• Vibeke Knoop Rachline

    Den 13. november 2015 smalt det i tre bomber under fotballkampen mellom Frankrike og Tyskland på Stade de France. Samtidig kjørte en gruppe terrorister fra fortauskafé til fortauskafé, der de meide gjestene ned med maskingevær. I konsertlokalet Bataclan var 1 500 fans på konserten med bandet «Eagles of Death Metal». De ble fanget i et inferno. Slik forgikk angrepet som IS fullt og helt planla og gjennomførte på europeisk jord i 2015.

    Vibeke Knoph Rachline har bodd en årrekke i Paris, og er den norske journalisten som kjenner Frankrikes hovedstad best. Byen er blitt en del av henne, og hun av den. For henne ble terroren personlig. Terror i Europas hjerte er hennes forsøk på å komme til bunns i hvordan noe så grusomt kunne skje. 

    Forfatteren følger Salah Abdeslam, den eneste overlevende terroristen, på hans vei fra festglad ungdomskriminell i Brussel, til terrorist i Paris.

     

  • Sigrun Aasland

    Hvor viktig er familien og stedet du kommer fra for dine framtidsutsikter? Og hvordan kan god barnehage og skole gi alle like muligheter?

    De siste 40 år har teknologiske fremskritt og utdanningsrevolusjonen gjort at mange har fått det bedre, men samtidig har de økonomiske forskjellene i befolkningen økt. Hvilken utdanning man tar og hva man kommer til å tjene som voksen – avhenger i økende grad av foreldres utdanning og inntekt.

    Med utgangspunkt i sin egen oppvekst og et helt nytt tallmateriale for økonomisk og sosial mobilitet mellom generasjoner i hele Norge, undersøker forfatter Sigrun Aasland hvilken betydning barns oppvekst har for å lykkes senere i livet.

     

  • Sylo Taraku

    Et av vår tids store spørsmål er: Kan islam og moderniteten forenes? Sekulære muslimer befinner seg i dag i frontlinjen i denne viktige ideologiske kampen. De ofrer alt for å fremme kritisk tenkning og individuell frihet, og er det liberale demokratiets fremste allierte i kampen mot fundamentalistiske krefter.

    Sylo Taraku har muslimsk bakgrunn fra Kosovo og har i flere år vært en del av det sekulære muslimske miljøet i Norge. Han viser hvordan progressive muslimer prøver å bygge bro mellom islam og opplysning, mellom fortid og fremtid. Han utforsker også hva islam kan lære av kristendommen og av egen historie.

    Hvem er de sekulære muslimene? Hva er deres kampsaker, og hvordan kjemper de for å realisere dem? Frihetskampen i islam utfordrer fordommene mot muslimer – og skaper samtidig håp om at endring er mulig.

     

  • Wegard Harsvik | Ingvar Skjerve

    Ny innsikt fra biologi, adferdsvitenskap og økonomi har de siste 50 år snudd opp ned på gamle forestillinger om mennesket. Særlig forestillingen om Homo Economicus – ideen om at vi alle har snever egeninteresse som mål i alt vi gjør – har fått hard medfart. 
    I denne boka løfter Wegard Harsvik og Ingvar Skjerve fram motsatsen, Homo Solidaricus

    Boka tar et oppgjør med tenkingen om at egoisme og egen vinning må være det rådende. Den setter sammen ny kunnskap som viser at samarbeid er grunnleggende egenskaper hos oss som art. 
    Forfatterne viser hvordan dette også må få konsekvenser for hvordan vi diskuterer politikk og skaper gode samfunn. 
    Solidaritet og fellesskap er ikke en kamp mot menneskenaturen. Det er dypt forankret i oss.

  • Thor Steinhovden

    Det er ikke Trump som skapte dagens kaos, det var kaoset som skapte Trump.

    Boken Det amerikanske marerittet – hvordan USA ble et splittet land, beskriver den økende polariseringen i det amerikanske samfunnet fra 1945 og frem til i dag. Hvem var pådriver for denne utviklingen og hva ønsket de å oppnå?

    Basert på intervjuer, personlige skildringer og med en titt bakover til landets historie, tar forfatter Thor Steinhovden leseren med til en nasjon som er på vei til å abdisere fra rollen som verdens ledende stormakt. Konfrontert med økende økonomisk ulikhet, lav sosial mobilitet og en infrastruktur som forfaller, har både republikanere og demokrater sviktet. Den amerikanske drømmen er blitt et mareritt for mange. Hvordan skjedde dette og hvilke følger kan det ha for Norge og verden?

  • Halvor Finess Tretvoll

    Hva skjedde med sosialdemokratiet? Bevegelsen som formet Vest-Europa i etterkrigstiden har idag eksistensielle problemer.

    I Frankrike er Sosialistpartiet i oppløsning. I Tyskland er SPD historisk svake. I Italia tapte Partito Democratico statsministerposten til en koalisjon av populister. Og i Norge tapte Arbeiderpartiet høsten 2017 valget alle trodde partiet skulle vinne. I "Sosialdemokrati i en skjebnetid" utforsker Halvor Finess Tretvoll hva som ligger bak denne oppsiktsvekkende utviklingen i europeisk politikk: En samtidig sosialdemokratisk kollaps i en lang rekke land.

    Hvor alvorlig er sosialdemokratiets krise, hva skyldes den og hva kan gjøres? Forfatteren har reist gjennom Vest-Europa på jakt etter svar. Resultatet er en dyptloddende skildring av en utvikling som er minst like avgjørende som fremveksten av høyrepopulisme - og minst like viktig for fremtiden for demokratiet på kontinentet.

     

  • Susanne Kaluza (Red.)

    «Hvilket jævla år er dette egentlig?» tenkte mange da statsminister Erna Solberg høsten 2018 åpnet for å endre abortloven i regjeringsforhandlingene med KrF. I stedet for å feire 40 år med abortloven, gikk unge og gamle ut på gatene med det gamle slagordet «Vårt liv, vår kropp, fortsatt selvbestemt abort.»

    Det ble også publisert utallige avisinnlegg, personlige historier, brev, tegneseriestriper og appeller i forsvar for loven. Det var et utrolig mangfold i tekstene. Selv om historiene og argumentasjonen hadde en konkret foranledning, vil de være gyldig i lang tid framover. Kvinners erfaringer med abort er ikke bare personlig, men angår oss alle.  

    Abortkamp − maktkamp er en samling av kunnskap til forsvar for abortloven.

    Bidragsytere: Agnethe Lund | Anette Garpestad | Anne Natvig | Anne Silja Leer | Anonym | Arne Lein | Berge Solberg | Cathrine Borge | Ellen Arnstad | Emma Larikka | Fride Ørn | Ganesh Acharya | Guro Sibeko | Gyrid Gunnes | Hanne Sigbjørnsen | Hege Ulstein | Ida Jackson | Ingebjørn Bleidvin | Ingibjörg Meyer-Myklestad | Ingrid Fevang | Ingvild Kjerkol | John Ivar Johansson | Karethe Hoft Solstad | Kari Tove Elvbakken | Kristian B. Jacobsen | Kristin Myrås | Line Schou | Linn Junker Nygård |Marianne Marthinsen | Marlene Ytterland | Marte Nustad | Mette Løkeland |Mina Adampour | Nils-Halvdan Morken | Nils-Øivind Haagensen | Ole-Erik Iversen | Pål Øian | Sandra Bruflot | Sandy Goldbeck-Wood | Sigrid Bonde Tusvik | Siri Bruskeland | Siri Fransson | Solfrid Grøndahl | Solveig G. Sandelson | Stine Andreasen | Tilde Broch Østborg | Trine Eilertsen | Vips Wærn

    Illustrasjon og design: Jenny Jordahl 

  • Keith Payne

    I moderne samfunn er ikke ulikhet bare et spørsmål om økonomi, men også din oppfatning av hvor mye penger du har i forhold til andre. Det å føle seg fattig spiller en rolle - ikke bare det å være fattig. Dette påvirker hvilke beslutninger vi tar, hvordan immunforsvaret fungerer og påvirker vår moral, religiøsitet og politisk ståsted. Land med stor økonomisk ulikhet har flere sosiale problemer, som lavere forventet levealder, mentale lidelser og kriminalitet. Fattigdom øker faktisk stressnivået like mye som fysiske trusler. 

    Psykolog Keith Payne bruker innsikter fra biologi, psykologi og økonomi for å forklare hvordan vi blir påvirket av urettferdighet, og viser hvilke konsekvenser det har for hvordan vi tenker, lever og dør. Å lese Følelsen av forskjell gjør at man ser nye sammenhenger og tenker annerledes om samfunnet.

  • Ingeborg Eliassen | Sven Egil Omdal

    Hva om alle fikk en fast inntekt fra staten, uten forpliktelser eller krav? Ville mange slutte å jobbe? Ville flere etterutdanne seg, engasjere seg i frivillig arbeid eller kanskje starte egen bedrift?

    De nærmeste årene vil føre med seg teknologiske endringer som vil fjerne mange arbeidsplasser. Roboter truer jobbene til både butikkmedarbeidere, reiseagenter, sjåfører og fondsmeglere. Stadig flere skyves ut av et arbeidsliv som ikke trenger dem lenger. Velferdsstaten som skal sørge for dem, er under press. For å unngå et framtidig sosialt sammenbrudd må vi tenke nytt om forholdet mellom arbeid og kapital, fritid og velferd. Det er her den gamle ideen om borgerlønn har fått ny aktualitet. Mange land eksperimenter allerede med denne formen for samfunnslønn, og kjente gründere som Elon Musk og Bill Gates diskuterer borgerlønn med nobelprisvinnende økonomer verden over. 

    Forfatterne Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen tar den internasjonale diskusjonen om borgerlønn hjem. Blant politikere, forskere, fagforbund og næringsliv i Norge er meningene delte, men det er viktig at vi tar debatten nå. Vi har ikke råd til å la være.

  • James Bloodworth

    Journalist James Bloodworth tilbrakte seks måneder undercover i noen av Storbritannias mest utmattende jobber. Han var løsarbeider på et Amazon-lager, var sin egen «sjef» som Uber-sjåfør, telefonselger og ansatt på nulltimers-kontrakt i eldreomsorgen. Han bor i kollektiv sammen med kolleger fra Øst-Europa i råtne leiligheter, der det fyker kakerlakker over gulvet. Det eneste som duger når nok en slitsom arbeidsdag er over, er junk food og alkohol. Bloodworth tjener så vidt nok penger til å overleve. Helt fra Margaret Thatchers tid har det tradisjonelle arbeiderklassesamfunnet blitt undergravd i Storbritannia. Der man før hadde sterke fagforeninger, verdighet og framtidshåp, har man nå underbetalte jobber uten sikkerhet.

    Boken er oversatt av Rune R. Moen. 

     

  • Jaron Lanier

    Det er vanskelig å se for seg et liv uten sosiale medier, men forfatter Jaron Lanier insisterer på at du vil få det bedre uten. I denne viktige boken presenterer han ti argumenter for hvorfor vi alle bør være mer bevisst vår aktivitet på nettet. Sosiale medier har en tendens til å bringe frem det verste i oss. Det gjør politikk skremmende, fordreier vårt forhold til sannheten og distanserer oss fra andre mennesker selv om vi har mer «kontakt» med andre enn noen gang før. Hvordan forbli uavhengige i en verden der vi er under kontinuerlig overvåkning og konstant blir stimulert av algoritmer?

    Boken er oversatt av Rune R. Moen. 

  • Wegard Harsvik | Ingvar Skjerve

    Ny innsikt fra biologi, adferdsvitenskap og økonomi har de siste 50 år snudd opp ned på gamle forestillinger om mennesket. Særlig forestillingen om Homo Economicus – ideen om at vi alle har snever egeninteresse som mål i alt vi gjør – har fått hard medfart. 
    I denne boka løfter Wegard Harsvik og Ingvar Skjerve fram motsatsen, Homo Solidaricus

    Boka tar et oppgjør med tenkingen om at egoisme og egen vinning må være det rådende. Den setter sammen ny kunnskap som viser at samarbeid er grunnleggende egenskaper hos oss som art. 
    Forfatterne viser hvordan dette også må få konsekvenser for hvordan vi diskuterer politikk og skaper gode samfunn. 
    Solidaritet og fellesskap er ikke en kamp mot menneskenaturen. Det er dypt forankret i oss.

  • Thor Steinhovden

    Det er ikke Trump som skapte dagens kaos, det var kaoset som skapte Trump.

    Boken Det amerikanske marerittet – hvordan USA ble et splittet land, beskriver den økende polariseringen i det amerikanske samfunnet fra 1945 og frem til i dag. Hvem var pådriver for denne utviklingen og hva ønsket de å oppnå?

    Basert på intervjuer, personlige skildringer og med en titt bakover til landets historie, tar forfatter Thor Steinhovden leseren med til en nasjon som er på vei til å abdisere fra rollen som verdens ledende stormakt. Konfrontert med økende økonomisk ulikhet, lav sosial mobilitet og en infrastruktur som forfaller, har både republikanere og demokrater sviktet. Den amerikanske drømmen er blitt et mareritt for mange. Hvordan skjedde dette og hvilke følger kan det ha for Norge og verden?

  • Keith Payne

    I moderne samfunn er ikke ulikhet bare et spørsmål om økonomi, men også din oppfatning av hvor mye penger du har i forhold til andre. Det å føle seg fattig spiller en rolle – ikke bare det å være fattig. Dette påvirker hvilke beslutninger vi tar, hvordan immunforsvaret fungerer og påvirker vår moral, religiøsitet og politisk ståsted. Land med stor økonomisk ulikhet har flere sosiale problemer, som lavere forventet levealder, mentale lidelser og kriminalitet. Fattigdom øker faktisk stressnivået like mye som fysiske trusler.

    Psykolog Keith Payne bruker innsikter fra biologi, psykologi og økonomi for å forklare hvordan vi blir påvirket av urettferdighet, og viser hvilke konsekvenser det har for hvordan vi tenker, lever og dør. Å lese Følelsen av forskjell gjør at man ser nye sammenhenger og tenker annerledes om samfunnet.

  • Ingeborg Eliassen | Sven Egil Omdal

    Hva om alle fikk en fast inntekt fra staten, uten forpliktelser eller krav? Ville mange slutte å jobbe? Ville flere etterutdanne seg, engasjere seg i frivillig arbeid eller kanskje starte egen bedrift?

    De nærmeste årene vil føre med seg teknologiske endringer som vil fjerne mange arbeidsplasser. Roboter truer jobbene til både butikkmedarbeidere, reiseagenter, sjåfører og fondsmeglere. Stadig flere skyves ut av et arbeidsliv som ikke trenger dem lenger. Velferdsstaten som skal sørge for dem, er under press. For å unngå et framtidig sosialt sammenbrudd må vi tenke nytt om forholdet mellom arbeid og kapital, fritid og velferd. Det er her den gamle ideen om borgerlønn har fått ny aktualitet. Mange land eksperimenter allerede med denne formen for samfunnslønn, og kjente gründere som Elon Musk og Bill Gates diskuterer borgerlønn med nobelprisvinnende økonomer verden over. 

    Forfatterne Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen tar den internasjonale diskusjonen om borgerlønn hjem. Blant politikere, forskere, fagforbund og næringsliv i Norge er meningene delte, men det er viktig at vi tar debatten nå. Vi har ikke råd til å la være.

  • Heidi Taksdal Skjeseth

    Hvis ingenting er sant, er alt mulig. Da blir makt til rett. Da vil propaganda erstatte offentlig debatt. Desinformasjon, løgn og undergraving av fakta truer dermed selve grunnlaget for demokratiet.

    Boka Løgn: hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss handler om det post-faktuelle samfunnet, der løgn presenteres som sannhet av verdens mektigste mann og en fragmentert og uetterrettelig informasjonsstrøm forvirrer og paralyserer borgerne. 

    Heidi Taksdal Skjeseth har i en årrekke vært Dagsavisens korrespondent i USA. Her viser hun hvordan løgn og desinformasjon førte Donald Trump til Det hvite hus og hvorfor løgnen treffer så godt i dagens USA. Samtidig forteller hun en historie som er relevant for oss alle. Den handler om falske nyheter som spres raskere enn fakta, om teknologigiganter som toer sine hender mens polariseringen vokser, om hvordan mistillit fører til apati og kynisme og om hvorfor vi alle er så lette å lure.

  • Sylo Taraku

    Sylo Taraku flyktet fra krigen på Balkan til Norge på 1990-tallet og omfavnet håpet om at mer internasjonalt samarbeid skulle skape en fredeligere verden. Nå kjenner han igjen noen av de prosessene som rev hans gamle hjemland i filler. Over hele Europa er mønsteret det samme: Populister vinner, det politiske sentrum krymper, folk splittes og tilliten mellom dem svekkes.

    Når datteren hans Donika, som nettopp har fyllt 18 år, vil vite mer om familiens bakgrunn, innser Taraku at det er på tide å gjøre opp status: Hva bør man mene om den pågående balkaniseringen av Europa? Hvordan kan polariseringen stoppes og det liberale demokratiet forsvares? 

    Gjennom en rekke reiser på kryss og tvers av et urolig kontinent leter Taraku etter svar. Han vil finne ut hvordan vi kan leve sammen i en framtid med større verdiforskjeller og mer kulturelt mangfold. 

    Balkanisering av Europa er en svært lesverdig situasjonsbeskrivelse, men også et reflektert forsvar for et åpent fellesskap som ikke feier problemer under teppet. Det avgjørende blir å finne politiske løsninger som motvirker fremmedgjøring og mistillit.

  • Dag O. Hessen

    De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. 

    Dermed trues verdiene som ligger til grunn for det moderne vestlige samfunnet: Sannhetssøken, opplysning og en vitenskapelig tenkemåte. 

    Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. Konsekvensene kan bli store dersom de forvitrer. Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv.

  • Hilde Lysengen Havro | Astrid Sverresdotter Dypvik

    Bli med til Ukrainas fruktbare svartjordbelte, til frustrerte småbønder på den polske landsbygda, til danske storbønder med urovekkande høg personleg gjeld, og til ei norsk fjellbygd der familien diskuterer kven som skal arve garden. 

    Maten vi et, og jorda der maten blir produsert, har blitt svært attraktivt for storkapitalen å spekulere i. Denne boka skildrar kappløpet om verdas landbruksjord. Den fortel om investorarenes makt, internasjonal handel og EUs og Norges landbrukspolitikk.

    Kven som eig jorda har konsekvensar for oss alle. 

  • Ingerid S. Straume

    Hvorfor gjør vi ikke mer for å bremse menneskeskapt klimaendring når vi vet så mye om hva konsekvensene kan bli? Når fører kunnskap til handling – og hva kan et fag som pedagogikk bidra med i møte med vår tids største utfordring?

    I denne boka belyser Ingerid S. Straume hvordan våre sosiale forestillinger bidrar til handlingsmuligheter, håp og evne til å skape noe nytt. 

  • Sara Gunnerud | Wegard Harsvik

    Det mest høyrevridde Stortinget noensinne, og den mest høyreorienterte regjeringen siden krigen, har gått i gang med å endre Norge. Forskjellene vokser. Fagbevegelsen og arbeidsmiljøloven skal svekkes. Vår felles velferd og offentlige tilbud kommersialiseres.

    Språket er et viktig verktøy for høyrepartiene i dette prosjektet. «Vi legger ikke om politikken, vi legger om retorikken», konstaterer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet.

    Hvordan skal sentrum-venstresiden forholde seg til dette? Lar mediene seg bruke til å fremme en politisk agenda når de benytter høyresidens begreper? Gjennom konkrete eksempler viser forfatterne hvordan valg av ord og bilder påvirker den politiske dagsordenen, og styrer hva vi ser og ikke ser i samfunnsdebatten.

    Det pågår en strid, der ord er våpen. Striden handler om hvem som får sette agendaen, definere samfunnsproblemene og hva politikerne kan gjøre med dem. Den som får bestemme hva den offentlige debatten skal handle om, og på hvilke vilkår, har et stort overtak. Ord er makt i politikken.

     

  • Are Tågvold Flaten

    Hvordan ble Donald Trump president og hvilke kandidater feide han av veien? Hva skjedde med Hillary Clinton, demokratenes store forhåndsfavoritt som så ut til å bli landets første kvinnelige president? Hvordan utkonkurrerte hun Bernie Sanders, og hvorfor kom hun til kort mot mannen Secret Service omtalte som "Mogul"? Hvordan er kandidatene på nært hold, og hva sier valgkampen oss om dagens USA? 

    Dette er en bok om den demokratiske og republikanske nominasjonskampen, og om presidentvalget som kulminerte med valget av Donald Trump som USAs 45. president. Forfatter Are Tågvold Flaten har skildret det omreisende valgkampsirkuset fra begynnelse til slutt, fra stat til stat. Fra de første piknikene i Iowa, til Hillary Clintons valgvake der konfettien ble liggende ubrukt i bunnen av konfettikanonene. 

    Sirkuset er en bok om en valgkamp helt utenom det vanlige. 

    Illustrert av karikaturtegneren John Darkow.

  • Eivind Hoff-Elimari

    Hva slags politikk kan gi oss et bedre liv her og nå og samtidig sikre økologisk bærekraft? Svaret er ofte ”grønn vekst”. Problemet er at grønn vekst langt på vei er blitt en besvergelse som maler miljøsakene inn i et retorisk hjørne og legitimerer et samfunn som går i motsatt retning av det de fleste av oss ønsker for oss selv – og for våre barnebarn.

    Eivind Hoff-Elimari inviterer deg med på en reise til små og store "laboratorier" for det gode, grønne liv – til Bhutan og Ecuador, til Grenoble og et nabolag i Bergen, til et ostepakkeri og et PR-byrå. Her hopper man bukk over premisset om å bidra til økonomisk vekst – med bred støtte blant folk.

  • Alf-Inge Jansen | Bjarne Jensen

    Kommunene har avgjørende betydning for våre liv. Her lever befolkningen sine liv og utvikler lokalsamfunn. Fra kommunen mottar vi mange av tjenestene våre og der utøves en vesentlig del av vårt demokrati. Inndeling og organisering av kommunene er derfor avgjørende for hvilke verdier som vil prege utviklingen av samfunnet vårt og hvilke interesser som vinner fram.

    Solbergregjeringens prosjekt for kommunesammenslåing vil skape nye betingelser for muligheten til å påvirke den offentlige politikken og dermed utviklingen av samfunnet. Det pågår en strid om hvem som skal ha makt i Norge. Skal vi ha et bredt folkestyre eller er vi på vei mot elitestyre?

    Forfatternes innlegg bidrar til en mer grunnleggende forståelse av hva en kommune er og hvilken betydning kommunene har for det norske samfunnet. Maktfordeling, demokrati, regional utvikling, kvalitet i velferdstjenestene, sentralisering versus desentralisering og spredning av kompetanse er forhold som belyses.

    Bidragsytere: Vidar Bakkeli, Niels Christie, Alexander Berg Erichsen, Alf-Inge Jansen, Bjarne Jensen, Ragnhild Steen Jensen, Mimmi Kvisvik, Ole Gustav Narud, Audun Offerdal, Nina Sandberg, Per Gunnar Stensvaag, Stein Østre og Nils Aarsæther

  • Arild Holt-Jensen | Ståle Dyrvik

    Et grunnleggende utgangspunkt for demokrati er frihetlikhet og brorskap. I denne boka fremmes likhet og likeverd som grunnlaget for utviklingen av demokratiet i Norge. Utgangspunktet er vår egalitære arv, som går lenger tilbake enn til 1814. Vi har en gammel og grunnfestet tradisjon for likeverd. Men trusler mot demokratiet og likeverdet utfordrer oss. Maktutøvere og styrende grupper har gjennom alle tider søkt å skille mellom «oss» og «de andre». Flere av artiklene fokuserer på de positive historiske erfaringene med mer samhandling og tettere integrasjon mellom ulike grupper og klasser i vårt samfunn, men adresserer også mulige fremtidige trusler mot likhetsidealet.

    Bidragsytere: Hans Fredrik Dahl, Ståle Dyrvik, Jon Bojer Godal, Ottar Grepstad, Edvard Hoem, Arild Holt-Jensen, Marthe Hommerstad, Kalle Moene, Arne Overrein, Steinar Pedersen, Mona Ringvej, Ulrik Imtiaz Rolfsen, Gunnar Skirbekk, Shoaib Sultan, Stein Ørnhøi, Elisabeth Aasen

Title

Go to Top