• Stian Bromark

    Den moderne republikken Tyrkia er hundre år og landets historie er rik og fascinerende.

    Tyrkia ble etablert på restene av det osmanske riket. Landets første statsminister Ataturk moderniserte landet, gjorde det mer vestlig orientert og begrenset religionens plass i samfunnet. Under dagens statsminister Erdoğan har islam de siste 20 årene igjen fått en politisk rolle, og landet blir stadig mer autoritært. Tyrkia framstår som et splittet land der ulike krefter kjemper om makten.

    Istanbul har både en asiatisk og en europeisk del, og byen er utgangspunkt for forfatter Stian Bromarks spennende og aktuelle bok fra et land som har vært og er så viktig for europeisk politikk, kultur og økonomi.

     

  • Marius Timmann Mjaaland, Thomas Hylland Eriksen, Dag O. Hessen (red.)

    Menneskets påvirkning på klima, atmosfære og natur er blitt så dyptgripende at vi har gått inn i en ny epoke i jordas historie, som kalles antropocen – menneskets tidsalder.

    Menneskelig aktivitet fører til endringer som får store konsekvenser for livet på kloden, ikke minst for oss selv, og med ringvirkninger langt frem i tid. Tidligere var det et mål å kontrollere og utnytte naturen. Nå må vi lære oss å leve i naturen på en ny måte. Dette får også konsekvenser for måten vi tenker om mennesket og vår plass i økologien på.

    I denne antologien forklarer forskere fra ulike fag den nye sammenhengen mellom menneske og natur som kjennetegner antropocen. De viser hvor viktig tverrfaglig samarbeid er for å forstå menneskets rolle i den nye situasjonen, og for å bidra til bærekraftige løsninger.

    Bidragsytere i alfabetisk rekkefølge: Thomas Hylland Eriksen, Gunnar Gjermundsen, Mette Halskov Hansen, Christian Palacios Haugestad, Dag Hessen, Nina Hoel, Laura Hultberg,  Simone Kotva, Ole Jacob Madsen Marius Timmann Mjaaland, Christina Nadeau, Karine Nyborg, Trude Storelvmo, Arne Johan Vetlesen


     

  • Hege Hellvik

    Hege Hellvik var i 30-årene og småbarnsmor i en krevende jobb da hun var nær ved å kollapse. Tankene kvernet rundt arbeidet natt og dag – til kroppen sa stopp.

    40 prosent av norske arbeidstakere opplever at arbeidsdagen er preget av stress. Mange blir utmattet, fysisk og psykisk, og har negative følelser knyttet til jobben sin. Likevel er mantraet at vi må jobbe enda mer for å ha råd til fremtidens velferd.

    Hege Hellvik innså at noe grunnleggende måtte forandres i livet hennes. Hun ville jobbe sunnere, bedre og ikke minst mindre. Men er det mulig å kjempe for en sterk velferdsstat og kollektive løsninger – og samtidig velge å tilbringe færre timer på jobb? For å ta vare på oss selv, hverandre og kloden vi lever på trenger vi et mer bærekraftig arbeidsliv, fastslår forfatteren. Hun undersøker hva vi selv kan gjøre for å bruke mindre tid på lønnsarbeid og hvilke grep arbeidsplassen kan ta. Og ikke minst: Hvordan kan samfunnet og arbeidslivet endres – slik at vi kan jobbe mindre og leve mer?

    Les forordet i boka her!

     

  • Kim Arne Hammerstad

    Spørsmål om habilitet, solbrilletyveri, juks med pendlerboliger og daytrading i statsministerboligen – aldri før har det vært flere skandaler i norsk politikk enn det er nå.

    Er dagens norske politikere mer skruppelløse enn generasjonene før dem? Hvordan klarer de stadig å havne i nye skandaler? Er det noen partier som utmerker seg som de mest skandaløse? Og hvordan påvirker skandalene demokratiet vårt?

    Forfatter Kim Arne Hammerstad har dykket ned i gamle og nye politiske skandaler, for å trekke lærdom av de sakene politikerne helst vil at vi skal glemme. Politiske Skandaler er en viktig og underholdende bok om norsk politikk på sitt mørkeste og skitneste.

    Dette er en oppdatert utgave med ferske saker, fordi politikernes overtramp ikke ser ut til å ha noen ende.

     

  • Linn Stalsberg

    Krig er forakt for liv. Det å vinne en krig betyr å ødelegge flest mulig mennesker, hus og infrastruktur hos fienden. Vil vi få slutt på all krig, må vi begynne å snakke om krigens realiteter og lære om alle dem som har kjempet fredens sak, skriver Linn Stalsberg i denne boken.

    Kampen for fred kan ta utgangspunkt i religion, ideologi eller en politisk retning. Viktige virkemidler er pasifisme, ikkevold og militærnekt. Hva vet vi egentlig om de store ideene bak fredsarbeid? Hvor mange av de modige personene som nektet å krige, og som ble straffet for dette, kjenner vi egentlig til?

    Den voldsomme militariseringen i vår tid finner sted midt i en stor klima- og naturkrise. Det er knapt noe som er så ødeleggende for jordkloden som våpenindustrien. Både arbeider- og kvinnebevegelsen har tradisjonelt kjempet fredens sak. I dag må fredsbevegelsen også alliere seg med miljøbevegelsen, i kampen for alt levende. Fred er å skape.

    Les utdrag fra boka her!

  • Marta Breen

    Hvor er de gode sitatene når du trenger dem? Hvem kan sette skapet på plass med bevingede ord eller si sannheten med snert? Feminist og forfatter Marta Breen har over mange år samlet på sitater fra forfattere, kunstnere, aktivister og politikere – og disse er nå samlet i boka Får jeg ikke danse, er det ikke min revolusjon – og andre feministiske sitater.

    Her er sitater til inspirasjon, som når professor og kvinneaktivist Berit Ås sier: «Hvis du ikke er forut for din tid, kommer den aldri.» Og trenger du et spark bak for å gjøre verden til et bedre sted, så ta med deg disse ordene fra skuespiller Phyllis Diller: «Gå aldri sint til sengs. Bli heller oppe og slåss!» Av det mer poetiske slaget har vi forfatter Arundhati Roy: «En annen verden er ikke bare mulig – hun er på vei. På stille dager kan jeg høre pusten hennes.» En annen forfatter som får sagt det er Maren Uthaug, med dette klare budskapet. «Det er dårlig søstersolidaritet å fake orgasme.»

    Her er sitater til å le av og til å bli inspirert av, her er bra damer som får sagt det på en god måte – så dette er den perfekte gavebok til deg selv eller andre!

    Boken er gjennomillustrert av Johanne Hjorthol.

     

  • Kampen fortsetter er tittelen på Jonas Bals andre bind om kampen mot rasisme og fascisme. Boken kommer høsten 2024, boknettet får du allerede i vår nettbutikk. Begrenset opplag. 

    Boknettet er designet av Johanne Hjorthol som også har designet bokomslaget. Res Publicas boknett leveres av BOKHARI som bidrar til å skape arbeidsplasser for kvinner og menn, og skolegang til deres barn ved LAMS-skolen. Overskuddet fra Bokhari går i sin helhet til å støtte skolen.

  • Jonas Bals 

    Fascismen er tilbake som en politisk kraft, men det er også antifascismen. Hva var og hva er fascisme? Og hvordan kan den best bekjempes?

    Forfatter Jonas Bals skriver om fascismens og rasismens røtter. Han skildrer kolonialismen, den amerikanske borgerkrigen og Ku Klux Klan, før han retter blikket mot Italia, Russland, Tyskland, Spania og Norge. Vi møter de unge arbeiderne som organiserte motstanden og som jagde fascistene vekk fra norske bygater, ledet av blant andre Einar Gerhardsen. Arbeiderbevegelsen utviklet i 1920- og 30-årene også en krisepolitikk for å demme opp for den sosiale nøden, og sammen med borgerlige antifascister styrket de oppslutningen om demokratiet. I 1936 dro mange nordmenn for å slåss mot fascismen i den spanske borgerkrigen. Da Hitler, Mussolini og Franco vant, ble det åpenbart at en ny verdenskrig var uunngåelig - og 9. april 1940 ble Norge okkupert av nazister.

    Våre kamper er et nytt storverk av Jonas Bals, som gjør historien levende og relevant i en tid der fascismen igjen er på fremmarsj.

  • June Holm og Vilde Bratland Hansen

    Abort er en vanlig erfaring blant norske kvinner. Om lag 30 prosent tar abort i løpet av livet – i tillegg er spontanabort utbredt. Likevel er abort et tema som er underkommunisert og tabubelagt. 

     

    Da June Holm ble uønsket gravid og tok abort, følte hun på både ensomhet, skam og skyldfølelse. Da Vilde Bratland Hansen ville være en god støtte for en venninne som gjennomgikk en abort, fant hun ikke litteratur som kunne være til hjelp. De to forfatterne bestemte seg for å snakke med norske kvinner om hvordan de opplever både provosert abort og spontanabort. For noen er opplevelsen uproblematisk, mens andre synes valget er vanskelig – og noen står i en utfordrende livssituasjon. Kvinnene har ulike historier, men de fleste deler samme ønske: Vi må snakke mer om abort!  

     

    Forfatterne dokumenterer ulike abortprosesser og lar også helsepersonell komme til orde. Slik skaper Avbrutt – fortellinger om abort større forståelse og mer åpenhet om et viktig tema.  

    Blant kvinnene du møter i boka, som er åpne om sin erfaring med abort, er tidligere kickbokser Thea Næss, treningsinfluenser Stine Hartmann, livsstilsinfluenser Celina Karine Myhra og Karoline Myrland Karisaari, aktivist i organisasjonen Løvemammaene.

  • Tomt på lager

    Marta Breen 

    I Feministisk veggkalender 2024 løfter Marta Breen frem tolv feministiske forbilder. Kalenderen er designet av Johanne Hjorthol.

     

  • Marta Breen 

    Feministisk kalender 2024 løfter frem høydepunkter fra feminismens historie med viktige merkedager for kvinnesaken, inspirerende sitater og med fokus på månedens feminist.

    Marta Breen er redaktør for årets kalender og presenter her sine feministiske forbilder. Breen er forfatter og journalist og hun debuterte som forfatter i 2006 og har siden skrevet en rekke bøker om kvinner i kulturlivet, om kjønnsroller og feminisme. Blant utgivelsene er boka Kvinner i kamp som er utgitt i 28 land og diktantologien Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi, utgitt av Res Publica i 2023. Breen var også redaktør for Feministisk kalender 2021, 2022 og 2023.

     

     

  • Lisa Esohel Knudsen

    «Woke» er et mye brukt ord i samfunnsdebatten. Opprinnelig var det et begrep som handlet om å være årvåken i møte med urettferdighet og rasisme, og mange bruker woke for å beskrive en positiv kraft i samfunnet. Men i dag benyttes ordet også som en negativ karakteristikk av såkalt lettkrenkede personer. Woke oppfattes som en trussel mot liberale verdier.

    Forfatter Lisa Esohel Knudsen mener debatten om woke ofte blir tilspisset og lite konstruktiv. Derfor trekker hun linjene fra bruken av woke i 1930-årenes USA, til hvordan fenomenet forstås i vår tid. Forfatteren undersøker betydningen av begrepene kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk og hvordan de kommer til uttrykk i samfunnet. Hun spør om endringen i bruken av ordet woke, fra noe positivt til noe negativt, også kan handle om avvisning av antirasisme og ønsket om sosial endring.

  • Hanne Mauno

    Marianne Borgen har vært en folkekjær ordfører i Oslo i åtte år. Gjennom et langt yrkesliv har hun kjempet for samfunnets sårbare, og særlig for barna. Vi kjenner henne som Mor Oslo – damen med det lune smilet, i Oslo-bunad og med stor omsorg for by og befolkning.

    I Oslo-politikken har Marianne Borgen markert seg som en jordnær idealist, samtidig som hun ikke har gått av veien for politisk hestehandel. Hun overrasket mange da hun byttet bort Tøyens stolthet, Munchmuseet, mot det såkalte Tøyenløftet, en sosial områdesatsing med særlig vekt på barn og unge.

    Marianne Borgen vokste opp i Groruddalen i en tid preget av ulikhet, men også av samhold. Velferdsstatens utvikling ble avgjørende for at drabantbyjenta klassereiste helt inn i Oslo rådhus.

    Dette er et varmt portrett av en klok politiker og stor historieforteller. Og ikke minst er det en fin skildring av det samfunnet Marianne Borgen har virket i. Forfatter Hanne Mauno forteller historien om Marianne Borgen i samarbeid med Borgen selv. 

  • Kristian Bjørkdahl og Karen V. Lykke

    På eggekartongen tripper hønene rundt på tunet, koteletter kommer fra glade griser og melken leveres av kuer som spiser deilig, grønt gress. Slik liker vi å tenke om dyrene som gir oss mat. Sannheten er at vi i dag konsumerer mer kjøtt enn før, samtidig som vi vet stadig mindre om dyrene vi spiser. Kjøtt er blitt en ingrediens som ligger ferdig plastpakket i butikken, og koblingen til et levende dyr er forsvunnet.

    Forfatterne Karen V. Lykke og Kristian Bjørkdahl skriver om kjøttproduksjon og kjøttkonsum, og viser hvordan dyrehold, slakt, forbruk og matkultur har endret seg fra 1850-årene og frem til i dag. Er det produsentene som gir oss et idyllisert bilde av hvordan dyrene har det? Eller lukker forbrukerne øynene for realitetene? Selv etter sjokkreportasjer om elendige forhold i grisefjøset, påvirkes ikke salget av grillmat.

    Hva vi spiser når vi spiser kjøtt er en bok om mat, dyrevelferd og landbrukspolitikk, og et stykke kulturhistorie om livet på gården før og nå.

  • Jan-Erik Østlie

    På veien fra jord til bord, fra råvare til dagligvare, må maten foredles og bearbeides av mange tusen arbeidere. Disse er organisert i forbundet med det lange navnet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, forkortet NNN.

    Helt siden stiftelsen 1. november 1923 har NNN organisert meieriarbeidere, og dem som arbeidet ved møllene, ved Vinmonopolet, på bryggeriene og i sjokoladefabrikkene. Hermetikkindustrien var stor i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og det fantes mange kjeks-, gjær-, sprit- og sukkervarefabrikker. Bakerne, kjøtt- og tobakksarbeiderne hadde sine egne forbund, men ble etter hvert også med i NNN.

    I boka Takk for maten fortelles historien om organisasjonsbygging og tariffoppgjør. Hovedavtalen av 1935 er et viktig veiskille. I 1920- og 30-årene var det streiker og urolige tider i norsk arbeidsliv, og hermetikkbransjen var i krise etter krigen. Forholdet til EF/EØS og toll- og avgiftsspørsmålet ble diskutert fra 1970-årene av. Eierkonsentrasjon og konserndannelser preget 1980- og 90-årene. Etter årtusenskiftet har grensehandel og maktkonsentrasjonen i dagligvarehandelen vært en utfordring for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Det siste tiåret har fiskeindustrien og oppdrettsnæringen vært åsted for sosial dumping, viktige streiker og heftige debatter om lakseskatt.

  • Tonje Brenna (red.)

    Alle barn skal oppleve læring, trivsel og mestring i skolen, men mange elever føler at skolen ikke er for dem. Er skolen praktisk nok, er undervisningen variert og motiverende? Og møtes alle de flinke ansatte i skolen med den tilliten de fortjener?

    Industriarbeider Richard Storevik skriver om veien fra yrkesfag til arbeidsliv, VG-kommentator Shazia Majid viser at skolen er en nøkkel til integrering, hjerneforsker Per Brodal forklarer hva som skjer inni hodene våre når vi lærer – og kokk Bent Stiansen forteller om hvor viktig det er å anerkjenne både praktisk og teoretisk kunnskap. Til sammen 24 ulike stemmer med kjærlighet til skolen forteller om utfordringer, skisserer løsninger og inviterer til debatt om det norske skolesystemet. Fellesskolen har aldri vært viktigere – både for den enkelte og for et samfunn med økende forskjeller mellom folk.

    Arbeiderparti-politiker Tonje Brenna er redaktør og bidrar selv med sin visjon for framtidas skole. Axel Fjeldavli fra Tankesmien Agenda er medredaktør.

    Bidragsytere:

    Tonje Brenna, Per Alf Brodal, Håkon Einarsve, Elise Farstad Djupedal, Axel Fjeldavli, Steffen Handal, Kjell Ove Hauge, Gudmund Hernes, Eirik J. Irgens, Gunn Imsen, Svein Kvernstuen, Elisabeth Kvåvik, Shazia Majid, Simon Malkenes, Ammal Ahmed Haj Mohamed, Lucie Ariel Marie Nilsen Myrheim, Lisa Pelling, Henriette Selnæs, Tor Sporsem, Bent Stiansen, Richard Storevik, Tom Are Trippestad, Anna Hagen Tønder og Torgeir Nyen, Elise Waagen og Sandra Åberg Kristiansen.

  • Bjørn Westlie 

    Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.

    Forfatter Bjørn Westlie viser hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i avisenes begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket.

    Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

  • Anne Bitsch 

    I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.

    I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.

    Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap – og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?

  • Oliver Bullough

    Hvordan ble Storbritannia en tjener for de mektige og korrupte?

    I Butler for verden beskriver Oliver Bullough hvordan det britiske imperiets fall skapte en identitetskrise. Hva skulle britene nå tjene penger på? Svaret var at de ble rikfolkets skruppelløse tjener.

    Oliver Bullough bruker tørrvittig britisk humor og forfatter P.G. Wodehouses legendariske butlerskikkelse Jeeves når han skal forklare hvordan britiske finansfolk, advokater og politikere innsmigrer seg hos milliardærer, skattesvindlere, kleptokrater og russiske oligarker. Denne virksomheten bidrar til krisene som i dag truer verdens demokratier – og det tjener Storbritannia store penger på.

    Butler for verden er en pageturner om hvordan britene har kastet sin gode moral over bord for skitne pengers skyld.

    Boken er oversatt av Lene Stokseth. 

  • Tarjei Leer-Salvesen 

    Frisører i Cutters-kjeden ble syke på jobb. En ambulansesjåfør på utrykning opplevde et dødsfall mens han var pålagt å delta i et forskningsprosjekt. En kvinne i Forsvaret ble bedt om å lyve for politiet. Alle varslet om sine opplevelser.

    Hva er varsling i arbeidslivet? Forfatter Tarjei Leer-Salvesen har møtt en rekke varslere. Ved å fortelle deres historier viser han hvordan det norske samfunnet håndterer varsling. Hva står en arbeidstaker overfor når hun oppdager noe som er feil, og vurderer å fortelle om det? Hvem er varslerne, og hvordan går det med dem og karrieren etterpå?

    Hvis mange frykter for konsekvensene av å si fra når de opplever urett, er det ikke bare et problem for den enkelte arbeidstaker. Da har samfunnet sviktet en av sine mest sentrale verdier. De modige – historier om varsling er en bok om ytringsfrihet.

  • Sanna Sarromaa

    Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare – da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator.

    Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet.  

    Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold. 

     

  • Marta Breen

    «Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett».

    I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet – om det tredje skiftet og minoritetserfaringer.

    Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon – og til handling.

    BIDRAGSYTERE

    Sumaya Jirde Ali
    Asieh Amini
    Astrid Hjertenæs Andersen
    Olga Andersen
    Kristin Berget
    Sissel Solbjørg Bjugn
    Kari Anne Bye
    Camilla Collett
    Gro Dahle
    Annabelle Despard
    Fatemeh Ekhtesari
    Magli Elster
    Kjersti Ericsson
    Julie Evensen 
    Karin Fossum
    Johanne Fronth-Nygren
    Toril Sonja Gravdal
    Cathrine Grøndahl
    Helene Guåker
    Inger Hagerup
    Karen Sofie Hansen, alias Nicolette
    Aasta Hansteen
    Cindy Haug
    Kjersti Wøien Håland
    Krista Lien Indrehus
    Eva Jensen
    Linda Klakken
    Anna Kristina Knudsen
    Britt Karin Larsen
    Merete Lien
    Aasne Linnestå
    Eldrid Lunden
    Cecilie Løveid
    Sidsel Mørck
    Åse Marie Nesse
    Birgit Nissen
    Kate Næss
    Synnøve Persen
    Annie Riis
    Ida Lórien Ringdal
    Tone Ringen
    M. Seppola Simonsen
    Tine-Jarmila Sir
    Maia Kjeldset Siverts
    Eva Stokkan
    Karin Sveen
    Britt Sørensen
    Eira Søyseth
    Marie Takvam
    Helene Ugland
    Ella Utøy (pseudonym)
    Maria Tryti Vennerød
    Halldis Moren Vesaas
    Aslaug Vaa
    Eli Fossdal Vaage
    Herbjørg Wassmo
    Ellisif Wessel
    Hanna Winsnes
    Selma M. Yonus

  • Helle Cecilie Palmer

    Den ene dagen var Helle Cecilie Palmers yngste datter, Aurora, en helt vanlig fem måneder gammel baby. Den neste dagen lå hun i koma, livstruende syk, tilkoblet respirator. Familien fikk henne aldri tilbake, ikke sånn som hun var før. I stedet fikk de et annet barn, et annerledes barn, som de måtte bli kjent med på nytt. De fikk et annet liv enn de hadde planlagt.

    Dette er fortellingen om Helles liv som mor til et barn med store funksjonsnedsettelser – og det er historien om Aurora. Boka skildrer hverdagen til familien på fem. Den handler om hvordan det er å kjempe for barna sine – og hvordan velferdsstaten ofte kommer til kort.

    Men det er også en fortelling om hva samfunnet bidrar med, om verdien av å være annerledes – og om kjærlighet.

  • Nina Burton

    Forfatteren Nina Burton kjøper et gammelt sommerhus. Når hun drar dit første gang, oppdager hun at hun ikke er alene. I veggene og taket, og i naturen rundt, yrer det av liv. I sør grenser tomten til et mosegrodd lite fjell mellom furu og eik. Under trærne i vest går hemmelighetsfulle stier i blåbærlyngen – og i nord glitrer sola i vannet.

    Her blir hun kjent med maur og bier, rev og ekorn, fisk og planter; arter av forskjellige slag, alle med sitt unike språk. Med smittende nysgjerrighet oppsøker forfatteren tilværelsen i alle dens former – og med stor kunnskap viser hun oss biologiens mysterium, som mennesket bare er en liten del av.

    I Livets tynne vegger får den svenske poeten og essayisten Nina Burton leseren til å forundre seg over artenes finstemte samspill. Boken er oversatt til 15 språk og ble nominert til den svenske August-prisen.

    Boken er oversatt av Nina Aspen. 

  • Jonas Bals  og Helga Pedersen

    Et folkestyre krever at folk deltar. Enten du er tillitsvalgt på arbeidsplassen, styremedlem i fagforeninga eller folkevalgt for et politisk parti: Du er med på å skape et levende demokrati. God organisering er vanlige folks vei til makt og samfunnsendring.

    I denne håndboka i praktisk organisasjonsarbeid har Jonas Bals og Helga Pedersen latt seg inspirere av Einar Gerhardsens klassiker Tillitsmannen, og skrevet en ny bok for vår tid. Forfatterne deler fra sine rike erfaringer med fagforenings- og partiarbeid, og har laget en praktisk guide det er lett å slå opp i. Hvordan gjennomføre et godt årsmøte? Hvordan sørge for at de som får verv og blir ledere reflekterer mangfoldet i det norske folk? Og hvordan skape en god organisasjonskultur, uten seksuell trakassering og bruk av hersketeknikker?

    Denne boka tar utgangspunkt i arbeider- og fagbevegelsen, men du vil kunne ha glede av den også om du er valgt inn i styret i borettslaget, i foreldreutvalget på skolen, eller vurderer å stille som leder av det lokale idrettslaget. Som tillitsvalgt kan du gjøre en forskjell!

Go to Top