumaya Jirde Ali

    Ahmed Fawad Ashraf

    Bahareh Badavi

    Sevda Barazesh

    Jack Chen

    Mahmoud Farahmand

    Uma Feed

    Kamzy Gunaratnam

    Nancy Herz

    Ella Marie Hætta Isaksen

    Harmeet Kaur

    Lisa Esohel Knudsen

    Ervin Kohn

    Shazia Majid

    Mala Naveen

    Bang Chau Thi Nguyen

    Abid Raja

    Zeshan Shakar

    Yohan Shanmugaratnam

    Iselin Shumba

    Maja Sojtaric

    Fredrik Solvang

    Sylo Taraku

    Kadafi Zaman

     

     

  • Ulrik Eriksen

    Et land på fire hjul er en annerledes norgeshistorie om hva som skjedde da bilen kom til et land der sjøveien var viktigere enn landeveien. Den gang var bil et luksusprodukt. I dag har Norge nærmere tre millioner personbiler. Firhjulingen er blitt en selvfølge, til tross for de mange problemene kjøretøyet også forårsaker.

    Forfatter Ulrik Eriksen viser hvordan bilen har bundet landet sammen, men den har også hatt dramatiske konsekvenser for norsk by- og tettstedsutvikling. Nordmenn er blitt bilavhengige. Vi bygger veier som aldri før og subsidierer elbiler, som igjen stimulerer til mer kjøring.

    Dette er en tankevekkende og underholdende bok om norsk bilisme - om trafikkaos og motorveibygging, beboeraksjoner og byutvikling - og som i dag viser seg i både bompengeopprør og ønsket om bilfritt sentrum.

  • Roman Krznaric 

    Vi lever i en tid der det som skjer her og nå dominerer fullstendig, drevet frem av nyheter hele døgnet hele uken, den siste twitter-meldingen og kjøp nå-knappen. Når en slik altomfattende kortsiktighet er utgangspunktet for kriser i samtiden – fra klimaendring til en global pandemi – vokser behovet for langsiktig tenkning. Men hva er det? Har det noensinne fungert? Og er vi mennesker i det hele tatt i stand til å fri oss fra kortsiktigheten?

    I Hvordan tenke langsiktig fordyper den ledende samfunnsfilosofen Roman Krznaric seg i historien og i menneskesinnet for å vise at menneskeheten alltid har hatt en iboende evne til å planlegge for kommende slekter. Vi har gjennomført tiltak som har gitt ringvirkninger i mange tiår, århundrer eller til og med årtusener fremover, fra pyramidene til det offentlige helsevesenet.

    Hvordan tenke langsiktig presenterer seks metoder vi alle kan bruke for å utvide vår personlige tidshorisont og planlegge for ufødte generasjoner. Krznaric presenterer inspirerende eksempler på «tidsrebeller», mennesker som gir oss en ny tilnærming til demokrati, kultur og økonomi, slik at vi alle får muligheten til å bli gode forfedre – og kan skape en bedre fremtid.

    Boken er oversatt av Rune R. Moen.  

Go to Top