• Anne Marit Godal (Red.) | Leif Høghaug (Red.)

    Arbeiderlyrikken har hatt en sterk og rik tradisjon i Norge. Både til arbeid og fest har den vært skrevet og lest, og mange har gode minner knyttet til diktene skrevet av Rudolf Nilsen, Inger Hagerup og Johan Falkberget. Diktene har ofte kretset rundt tema som fellesskap og kamp, og skildret hverdagen til arbeideren på fabrikken eller solidaritet med fascismens ofre. Men hvem skriver arbeiderdikt i dag, og hva skildrer man nå?

    Godal og Høghaug har til denne antologien valgt ut dikt fra arbeiderlyrikkens «storhetstid» før krigen, de har med eksempler fra 1960- og 70-tallets aktivister og inkluderer også moderne poesi som de mener tematiserer utenforskap og solidaritet i dag. Av lyrikere i boken vil du finne både Bjørnstjerne Bjørnson, Ellisif Wessel, Alf Prøysen, Nordahl Grieg, Terje Johanssen, Bjørn Aamodt, Inger Elisabeth Hansen og Sumaya Jirde Ali.

  • Tomt på lager

    Bodil Chr. Erichsen

    Norge er i dag et av verdens mest likestilte land. Slik har det ikke alltid vært. Hvordan kom vi hit? Hvem er det vi i dag står på skuldrene til?

    Dette er andre bind i Bodil Christine Erichsens store kvinnehistoriske verk. Der første bind inneholder en kronologisk oversikt over kvinnekampens ulike perioder, gir denne boka en grundigere framstilling av noen emner som strekker seg gjennom alle periodene. Erichsen loser oss gjennom følgende temaer med kvinneperspektiv: ekteskap, moderskap, abort, prostitusjon, det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, idrett, krig og fred.

    Resultatet er en bok som opplyser og engasjerer, og bør leses av alle som er opptatt av historie, kjønn og kvinnekamp.

  • Tomt på lager

    Sylo Taraku

    Sylo Taraku flyktet fra krigen på Balkan til Norge på 1990-tallet og omfavnet håpet om at mer internasjonalt samarbeid skulle skape en fredeligere verden. Nå kjenner han igjen noen av de prosessene som rev hans gamle hjemland i filler. Over hele Europa er mønsteret det samme: Populister vinner, det politiske sentrum krymper, folk splittes og tilliten mellom dem svekkes.

    Når datteren hans Donika, som nettopp har fyllt 18 år, vil vite mer om familiens bakgrunn, innser Taraku at det er på tide å gjøre opp status: Hva bør man mene om den pågående balkaniseringen av Europa? Hvordan kan polariseringen stoppes og det liberale demokratiet forsvares? 

    Gjennom en rekke reiser på kryss og tvers av et urolig kontinent leter Taraku etter svar. Han vil finne ut hvordan vi kan leve sammen i en framtid med større verdiforskjeller og mer kulturelt mangfold. 

    Balkanisering av Europa er en svært lesverdig situasjonsbeskrivelse, men også et reflektert forsvar for et åpent fellesskap som ikke feier problemer under teppet. Det avgjørende blir å finne politiske løsninger som motvirker fremmedgjøring og mistillit.

  • Dag O. Hessen

    De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. 

    Dermed trues verdiene som ligger til grunn for det moderne vestlige samfunnet: Sannhetssøken, opplysning og en vitenskapelig tenkemåte. 

    Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. Konsekvensene kan bli store dersom de forvitrer. Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv.

  • Tomt på lager

    Tove Heggen Larsen

    Vi har gode barnehager i Norge, men de kan og bør bli enda bedre.

    I barnehagen møtes og formes framtidas borgere. Her tilbringer barna mesteparten av sin våkne tid. Barnehagen er en arena for sosialisering, læring, inkludering og dannelse. Så godt som alle politiske partier vil si at de støtter opp om barnehagen som et viktig fundament for velferdsstaten. Likevel blir barnehagen ofte nedprioritert. Kampen om barndommen argumenterer for en barnehagepolitikk tilpasset et likestilt, moderne og mangfoldig Norge.

    Denne boka er ment for alle som berøres av barnehagen: Nåværende og framtidige foreldre og besteforeldre, barnehagepersonell, studenter og alle andre som er opptatt av den norske velferdsstatens viktigste tannhjul.

  • Mina Gerhardsen

    En engasjerende tale eller et inspirerende foredrag - det er mange situasjoner der man må ta ordet. I denne boken viser Mina Gerhardsen hvordan du med noen enkle teknikker kan skrive bedre taler.

    Gerhardsen har lang erfaring som talerskriver for noen av Norges fremste politikere og fra sin tid i politikk og organisasjonsliv har hun selv stått på talerstolen utallige ganger. Gode forberedelser og et tydelig budskap er utgangspunktet for enhver tale, skriver hun.

    Man må lage en struktur for innholdet og finne historiene og ordene som engasjerer tilhørerne. Og for virkelig å lykkes med talen, ikke glem å øve på selve framføringen og finn en avslutning som sitter!

    I denne boken finner du historier og eksempler, sitater og nyttige lister med virkemidler man enkelt kan ta i bruk.

     

  • Hilde Lysengen Havro | Astrid Sverresdotter Dypvik

    Bli med til Ukrainas fruktbare svartjordbelte, til frustrerte småbønder på den polske landsbygda, til danske storbønder med urovekkande høg personleg gjeld, og til ei norsk fjellbygd der familien diskuterer kven som skal arve garden. 

    Maten vi et, og jorda der maten blir produsert, har blitt svært attraktivt for storkapitalen å spekulere i. Denne boka skildrar kappløpet om verdas landbruksjord. Den fortel om investorarenes makt, internasjonal handel og EUs og Norges landbrukspolitikk.

    Kven som eig jorda har konsekvensar for oss alle. 

  • Ingerid S. Straume

    Hvorfor gjør vi ikke mer for å bremse menneskeskapt klimaendring når vi vet så mye om hva konsekvensene kan bli? Når fører kunnskap til handling – og hva kan et fag som pedagogikk bidra med i møte med vår tids største utfordring?

    I denne boka belyser Ingerid S. Straume hvordan våre sosiale forestillinger bidrar til handlingsmuligheter, håp og evne til å skape noe nytt. 

  • Bodil Chr. Erichsen

    Norge er i dag et av verdens mest likestilte land. Hvordan kom vi hit?

    Før første gang foreligger en samlet oversikt over norske kvinners liv og kamp. Forfatteren tar oss med til husmorrollen, opprørene, forsøkene på å tøyle kvinners begjær og krav om like rettigheter, til milepæler som stemmerett, fødselspermisjon og likestillingsloven. Resultatet er omfangsrikt, og gis ut i to bind. Denne første boka gir en kronologisk oversikt over de ulike periodene i kvinnekampen.

    Forholdet mellom de borgerlige feministene og arbeiderbevegelsens kvinner er en rød tråd i begge bøker. Fram til rundt 1970 bar borgerlige kvinner fram kvinnesaken. Så ble fortroppen venstreradikal. Hvorfor og hvordan skjedde dette? Forfatter Bodil Christine Erichsen besvarer disse spørsmålene og loser oss gjennom ulike feministiske retninger fram til i dag.

  • Trond Gram | Ole Martin Rønning

    Arbeiderbevegelsens historie er fortellingen om det moderne Norge. Historien viser reisen fra en lagdelt og fattig nasjon til et av verdens mest likestilte samfunn sosialt og økonomisk. Vi kommer tett på utviklingen fra Marcus Thranes arbeiderforeninger til dagens velorganiserte arbeidsliv. 

    Siden 1800-tallet har den norske arbeiderbevegelsen gått i bresjen for sosiale, politiske og økonomiske reformer som har endret samfunnet. Bevegelsen har hatt frihet, likhet, rettferdighet og solidaritet som sitt mål. Bevegelsen har kjempet for sine idealer og ofte vunnet fram. 

    Boka er en nyskrevet oversiktsframstilling som tar oss med på en ferd fra arbeiderbevegelsens spede begynnelse og fram til dagens aktuelle politiske kampsaker. Denne lettfattelige innføringen i arbeiderbevegelsens historie kommer med et stort og spennende bildemateriale og viser viktige utviklingstrekk ved hjelp av grafer og tabeller.

  • Nils Henning Hontvedt

    Ole Olsen Lian er en av de mest ruvende lederne Landsorganisasjonen i Norge (LO) har hatt. Lian ble leder av LO i 1906, og gjenvalgt på alle kongresser til han uventet døde i 1925. Han kjempet for faglige rettigheter, lønn og normalarbeidsdag gjennom krevende forhandlinger og bitre arbeidskonflikter. 

    Mest krevende var nok de interne stridighetene i arbeiderbevegelsen. Lian måtte forholde seg til en sterk faglig opposisjon fra 1911 og opprivende partisplittelser tidlig på 1920-tallet. Hans bærende idé gjennom hele striden var å holde fagorganisasjonen samlet. 

    Denne boka ser nærmere på Lians lederrolle i denne perioden. Vi kommer tett på en LO-leder som er offensiv i møtet med opposisjonen, men samtidig overraskende imøtekommende overfor kritikerne der han finner det faglig forsvarlig. Forfatteren bruker nye kilder for å gi et så nært og utfyllende bilde som mulig. 

    Lian etterlot seg en samlet fagorganisasjon og etablerte trepartssamarbeidet ved Rikskonferansen i 1925, en ordning som har preget norsk samfunnsliv og i dag er en viktig del av «den norske modellen».

  • Sara Gunnerud | Wegard Harsvik

    Det mest høyrevridde Stortinget noensinne, og den mest høyreorienterte regjeringen siden krigen, har gått i gang med å endre Norge. Forskjellene vokser. Fagbevegelsen og arbeidsmiljøloven skal svekkes. Vår felles velferd og offentlige tilbud kommersialiseres.

    Språket er et viktig verktøy for høyrepartiene i dette prosjektet. «Vi legger ikke om politikken, vi legger om retorikken», konstaterer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet.

    Hvordan skal sentrum-venstresiden forholde seg til dette? Lar mediene seg bruke til å fremme en politisk agenda når de benytter høyresidens begreper? Gjennom konkrete eksempler viser forfatterne hvordan valg av ord og bilder påvirker den politiske dagsordenen, og styrer hva vi ser og ikke ser i samfunnsdebatten.

    Det pågår en strid, der ord er våpen. Striden handler om hvem som får sette agendaen, definere samfunnsproblemene og hva politikerne kan gjøre med dem. Den som får bestemme hva den offentlige debatten skal handle om, og på hvilke vilkår, har et stort overtak. Ord er makt i politikken.

     

  • Tomt på lager

    Are Tågvold Flaten

    Hvordan ble Donald Trump president og hvilke kandidater feide han av veien? Hva skjedde med Hillary Clinton, demokratenes store forhåndsfavoritt som så ut til å bli landets første kvinnelige president? Hvordan utkonkurrerte hun Bernie Sanders, og hvorfor kom hun til kort mot mannen Secret Service omtalte som "Mogul"? Hvordan er kandidatene på nært hold, og hva sier valgkampen oss om dagens USA? 

    Dette er en bok om den demokratiske og republikanske nominasjonskampen, og om presidentvalget som kulminerte med valget av Donald Trump som USAs 45. president. Forfatter Are Tågvold Flaten har skildret det omreisende valgkampsirkuset fra begynnelse til slutt, fra stat til stat. Fra de første piknikene i Iowa, til Hillary Clintons valgvake der konfettien ble liggende ubrukt i bunnen av konfettikanonene. 

    Sirkuset er en bok om en valgkamp helt utenom det vanlige. 

    Illustrert av karikaturtegneren John Darkow.

  • Tomt på lager

    Eivind Hoff-Elimari

    Hva slags politikk kan gi oss et bedre liv her og nå og samtidig sikre økologisk bærekraft? Svaret er ofte ”grønn vekst”. Problemet er at grønn vekst langt på vei er blitt en besvergelse som maler miljøsakene inn i et retorisk hjørne og legitimerer et samfunn som går i motsatt retning av det de fleste av oss ønsker for oss selv – og for våre barnebarn.

    Eivind Hoff-Elimari inviterer deg med på en reise til små og store "laboratorier" for det gode, grønne liv – til Bhutan og Ecuador, til Grenoble og et nabolag i Bergen, til et ostepakkeri og et PR-byrå. Her hopper man bukk over premisset om å bidra til økonomisk vekst – med bred støtte blant folk.

  • Alf-Inge Jansen | Bjarne Jensen

    Kommunene har avgjørende betydning for våre liv. Her lever befolkningen sine liv og utvikler lokalsamfunn. Fra kommunen mottar vi mange av tjenestene våre og der utøves en vesentlig del av vårt demokrati. Inndeling og organisering av kommunene er derfor avgjørende for hvilke verdier som vil prege utviklingen av samfunnet vårt og hvilke interesser som vinner fram.

    Solbergregjeringens prosjekt for kommunesammenslåing vil skape nye betingelser for muligheten til å påvirke den offentlige politikken og dermed utviklingen av samfunnet. Det pågår en strid om hvem som skal ha makt i Norge. Skal vi ha et bredt folkestyre eller er vi på vei mot elitestyre?

    Forfatternes innlegg bidrar til en mer grunnleggende forståelse av hva en kommune er og hvilken betydning kommunene har for det norske samfunnet. Maktfordeling, demokrati, regional utvikling, kvalitet i velferdstjenestene, sentralisering versus desentralisering og spredning av kompetanse er forhold som belyses.

    Bidragsytere: Vidar Bakkeli, Niels Christie, Alexander Berg Erichsen, Alf-Inge Jansen, Bjarne Jensen, Ragnhild Steen Jensen, Mimmi Kvisvik, Ole Gustav Narud, Audun Offerdal, Nina Sandberg, Per Gunnar Stensvaag, Stein Østre og Nils Aarsæther

  • Tomt på lager

    Aleksandra M. Kollontaj

    Aleksandra M. Kollontajs “diplomatiske nedtegnelser” er ingen dagbok i egentlig forstand, men et erindringsverk i dagboksform. Samtidige notater om politikk og møter med mennesker, erindringsbilder og tilbakeskuende refleksjon glir over i hverandre. Som kildeskrift må nedtegnelsene brukes med varsomhet. Over det hele aner man skyggen av Sovjetunionens diktator Josef Stalin, som fikk manuskriptet tilsendt før det ble trygt forvart i arkivene.

    Boken dekker Kollontajs perioder som “minister”, representasjonssjef, i Norge og Mexico. Engasjerte redegjørelser, tidvis ironiske, av små og store diplomatiske utfordringer veksler med karakteristikker av mennesker hun traff, med naturskildringer og med litterær, historisk, politisk og ideologisk refleksjon. Leseren kan i blant ane den indre konflikten som humanisten Kollontaj må ha gjennomlevd når hun ble konfrontert med den stalinistiske virkelighet i sovjetsamfunnet som hun hadde vært med på å grunnlegge.

    Boken er rikt kommentert og har et personregister med korte biografier over mer enn 800 personer som nevnes i manuskriptet.

  • Arild Holt-Jensen | Ståle Dyrvik

    Et grunnleggende utgangspunkt for demokrati er frihetlikhet og brorskap. I denne boka fremmes likhet og likeverd som grunnlaget for utviklingen av demokratiet i Norge. Utgangspunktet er vår egalitære arv, som går lenger tilbake enn til 1814. Vi har en gammel og grunnfestet tradisjon for likeverd. Men trusler mot demokratiet og likeverdet utfordrer oss. Maktutøvere og styrende grupper har gjennom alle tider søkt å skille mellom «oss» og «de andre». Flere av artiklene fokuserer på de positive historiske erfaringene med mer samhandling og tettere integrasjon mellom ulike grupper og klasser i vårt samfunn, men adresserer også mulige fremtidige trusler mot likhetsidealet.

    Bidragsytere: Hans Fredrik Dahl, Ståle Dyrvik, Jon Bojer Godal, Ottar Grepstad, Edvard Hoem, Arild Holt-Jensen, Marthe Hommerstad, Kalle Moene, Arne Overrein, Steinar Pedersen, Mona Ringvej, Ulrik Imtiaz Rolfsen, Gunnar Skirbekk, Shoaib Sultan, Stein Ørnhøi, Elisabeth Aasen

  • Tomt på lager

    Tore Nyseter

    Dette er den første historiske gjennomgangen av de viktigste reformene som har påvirket velferden de siste 45 år. Hvordan oppsto de? Hva slags prosesser måtte man igjennom? Og hvilke motiver gjorde seg gjeldende? Er det mulig ved en slik historisk gjennomgang å finne noen utviklingstrekk? Og hvor fast ligger idealene om den norske modellen? Gjennomgangen viser at verdigrunnlaget for vår velferdsmodell er i ferd med å endres. Bokens tema berører alle: folkevalgte, brukere og ansatte i velferdsyrkene og i utdanningssektoren.

  • Tomt på lager

    Trond Gram

    I 1816 gikk trelasthandler Otto Collett rundt i Kristiania og jamret over pengemangel og «de daarlige konjunkturer for trælasten». Få år senere gikk han og en rekke andre handelshus over ende i en av de første norske finanskriser, en krise som dro store deler av det norske borgerskapet med seg. Siden har finansielle kriser preget norsk historie med jevne mellomrom.

    Fra arendalskrakket i 1886 til finanskrisen i 2008 har bank- og finanskriser satt sitt merke på det norske samfunnet, ofte i form av arbeidsledighet, nød og elendighet. Ofrene har vært mange, fra de rikeste av de rike, til de fattigste av de fattige. Dette er historien om noen av disse krisene, hva som skjedde og hvordan de ble håndtert.

  • Guy Standing

    Guy Standings «The Precariat. The New Dangerous Class» i norsk utgave. Prekariatet er en klasse i vekst. Til forskjell fra industrisamfunnets arbeiderklasse, er prekariatet en langt mer uensartet gruppe. Det som danner grunnlaget for å snakke om prekariatet som en klasse er fellesnevnere som økonomisk utrygghet, usikre ansettelsesforhold og begrensede borgerrettigheter med sosial uro og destabilitet som konsekvens.

  • Halvor Fjermeros

    Det skrives og sies mye om sosial nød og ulike protester mot kuttpolitikken i et Europa i økonomisk krise. Men det er liten oppmerksomhet rettet mot fagbevegelsens rolle og anseelse i denne krisa. Med økonomisk stagnasjon og sosial krise der velferdsstaten presses tilbake i land etter land, er fagbevegelsen dårlig rustet til å motstå presset for kutt og nedskjæringer. Krisa har ført til liberalisering og knusing av faglige rettigheter og framveksten av et helt nytt arbeidsliv. Også den «nordiske modellen» presses i kjølvannet av den internasjonale krisa.

  • Tomt på lager

    Runar Bakken

    Frykten for å eldes og å bli gammel er kulturhistorisk forbundet med at gamle i førmoderne samfunn – enten indirekte eller direkte – kunne bli tatt livet av da de ble «ulønnsomme munner å mette», og i dag fordi den offentlige finansieringen av velferd til gamle er truet.

    Vår frykt for alderdom har historisk skapt ulike forestillinger om hva det innebærer å eldes og leve som gammel, og det bildet som i dag dominerer – forestillingen om den gode alderdom – er formet av et liberalistisk, postmoderne tankegods: Hvis hver og en av oss er aktive og passer på hva vi putter i oss, vil alderdommen kunne bli god. Dette angstdrevne tankespinnet minner om middelalderske mirakelkurer, og er drevet frem av behovet for å redusere offentlige utgifter. Men det er en grense for alt, ikke minst er det en grense for hvor god alderdommen i seg selv kan være.

  • Tomt på lager

    Simon Malkenes

    Skole og oppdraging er under angrep – frå marknaden. Den marknadsstyrte skolen krev ein skole som er effektiv, som gjev målbare resultat og som hevdar seg på PISA-rankinga. Den krev at elevane blir humankapital. Den krev privatisering og fagforeiningsknusing. Den krev fjerning av lønns- og arbeidstidsavtalar, kontroll av læraren, målstyring og instrumentell undervisning. Berre då kan vi overleve i den globale konkurransen, hevdar den. Berre då kan vi lage den nyliberale utopien, ”kunnskapssamfunnet”.

    Siktemålet med boka er ein systemkritikk av den nyliberale skolen og ekstremvarianten ein finn i Oslo. Forteljinga frå Osloskolen skriv seg inn i ei større historie om ein politisk og ideologisk kamp om innhaldet i norsk skole. Kampen står om eleven, om skolen og om kva samfunn vi vil ha.

  • Richard Wilkinson | Kate Pickett

    En av de mest innflytelsesrike og omtalte bøkene som er skrevet om samfunnet vårt de siste ti årene.

    Hvorfor stoler briter mindre på hverandre enn nordmenn gjør? Hvorfor er det flere tenåringsmødre i USA enn i Frankrike? Hva er det som gjør at svenskene er tynnere enn australierne? Svaret er det samme på alle spørsmålene: økonomisk ulikhet.

    Boka er fremdeles et brennaktuelt innlegg i debatten om hva som skaper et bedre samfunn. Norge kommer godt ut i sammenligningene, men den økonomiske ulikheten har økt de siste tiårene, spesielt under den sittende regjeringen. I et forord skrevet spesielt for den norske utgaven, hevder forfatter Richard Wilkinson at også Norge vil tjene på en enda likere fordeling.

  • Tomt på lager

    Jakob Friis

    Jakob Friis' selvbiografi ble aldri utgitt under den kalde krigen. Dette er fortellingen om en annerledes klassereise: direktørsønnen fra Røros som ble en av borgerskapets frafalne. Sammen med vennene Emil Stang og Edvard Bull ble han radikalisert og engasjert i arbeiderbevegelsen. I denne boken forteller han om sitt liv fra en oppvekst med fester i speilsalen på Grand, en studentertid der han vanket med Olaf Bull og sto på balkong med Bjørnson, til en aktiv tilværelse i internasjonal politikk. Jakob Friis ble Arbeiderpartiets representant i Komintern i Sovjetunionen, og ble kjent med både Lenin og Bukharin. Friis forteller om et liv som historiker, journalist og forfatter med opphold i mange land i turbulente tider, hele tiden med målet om et fredeligere og mer rettferdig samfunn for øyet.

Go to Top