• Bodil Chr. Erichsen

    Norge er i dag et av verdens mest likestilte land. Hvordan kom vi hit?

    Før første gang foreligger en samlet oversikt over norske kvinners liv og kamp. Forfatteren tar oss med til husmorrollen, opprørene, forsøkene på å tøyle kvinners begjær og krav om like rettigheter, til milepæler som stemmerett, fødselspermisjon og likestillingsloven. Resultatet er omfangsrikt, og gis ut i to bind. Denne første boka gir en kronologisk oversikt over de ulike periodene i kvinnekampen.

    Forholdet mellom de borgerlige feministene og arbeiderbevegelsens kvinner er en rød tråd i begge bøker. Fram til rundt 1970 bar borgerlige kvinner fram kvinnesaken. Så ble fortroppen venstreradikal. Hvorfor og hvordan skjedde dette? Forfatter Bodil Christine Erichsen besvarer disse spørsmålene og loser oss gjennom ulike feministiske retninger fram til i dag.

  • Trond Gram | Ole Martin Rønning

    Arbeiderbevegelsens historie er fortellingen om det moderne Norge. Historien viser reisen fra en lagdelt og fattig nasjon til et av verdens mest likestilte samfunn sosialt og økonomisk. Vi kommer tett på utviklingen fra Marcus Thranes arbeiderforeninger til dagens velorganiserte arbeidsliv. 

    Siden 1800-tallet har den norske arbeiderbevegelsen gått i bresjen for sosiale, politiske og økonomiske reformer som har endret samfunnet. Bevegelsen har hatt frihet, likhet, rettferdighet og solidaritet som sitt mål. Bevegelsen har kjempet for sine idealer og ofte vunnet fram. 

    Boka er en nyskrevet oversiktsframstilling som tar oss med på en ferd fra arbeiderbevegelsens spede begynnelse og fram til dagens aktuelle politiske kampsaker. Denne lettfattelige innføringen i arbeiderbevegelsens historie kommer med et stort og spennende bildemateriale og viser viktige utviklingstrekk ved hjelp av grafer og tabeller.

  • Nils Henning Hontvedt

    Ole Olsen Lian er en av de mest ruvende lederne Landsorganisasjonen i Norge (LO) har hatt. Lian ble leder av LO i 1906, og gjenvalgt på alle kongresser til han uventet døde i 1925. Han kjempet for faglige rettigheter, lønn og normalarbeidsdag gjennom krevende forhandlinger og bitre arbeidskonflikter. 

    Mest krevende var nok de interne stridighetene i arbeiderbevegelsen. Lian måtte forholde seg til en sterk faglig opposisjon fra 1911 og opprivende partisplittelser tidlig på 1920-tallet. Hans bærende idé gjennom hele striden var å holde fagorganisasjonen samlet. 

    Denne boka ser nærmere på Lians lederrolle i denne perioden. Vi kommer tett på en LO-leder som er offensiv i møtet med opposisjonen, men samtidig overraskende imøtekommende overfor kritikerne der han finner det faglig forsvarlig. Forfatteren bruker nye kilder for å gi et så nært og utfyllende bilde som mulig. 

    Lian etterlot seg en samlet fagorganisasjon og etablerte trepartssamarbeidet ved Rikskonferansen i 1925, en ordning som har preget norsk samfunnsliv og i dag er en viktig del av «den norske modellen».

  • Sara Gunnerud | Wegard Harsvik

    Det mest høyrevridde Stortinget noensinne, og den mest høyreorienterte regjeringen siden krigen, har gått i gang med å endre Norge. Forskjellene vokser. Fagbevegelsen og arbeidsmiljøloven skal svekkes. Vår felles velferd og offentlige tilbud kommersialiseres.

    Språket er et viktig verktøy for høyrepartiene i dette prosjektet. «Vi legger ikke om politikken, vi legger om retorikken», konstaterer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet.

    Hvordan skal sentrum-venstresiden forholde seg til dette? Lar mediene seg bruke til å fremme en politisk agenda når de benytter høyresidens begreper? Gjennom konkrete eksempler viser forfatterne hvordan valg av ord og bilder påvirker den politiske dagsordenen, og styrer hva vi ser og ikke ser i samfunnsdebatten.

    Det pågår en strid, der ord er våpen. Striden handler om hvem som får sette agendaen, definere samfunnsproblemene og hva politikerne kan gjøre med dem. Den som får bestemme hva den offentlige debatten skal handle om, og på hvilke vilkår, har et stort overtak. Ord er makt i politikken.

     

  • Are Tågvold Flaten

    Hvordan ble Donald Trump president og hvilke kandidater feide han av veien? Hva skjedde med Hillary Clinton, demokratenes store forhåndsfavoritt som så ut til å bli landets første kvinnelige president? Hvordan utkonkurrerte hun Bernie Sanders, og hvorfor kom hun til kort mot mannen Secret Service omtalte som "Mogul"? Hvordan er kandidatene på nært hold, og hva sier valgkampen oss om dagens USA? 

    Dette er en bok om den demokratiske og republikanske nominasjonskampen, og om presidentvalget som kulminerte med valget av Donald Trump som USAs 45. president. Forfatter Are Tågvold Flaten har skildret det omreisende valgkampsirkuset fra begynnelse til slutt, fra stat til stat. Fra de første piknikene i Iowa, til Hillary Clintons valgvake der konfettien ble liggende ubrukt i bunnen av konfettikanonene. 

    Sirkuset er en bok om en valgkamp helt utenom det vanlige. 

    Illustrert av karikaturtegneren John Darkow.

  • Eivind Hoff-Elimari

    Hva slags politikk kan gi oss et bedre liv her og nå og samtidig sikre økologisk bærekraft? Svaret er ofte ”grønn vekst”. Problemet er at grønn vekst langt på vei er blitt en besvergelse som maler miljøsakene inn i et retorisk hjørne og legitimerer et samfunn som går i motsatt retning av det de fleste av oss ønsker for oss selv – og for våre barnebarn.

    Eivind Hoff-Elimari inviterer deg med på en reise til små og store "laboratorier" for det gode, grønne liv – til Bhutan og Ecuador, til Grenoble og et nabolag i Bergen, til et ostepakkeri og et PR-byrå. Her hopper man bukk over premisset om å bidra til økonomisk vekst – med bred støtte blant folk.

  • Alf-Inge Jansen | Bjarne Jensen

    Kommunene har avgjørende betydning for våre liv. Her lever befolkningen sine liv og utvikler lokalsamfunn. Fra kommunen mottar vi mange av tjenestene våre og der utøves en vesentlig del av vårt demokrati. Inndeling og organisering av kommunene er derfor avgjørende for hvilke verdier som vil prege utviklingen av samfunnet vårt og hvilke interesser som vinner fram.

    Solbergregjeringens prosjekt for kommunesammenslåing vil skape nye betingelser for muligheten til å påvirke den offentlige politikken og dermed utviklingen av samfunnet. Det pågår en strid om hvem som skal ha makt i Norge. Skal vi ha et bredt folkestyre eller er vi på vei mot elitestyre?

    Forfatternes innlegg bidrar til en mer grunnleggende forståelse av hva en kommune er og hvilken betydning kommunene har for det norske samfunnet. Maktfordeling, demokrati, regional utvikling, kvalitet i velferdstjenestene, sentralisering versus desentralisering og spredning av kompetanse er forhold som belyses.

    Bidragsytere: Vidar Bakkeli, Niels Christie, Alexander Berg Erichsen, Alf-Inge Jansen, Bjarne Jensen, Ragnhild Steen Jensen, Mimmi Kvisvik, Ole Gustav Narud, Audun Offerdal, Nina Sandberg, Per Gunnar Stensvaag, Stein Østre og Nils Aarsæther

  • Aleksandra M. Kollontaj

    Aleksandra M. Kollontajs “diplomatiske nedtegnelser” er ingen dagbok i egentlig forstand, men et erindringsverk i dagboksform. Samtidige notater om politikk og møter med mennesker, erindringsbilder og tilbakeskuende refleksjon glir over i hverandre. Som kildeskrift må nedtegnelsene brukes med varsomhet. Over det hele aner man skyggen av Sovjetunionens diktator Josef Stalin, som fikk manuskriptet tilsendt før det ble trygt forvart i arkivene.

    Boken dekker Kollontajs perioder som “minister”, representasjonssjef, i Norge og Mexico. Engasjerte redegjørelser, tidvis ironiske, av små og store diplomatiske utfordringer veksler med karakteristikker av mennesker hun traff, med naturskildringer og med litterær, historisk, politisk og ideologisk refleksjon. Leseren kan i blant ane den indre konflikten som humanisten Kollontaj må ha gjennomlevd når hun ble konfrontert med den stalinistiske virkelighet i sovjetsamfunnet som hun hadde vært med på å grunnlegge.

    Boken er rikt kommentert og har et personregister med korte biografier over mer enn 800 personer som nevnes i manuskriptet.

  • Arild Holt-Jensen | Ståle Dyrvik

    Et grunnleggende utgangspunkt for demokrati er frihetlikhet og brorskap. I denne boka fremmes likhet og likeverd som grunnlaget for utviklingen av demokratiet i Norge. Utgangspunktet er vår egalitære arv, som går lenger tilbake enn til 1814. Vi har en gammel og grunnfestet tradisjon for likeverd. Men trusler mot demokratiet og likeverdet utfordrer oss. Maktutøvere og styrende grupper har gjennom alle tider søkt å skille mellom «oss» og «de andre». Flere av artiklene fokuserer på de positive historiske erfaringene med mer samhandling og tettere integrasjon mellom ulike grupper og klasser i vårt samfunn, men adresserer også mulige fremtidige trusler mot likhetsidealet.

    Bidragsytere: Hans Fredrik Dahl, Ståle Dyrvik, Jon Bojer Godal, Ottar Grepstad, Edvard Hoem, Arild Holt-Jensen, Marthe Hommerstad, Kalle Moene, Arne Overrein, Steinar Pedersen, Mona Ringvej, Ulrik Imtiaz Rolfsen, Gunnar Skirbekk, Shoaib Sultan, Stein Ørnhøi, Elisabeth Aasen

  • Tore Nyseter

    Dette er den første historiske gjennomgangen av de viktigste reformene som har påvirket velferden de siste 45 år. Hvordan oppsto de? Hva slags prosesser måtte man igjennom? Og hvilke motiver gjorde seg gjeldende? Er det mulig ved en slik historisk gjennomgang å finne noen utviklingstrekk? Og hvor fast ligger idealene om den norske modellen? Gjennomgangen viser at verdigrunnlaget for vår velferdsmodell er i ferd med å endres. Bokens tema berører alle: folkevalgte, brukere og ansatte i velferdsyrkene og i utdanningssektoren.

  • Trond Gram

    I 1816 gikk trelasthandler Otto Collett rundt i Kristiania og jamret over pengemangel og «de daarlige konjunkturer for trælasten». Få år senere gikk han og en rekke andre handelshus over ende i en av de første norske finanskriser, en krise som dro store deler av det norske borgerskapet med seg. Siden har finansielle kriser preget norsk historie med jevne mellomrom.

    Fra arendalskrakket i 1886 til finanskrisen i 2008 har bank- og finanskriser satt sitt merke på det norske samfunnet, ofte i form av arbeidsledighet, nød og elendighet. Ofrene har vært mange, fra de rikeste av de rike, til de fattigste av de fattige. Dette er historien om noen av disse krisene, hva som skjedde og hvordan de ble håndtert.

  • Guy Standing

    Guy Standings «The Precariat. The New Dangerous Class» i norsk utgave. Prekariatet er en klasse i vekst. Til forskjell fra industrisamfunnets arbeiderklasse, er prekariatet en langt mer uensartet gruppe. Det som danner grunnlaget for å snakke om prekariatet som en klasse er fellesnevnere som økonomisk utrygghet, usikre ansettelsesforhold og begrensede borgerrettigheter med sosial uro og destabilitet som konsekvens.

  • Halvor Fjermeros

    Det skrives og sies mye om sosial nød og ulike protester mot kuttpolitikken i et Europa i økonomisk krise. Men det er liten oppmerksomhet rettet mot fagbevegelsens rolle og anseelse i denne krisa. Med økonomisk stagnasjon og sosial krise der velferdsstaten presses tilbake i land etter land, er fagbevegelsen dårlig rustet til å motstå presset for kutt og nedskjæringer. Krisa har ført til liberalisering og knusing av faglige rettigheter og framveksten av et helt nytt arbeidsliv. Også den «nordiske modellen» presses i kjølvannet av den internasjonale krisa.

  • Runar Bakken

    Frykten for å eldes og å bli gammel er kulturhistorisk forbundet med at gamle i førmoderne samfunn – enten indirekte eller direkte – kunne bli tatt livet av da de ble «ulønnsomme munner å mette», og i dag fordi den offentlige finansieringen av velferd til gamle er truet.

    Vår frykt for alderdom har historisk skapt ulike forestillinger om hva det innebærer å eldes og leve som gammel, og det bildet som i dag dominerer – forestillingen om den gode alderdom – er formet av et liberalistisk, postmoderne tankegods: Hvis hver og en av oss er aktive og passer på hva vi putter i oss, vil alderdommen kunne bli god. Dette angstdrevne tankespinnet minner om middelalderske mirakelkurer, og er drevet frem av behovet for å redusere offentlige utgifter. Men det er en grense for alt, ikke minst er det en grense for hvor god alderdommen i seg selv kan være.

  • Simon Malkenes

    Skole og oppdraging er under angrep – frå marknaden. Den marknadsstyrte skolen krev ein skole som er effektiv, som gjev målbare resultat og som hevdar seg på PISA-rankinga. Den krev at elevane blir humankapital. Den krev privatisering og fagforeiningsknusing. Den krev fjerning av lønns- og arbeidstidsavtalar, kontroll av læraren, målstyring og instrumentell undervisning. Berre då kan vi overleve i den globale konkurransen, hevdar den. Berre då kan vi lage den nyliberale utopien, ”kunnskapssamfunnet”.

    Siktemålet med boka er ein systemkritikk av den nyliberale skolen og ekstremvarianten ein finn i Oslo. Forteljinga frå Osloskolen skriv seg inn i ei større historie om ein politisk og ideologisk kamp om innhaldet i norsk skole. Kampen står om eleven, om skolen og om kva samfunn vi vil ha.

  • Richard Wilkinson | Kate Pickett

    En av de mest innflytelsesrike og omtalte bøkene som er skrevet om samfunnet vårt de siste ti årene.

    Hvorfor stoler briter mindre på hverandre enn nordmenn gjør? Hvorfor er det flere tenåringsmødre i USA enn i Frankrike? Hva er det som gjør at svenskene er tynnere enn australierne? Svaret er det samme på alle spørsmålene: økonomisk ulikhet.

    Boka er fremdeles et brennaktuelt innlegg i debatten om hva som skaper et bedre samfunn. Norge kommer godt ut i sammenligningene, men den økonomiske ulikheten har økt de siste tiårene, spesielt under den sittende regjeringen. I et forord skrevet spesielt for den norske utgaven, hevder forfatter Richard Wilkinson at også Norge vil tjene på en enda likere fordeling.

  • Jakob Friis

    Jakob Friis' selvbiografi ble aldri utgitt under den kalde krigen. Dette er fortellingen om en annerledes klassereise: direktørsønnen fra Røros som ble en av borgerskapets frafalne. Sammen med vennene Emil Stang og Edvard Bull ble han radikalisert og engasjert i arbeiderbevegelsen. I denne boken forteller han om sitt liv fra en oppvekst med fester i speilsalen på Grand, en studentertid der han vanket med Olaf Bull og sto på balkong med Bjørnson, til en aktiv tilværelse i internasjonal politikk. Jakob Friis ble Arbeiderpartiets representant i Komintern i Sovjetunionen, og ble kjent med både Lenin og Bukharin. Friis forteller om et liv som historiker, journalist og forfatter med opphold i mange land i turbulente tider, hele tiden med målet om et fredeligere og mer rettferdig samfunn for øyet.

  • Rudi Kessel

    Etter 25 år som katolsk prest, brøt Rudi Kessel med den katolske kirke og tro. "For første gang i mitt voksne liv opplevde jeg at jeg kunne tenke helt fritt. Da gikk hele troskonstruksjonen i oppløsning," forteller han. Med denne bakgrunnen har Rudi Kessel skrevet en personlig bok om tro og tvil, og om religionens plass i våre moderne samfunn.

    I en verden preget av frykt for islamisering og sivilisasjonskamp, retter Kessel blikket mot vår egen religiøse tradisjon. Boka handler om fascinasjon og forførelse, makt og avmakt, om ideer og menneskesyn. Med lang erfaring som forkynner av religiøse ideer, reiser Kessel en viktig debatt om vår egen vestlige selvforståelse.

  • Håvard Friis Nilsen | Chr. Anton Smedshaug

    Omkring 1980 skjedde et ideologisk omslag i hele den vestlige verden. Nye regjeringer i USA og Storbritannia innvarslet et politisk klimaskifte, og rådgivere fra liberalistiske tenketanker satte en ny agenda. Markedet skulle styre seg selv, uten politisk inngripen. Tretti år etter er verden gått inn i den verste finanskrisen siden mellomkrigstiden. Her blir de sentrale ideologer for den nye liberalismen i etterkrigstiden presentert og kritisert: Milton Friedman, Ludwig von Mises, Friedrich Hayek, Trygve Hoff, Ayn Rand og John Rawls. Samtidig blir de sammenlignet med liberalister fra en klassisk tradisjon: Adam Smith og David Ricardo. Dette er fortellingen om en gruppe mennesker som har hatt avgjørende innflytelse på vår tids politiske tenkning. Boken inneholder bidrag fra Mikkel Astrup, Lars Mjøset, Håvard Friis Nilsen, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedshaug, Dag Østerberg og Camilla Bakken Øvald.

    Boken presenterer og kritiserer sentrale ideologer for den nye liberalismen i etterkrigstiden. Den tar for seg Milton Friedman, Ludwig von Mises, Friedrich Hayek, Trygve Hoff, Ayn Rand og John Rawls. De blir også sammenlignet med Adam Smith og David Ricardo. Med litteraturlister.

  • Knut Kjeldstadli

    Universitet og høyskoler verden over har de siste tiår gjennomgått omfattende reformer. De styres i økende grad som kunnskapsbedrifter, og utdanning er blitt en global, kommersiell vekstindustri: Multinasjonale selskaper sponser forskning og får enerett på resultatene. Viktig kunnskap hemmeligholdes av kommersielle hensyn. I Norge tilbyr universiteter gründerkurs og bruker millioner på reklame. Hva skyldes denne utviklingen?

    I denne boka viser historieprofessor Knut Kjeldstadli med en rekke konkrete internasjonale og norske eksempler hva reformene innebærer, og hva som er drivkreftene bak. Kjeldstadli spør også om hvordan vi bør tenke konstruktivt om vitenskap og høyere utdanning. Mellom den markedsliberale og de verdikonservative idealer om dannelse tar han til orde for en tredje posisjon: et engasjert og forpliktetsamfunnsuniversitet, fritt fra statlige og kommersielle føringer.

    Kjeldstadli leverer en offensiv kritikk av den akademiske kapitalismen, for et universitet som verken er kunnskapsfabrikk eller elfenbenstårn.

  • Dag Seierstad

    I oktober 2007 demonstrerte ett tusen postansatte i Berlin mot høyere lønn. De ville heller jobbe for 5-7 euro timen (45-60 kroner) enn å få en offentlig minstelønn som lå 2-3 euro høyere. De hadde nemlig fått beskjed av sine arbeidsgivere om at jobben ville forsvinne med slike tillegg.

    1,5 millioner tyskere har i dag ei timelønn på under 5 euro. Mange må ha sosialhjelp i tillegg til full jobb for å greie seg.
    Dette skjer i det landet som har hatt den største og best organiserte fagbevegelsen i Europa. Hva er bakgrunnen for et slikt sammenbrudd? Kan det hende også hos oss?

    Dag Seierstad viser i denne boken den nye europeiske kampen om arbeidslivet, mellom EF-domstolen og fagbevegelsen. Med eksempler fra arbeidslivet, EU-direktiver og sentrale dommer i EF-domstolen avdekker Seierstad en truende utvikling for europeiske arbeidstakere.

  • Quentin Skinner

    ”De hater vår frihet” sa President George W. Bush i en tale til Kongressen etter terrorangrepene 11. september 2001. Kort tid etter hevdet den britiske idéhistorikeren Quentin Skinner at i den grad begrepet frihet blir brukt til å legitimere vilkårlig maktutøvelse, er det del av et tyrannisk politisk språk. Dette vakte stor oppmerksomhet.

    Hva er politisk frihet? Quentin Skinner startet sin karriere som ekspert på Machiavelli, og har siden stått sentralt internasjonalt i diskusjonen om politisk frihet, med originale og nyskapende perspektiver. Vilkårlig makt. Essays om politisk frihet er den første presentasjon av hans politiske tekster på norsk.

    Skinner avdekker en republikansk tradisjon verden har glemt, med et annet begrep om politisk frihet enn dagens liberalisme: Frihet handler om uavhengighet fra vilkårlig makt. Hobbes, Machiavelli og Isaiah Berlin framtrer her i nytt lys, i skjæringspunktet mellom politisk frihet og vilkårlig makt.

  • Kristen Nordhaug | Helene Bank

    På ett år har Norge tapt ca. 1043 milliarder kroner av statens formue på finanskrisen, ifølge sentralbanksjef Svein Gjedrem det verste fall på 100 år. Flere norske kommuner sløst bort budsjetter på usikker spekulasjon. Islands økonomi er kjørt i grøfta, og rasende islendinger forlangte statsministerens avgang. IMF pålegger landet strukturtiltak vi ellers forbinder med den tredje verden. I USA er millioner av mennesker husløse og arbeidsledige som følge av den verste krisen siden 1929, som nå sprer seg over hele verden.

    Denne boka gir skarpe analyser som forklarer krisen vi er inne i—hvordan den oppstod, hvilke konsekvenser den vil få, og hvilke veier som fører ut av den. Verden trenger en ny økonomisk kurs.

    Blant forfatterne finner vi skarpe norske politiske kommentatorer så vel som verdenskjente økonomer som har skrevet spesielt for denne boka. 

  • Håvard Friis Nilsen | Helge Jordheim

    Politisk frihet viser at det finnes en annen og mer gjennomtenkt måte å forstå frihet på enn som «fravær av innblanding», fra staten eller andre mennesker. Forfatterne som presenteres er tenkere, talere, filosofer og politikere. Til sammen utgjør de en frihetstradisjon som lenge har vært glemt, men som har vært sentral i Vesten og strekker seg fra antikken til vår tid. I senere tid har denne tradisjonen blitt gjenoppdaget og tatt i bruk av ledende historikere og politiske teoretikere under betegnelsen «republikanisme». Den republikanske tenkningen inspirerte de amerikanske grunnlovsfedrene, som skapte den amerikanske uavhengighetserklæring. Tenkningen lå til grunn for den franske revolusjon, og var igjen forbilde da den norske grunnloven ble skapt i 1814.

    Blant forfatterne som er samlet i antologien er Cicero, Machiavelli, Voltaire, Rousseau, Kant, Marx, Mill, Wergeland, Bjørnson, Ibsen, Mary Wollstonecraft, Rosa Luxemburg, Georg Brandes, Hannah Arendt og Quentin Skinner.

  • Thorstein Veblen

    Den uproduktive klasse fra 1899 er Thorstein Veblens første og mest berømte bok. Med utgangspunkt i overklassens fritidssysler gjennom tidene, tegner han opp fremveksten av en uproduktiv fritidsklasse i USA, med prangende forbruk som demonstrerer avstand til arbeidet. Boken viser skillet mellom produktiv virksomhet og uproduktiv spekulasjon, og gjorde Veblen til USAs mest berømte økonom.