• Rudi Kessel

    Etter 25 år som katolsk prest, brøt Rudi Kessel med den katolske kirke og tro. "For første gang i mitt voksne liv opplevde jeg at jeg kunne tenke helt fritt. Da gikk hele troskonstruksjonen i oppløsning," forteller han. Med denne bakgrunnen har Rudi Kessel skrevet en personlig bok om tro og tvil, og om religionens plass i våre moderne samfunn.

    I en verden preget av frykt for islamisering og sivilisasjonskamp, retter Kessel blikket mot vår egen religiøse tradisjon. Boka handler om fascinasjon og forførelse, makt og avmakt, om ideer og menneskesyn. Med lang erfaring som forkynner av religiøse ideer, reiser Kessel en viktig debatt om vår egen vestlige selvforståelse.

  • Håvard Friis Nilsen | Chr. Anton Smedshaug

    Omkring 1980 skjedde et ideologisk omslag i hele den vestlige verden. Nye regjeringer i USA og Storbritannia innvarslet et politisk klimaskifte, og rådgivere fra liberalistiske tenketanker satte en ny agenda. Markedet skulle styre seg selv, uten politisk inngripen. Tretti år etter er verden gått inn i den verste finanskrisen siden mellomkrigstiden. Her blir de sentrale ideologer for den nye liberalismen i etterkrigstiden presentert og kritisert: Milton Friedman, Ludwig von Mises, Friedrich Hayek, Trygve Hoff, Ayn Rand og John Rawls. Samtidig blir de sammenlignet med liberalister fra en klassisk tradisjon: Adam Smith og David Ricardo. Dette er fortellingen om en gruppe mennesker som har hatt avgjørende innflytelse på vår tids politiske tenkning. Boken inneholder bidrag fra Mikkel Astrup, Lars Mjøset, Håvard Friis Nilsen, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedshaug, Dag Østerberg og Camilla Bakken Øvald.

    Boken presenterer og kritiserer sentrale ideologer for den nye liberalismen i etterkrigstiden. Den tar for seg Milton Friedman, Ludwig von Mises, Friedrich Hayek, Trygve Hoff, Ayn Rand og John Rawls. De blir også sammenlignet med Adam Smith og David Ricardo. Med litteraturlister.

  • Knut Kjeldstadli

    Universitet og høyskoler verden over har de siste tiår gjennomgått omfattende reformer. De styres i økende grad som kunnskapsbedrifter, og utdanning er blitt en global, kommersiell vekstindustri: Multinasjonale selskaper sponser forskning og får enerett på resultatene. Viktig kunnskap hemmeligholdes av kommersielle hensyn. I Norge tilbyr universiteter gründerkurs og bruker millioner på reklame. Hva skyldes denne utviklingen?

    I denne boka viser historieprofessor Knut Kjeldstadli med en rekke konkrete internasjonale og norske eksempler hva reformene innebærer, og hva som er drivkreftene bak. Kjeldstadli spør også om hvordan vi bør tenke konstruktivt om vitenskap og høyere utdanning. Mellom den markedsliberale og de verdikonservative idealer om dannelse tar han til orde for en tredje posisjon: et engasjert og forpliktetsamfunnsuniversitet, fritt fra statlige og kommersielle føringer.

    Kjeldstadli leverer en offensiv kritikk av den akademiske kapitalismen, for et universitet som verken er kunnskapsfabrikk eller elfenbenstårn.

  • Dag Seierstad

    I oktober 2007 demonstrerte ett tusen postansatte i Berlin mot høyere lønn. De ville heller jobbe for 5-7 euro timen (45-60 kroner) enn å få en offentlig minstelønn som lå 2-3 euro høyere. De hadde nemlig fått beskjed av sine arbeidsgivere om at jobben ville forsvinne med slike tillegg.

    1,5 millioner tyskere har i dag ei timelønn på under 5 euro. Mange må ha sosialhjelp i tillegg til full jobb for å greie seg.
    Dette skjer i det landet som har hatt den største og best organiserte fagbevegelsen i Europa. Hva er bakgrunnen for et slikt sammenbrudd? Kan det hende også hos oss?

    Dag Seierstad viser i denne boken den nye europeiske kampen om arbeidslivet, mellom EF-domstolen og fagbevegelsen. Med eksempler fra arbeidslivet, EU-direktiver og sentrale dommer i EF-domstolen avdekker Seierstad en truende utvikling for europeiske arbeidstakere.

  • Quentin Skinner

    ”De hater vår frihet” sa President George W. Bush i en tale til Kongressen etter terrorangrepene 11. september 2001. Kort tid etter hevdet den britiske idéhistorikeren Quentin Skinner at i den grad begrepet frihet blir brukt til å legitimere vilkårlig maktutøvelse, er det del av et tyrannisk politisk språk. Dette vakte stor oppmerksomhet.

    Hva er politisk frihet? Quentin Skinner startet sin karriere som ekspert på Machiavelli, og har siden stått sentralt internasjonalt i diskusjonen om politisk frihet, med originale og nyskapende perspektiver. Vilkårlig makt. Essays om politisk frihet er den første presentasjon av hans politiske tekster på norsk.

    Skinner avdekker en republikansk tradisjon verden har glemt, med et annet begrep om politisk frihet enn dagens liberalisme: Frihet handler om uavhengighet fra vilkårlig makt. Hobbes, Machiavelli og Isaiah Berlin framtrer her i nytt lys, i skjæringspunktet mellom politisk frihet og vilkårlig makt.

  • Kristen Nordhaug | Helene Bank

    På ett år har Norge tapt ca. 1043 milliarder kroner av statens formue på finanskrisen, ifølge sentralbanksjef Svein Gjedrem det verste fall på 100 år. Flere norske kommuner sløst bort budsjetter på usikker spekulasjon. Islands økonomi er kjørt i grøfta, og rasende islendinger forlangte statsministerens avgang. IMF pålegger landet strukturtiltak vi ellers forbinder med den tredje verden. I USA er millioner av mennesker husløse og arbeidsledige som følge av den verste krisen siden 1929, som nå sprer seg over hele verden.

    Denne boka gir skarpe analyser som forklarer krisen vi er inne i—hvordan den oppstod, hvilke konsekvenser den vil få, og hvilke veier som fører ut av den. Verden trenger en ny økonomisk kurs.

    Blant forfatterne finner vi skarpe norske politiske kommentatorer så vel som verdenskjente økonomer som har skrevet spesielt for denne boka. 

  • Håvard Friis Nilsen | Helge Jordheim

    Politisk frihet viser at det finnes en annen og mer gjennomtenkt måte å forstå frihet på enn som «fravær av innblanding», fra staten eller andre mennesker. Forfatterne som presenteres er tenkere, talere, filosofer og politikere. Til sammen utgjør de en frihetstradisjon som lenge har vært glemt, men som har vært sentral i Vesten og strekker seg fra antikken til vår tid. I senere tid har denne tradisjonen blitt gjenoppdaget og tatt i bruk av ledende historikere og politiske teoretikere under betegnelsen «republikanisme». Den republikanske tenkningen inspirerte de amerikanske grunnlovsfedrene, som skapte den amerikanske uavhengighetserklæring. Tenkningen lå til grunn for den franske revolusjon, og var igjen forbilde da den norske grunnloven ble skapt i 1814.

    Blant forfatterne som er samlet i antologien er Cicero, Machiavelli, Voltaire, Rousseau, Kant, Marx, Mill, Wergeland, Bjørnson, Ibsen, Mary Wollstonecraft, Rosa Luxemburg, Georg Brandes, Hannah Arendt og Quentin Skinner.

  • Thorstein Veblen

    Den uproduktive klasse fra 1899 er Thorstein Veblens første og mest berømte bok. Med utgangspunkt i overklassens fritidssysler gjennom tidene, tegner han opp fremveksten av en uproduktiv fritidsklasse i USA, med prangende forbruk som demonstrerer avstand til arbeidet. Boken viser skillet mellom produktiv virksomhet og uproduktiv spekulasjon, og gjorde Veblen til USAs mest berømte økonom.

  • Hege Ulstein (red.) | Stian Bromark (red.)

    Arne Strand er en av våre mest erfarne politiske journalister. Han har levd og virket gjennom en periode med sterke brytninger og endringer både politisk og pressehistorisk. I en mannsalder har han kommentert og tatt del i norsk politikk; som journalist og som statssekretær for Gro Harlem Brundtland, Norges første kvinnelige statsminister. Han ivret for å få på plass en rødgrønn regjering, og har vært en av dens varmeste støttespillere og skarpeste kritikere. I denne boka samles svært skriveføre penner omkring temaet og fenomenet Arne Strand: Her er journalister, redaktører, partiledere før og nå, en sønn, en tegner, en tidligere statsminister – foruten hovedpersonen selv. Til sammen gir det et rikt bilde av personen Arne Strand – men også av en tid, en generasjon, og et stykke politisk historie.

    Blant bidragsytere finner vi: Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg, Bjørn Hansen, Martin Kolberg, Arne Treholt, Harald Stanghelle, Magnus Takvam, Cathrine Sandnes, Bernt Aardal, Arne Jensen, Kaia Storvik, Christian Strand m.fl.

  • Ingar Kaldal

    Vi tilbringer mye tid på arbeidsplassen. Det er viktig at vi som ansatte føler et fellesskap med våre kolleger. Samtidig er det i vår interesse å være på god fot med lederne, de som kan avslutte arbeidsforholdet vårt eller forfremme oss og gi mer lønn.Tøft å tåle viser situasjoner der lederen trakasserer. Hvordan opplever og takler vi som ansatte slike situasjoner? Hvilke rettigheter har vi? Hvordan skal vi oppføre oss? Hvordan reagerer vi som kolleger når noen blir mobbet og trakassert på jobben?

    Hvorfor brukes ordet taushetsplikt når det er snakk om sensur og munnkurv? Hvorfor er en ”lojal” arbeidstaker en som ikke sier i fra om problematiske forhold på arbeidsplassen? Hva menes egentlig med at arbeidslivet blir ”stadig tøffere”? Kaldal viser også hvordan vi lett unnskylder ledere som trakasserer med at måten de oppfører seg på, er en del av deres personlighet og noe man må akseptere.

    Hvordan skape et arbeidsmiljø der fellesskapet er sentralt? Denne boka er et redskap for dialog og refleksjon kolleger i mellom, og mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelse.

  • Einhart Lorenz

    Warszawa, 7. desember 1970: den tyske forbundskansler Willy Brandt blir vist rundt i den polske hovedstaden, og kommer til monumentet over de drepte jøder under oppstanden i 1943. Brandt legger ned en krans. Så går det et overrasket gisp gjennom forsamlingen idet han går ned på kne, i ærbødig ydmykhet. Bildet av den tyske forbundskansler i symbolsk beklagelse overfor jødene på vegne av det tyske folk gikk verden rundt.

    Dette er fortellingen om en ung mann som var vokst opp med alenemor i enkle kår og flyktet fra Hitlers Tyskland til Norge i 1933, men som ble en av det 20. århundrets viktigste politikere. Som borgermester i Vest-Berlin under den kalde krigen, partiformann i SPD, utenriksminister og forbundskansler bidro han til å forme Tyskland og Europas etterkrigshistorie. Som eldre statsmann ble han en global aktør, som utrettelig arbeidet for fred og avspenning.

    Han var omstridt som få andre. For sine motstandere i Tyskland var han ”forræderen”, ”nordmannen”, ”den fremmede”. For sine tilhengere ble han symbol på brudd med fortiden, fornying, mer demokrati og ”det andre Tyskland”. Han arbeidet for et forent Europa, for forsoning med Øst-Europa, for internasjonalt fredsarbeid og for den tredje verden. I 1971 mottok han Nobels fredspris i Oslo.

  • Gjeld

    kr 249

    Chr. Anton Smedshaug

    Den økonomiske krisen Vesten er inne i er langt alvorligere enn finanskrisen i 2008, hevder Chr. Anton Smedshaug. Da var det private husholdningers gjeld som var årsaken til krisen, nå er gjeldskrisen nådd et statlig nivå, og pengene som kunne vært nødvendige er langt på vei brukt.

    På en lettfattelig måte og med dramatikk som i en thriller fortelles historien om hvordan de vestlige stater havnet i det verste økonomiske uføret siden 1930-årene. I Østen derimot industrialiserte Kina og overtok den produksjon som Vesten avviklet. Hvordan kunne dette skje? Denne boka forklarer hvordan.

  • Blåkopi

    kr 99

    Wegard Harsvik

    Sist Høyre hadde statsministeren i Norge, var det ingen som hadde hørt om internett, CD var nytt for folk flest, og euroen en lys idé. Siden da har Høyre vært forvist til en politisk ørkenvandring. Etter katastrofevalget i 2009, var det klart at de måtte legge om sin politiske strategi. Blåkopi viser hvordan norske Høyre nå punkt for punkt kopierer svenske Moderaterna, både i enkeltutspill og språk. Kopieringen er slående på områder som arbeidsliv, skole, helse og velferd.

    Strategien er den samme som ble brukt av G. W. Bush i USA, Fogh Rasmussen i Danmark - og Reinfeldt og Moderaterna i Sverige fram mot 2006. De forsto alle at velferdsstaten var for populær til at de kunne angripe den. De omfavnet derfor velferden i en ny "konservatisme med omsorg". Men Blåkopi viser realitetene bak Moderaternas språk: "friskoler" er eid av multinasjonale konsern med høye profittkrav. "Det skal lønne seg å jobbe" betyr kutt i arbeidsledighetspenger. "Å slippe alle gode krefter til" i eldreomsorgen var en storstilt privatisering som førte til skandale. Millioner av skattekroner endte i kassen til utenlandske investorer i skatteparadis. 

  • Karl Polanyi

    I Den liberale utopi hevder Karl Polanyi at årsakene til økonomiens kollaps og fascismens fremvekst i mellomkrigsårene var troen på det selvregulerende marked. Teorien om at økonomien kan regulere seg selv uten politisk inngripen er en utopi som er dømt til å mislykkes, ifølge Polanyi. I denne boken forklarer han hvorfor.

    Den liberale utopi er høyaktuell i en tid med finanskrise og gjeldskrise i den vestlige verden, og der politiske autoritære bevegelser er i vekst mange steder. Times Literary Supplement kåret boken til en av verdens 100 mest innflytelsesrike bøker siden 1945. Boken har et nyskrevet forord av professor Lars Mjøset.

  • Quentin Skinner

    I flere tiår har diskusjonen om "det liberale" stått sentralt i politisk debatt, mens ordet "stat" langt på vei er blitt oppfattet som frihetens motsats, og har forsvunnet fra diskusjonen. Idéhistorikeren Quentin Skinner viser hvordan statsbegrepet har endret seg over tid. Med perspektiv fra Machiavelli til Obama presenterer Skinner en nyskapende fortelling om statens hamskifter. Boka inneholder et essay om statens begrepshistorie som ikke tidligere har vært publisert for et bredt publikum, samt et essay om revolusjonen i England på 1600-tallet. Et intervju med Skinner om hva politisk frihet er tydeliggjør hans kritikk av liberalismen. Denne boka viser Quentin Skinners relevans for vår tid og politiske debatter akkurat nå. Utvalget sikter mot en lettfattelig inngang til et av de viktigste politiske forfatterskapene i vår samtid.