• Mikal Olsen Lerøen

    Da Norge stengte ned, satte Mikal Olsen Lerøen seg på motorsykkelen. Til brølet fra en stor Harley-Davidson kjørte han landet rundt for å dokumentere hvordan pandemien rammet folk og samfunn.

    I Kristiansand møter han en restauranteier som gikk konkurs. I Flåm treffer han en pensjonist som ikke får se kjæresten på to år. Og i Træna benytter en ung finanskvinne krisen til å snu opp ned på livet og følge drømmen om å flytte hjem. Lerøen skildrer også hvordan det kan være langt fra folk flest til beslutningstagerne i hovedstaden. Mange ble kanskje hardere rammet av reglene om nedstengning og manglende støtteordninger, enn av selve viruset. Fergeopprør og bunadsgerilja for fødestuer er uttrykk for frustrasjon i distriktene.

    Etter hele 4 600 kilometer med asfalt, fergeleier, byer og fjelloverganger – er han ved veis ende på Nordkapp. Turen gjennom Norge viser at vi nordmenn har en unik evne til å klare oss og en fellesskapsfølelse som vokser seg sterkere med motstand.

  • Torkjell Leira 

    Brasils president Jair Bolsonaro har blitt kalt «tropenes Trump» og blir satt i bås med høyrepopulistiske statsledere verden over. Sosiale medier er hans foretrukne kanal – og Gud, familien og fedrelandet er hans evangelium.

    Bolsonaros politikk har vært et angrep på kultur og medier, miljø og menneskerettigheter, ja på selve det brasilianske demokratiet. Lenge fornektet han pandemien, og kritikerne beskylder ham for å ha hundretusenvis av koronaofre på samvittigheten. Presidenten har bånd til landets organiserte kriminelle miljøer og har uttalt at han ønsker seg tilbake til militærdiktaturets dager.

    Hva har Bolsonaros år i presidentpalasset betydd for brasilianere flest og for demokratiet i landet? På hvilken måte sammenfaller utviklingen i Brasil med en internasjonal, høyrepopulistisk trend? Og hvordan skal Brasil bli et mer rettferdig og mindre polarisert samfunn? Disse spørsmålene forsøker forfatter Torkjell Leira og finne svar på, når han reiser i Bolsonaros fotspor. Han møter også presidenten over en frokost i Morgengryets palass.

  • Jørgen Watne Frydnes 

    Etter angrepet på Utøya 22. juli 2011 var AUF fast bestemt på «å ta øya tilbake». Det skulle vise seg å bli en komplisert prosess. De fysiske og psykiske skadene var enorme, og protestene var ofte voldsomme. Denne umulige oppgaven ble i all hovedsak lagt på en persons skuldre, Jørgen Watne Frydnes.

    Ingen mann er en øy gir oss et unikt innblikk i hvordan den konfliktfylte prosessen har vært for tusenvis av etterlatte, pårørende og overlevende, med en liten øy i Tyrifjorden i sentrum. I dag er Utøya, med daglig leder Jørgen Watne Frydnes i spissen, i toppsjiktet av historieformidlingssteder i verden. Det nye Hegnehuset, som omkranser det gamle Kafebygget der 13 mennesker ble drept, er flere ganger kåret til et av verdens viktigste nye bygg.

    I Ingen mann er en øy blir leseren tatt med på ettertenksomme gåturer rundt Utøya gjennom fire årstider, der det vakre og det grusomme går hånd i hånd, og der fortiden avdekkes lag for lag. Hvordan har det vært mulig å skape noe meningsfylt ut av det meningsløse?

  • Ulrik Eriksen

    Et land på fire hjul er en annerledes norgeshistorie om hva som skjedde da bilen kom til et land der sjøveien var viktigere enn landeveien. Den gang var bil et luksusprodukt. I dag har Norge nærmere tre millioner personbiler. Firhjulingen er blitt en selvfølge, til tross for de mange problemene kjøretøyet også forårsaker.

    Forfatter Ulrik Eriksen viser hvordan bilen har bundet landet sammen, men den har også hatt dramatiske konsekvenser for norsk by- og tettstedsutvikling. Nordmenn er blitt bilavhengige. Vi bygger veier som aldri før og subsidierer elbiler, som igjen stimulerer til mer kjøring.

    Dette er en tankevekkende og underholdende bok om norsk bilisme - om trafikkaos og motorveibygging, beboeraksjoner og byutvikling - og som i dag viser seg i både bompengeopprør og ønsket om bilfritt sentrum.

  • Øyvind Strømmen 

    Konspirasjonsteorier gjør stor skade. De ødelegger sosiale relasjoner. De huler ut samfunnskritikken, og erstatter den med blinde fiendebilder. De tar oppmerksomhet fra viktige debatter om virkelige problemer, fører til at politisk engasjement kveles i avmaktsfølelse og til at samfunnsmessig frustrasjon omdannes til hat og ekstremisme.

    Likevel har vi en tendens til å la oss fascinere av disse teoriene. Vi forholder oss til dem som lettbeint underholdning, og de dukker stadig opp i populærkulturen. Ikke sjelden vekker de latter. Men konspirasjonsteorier er ikke festlige. De er farlige.

    Giftpillen handler både om hva konspirasjonsteorier er, og om hva de gjør med oss som enkeltmennesker og fellesskap. Dermed setter latteren seg fast i halsen. Som forfatteren selv sier det: «Jeg skal ikke nekte for det: I arbeidet med denne boken har jeg iblant vært sint.» Sinnet kommer til syne som et engasjert oppgjør med en tankegang som i siste instans truer demokratiet.

  • Frode Fanebust

    Da Kielland-plattformen veltet i mars 1980, møtte den ennå unge oljenasjonen Norge sin største utfordring noensinne. Mer enn 40 år senere står nå sentrale vitner endelig frem og forteller det mange var med på å holde skjult, og som tidligere lukkede arkiver bekrefter: Gjennom et samrøre av politikere, næringsaktører og granskere ble sannheten om norgeshistoriens største arbeidsulykke – som kostet 123 liv – unndratt offentligheten.

    I Katastrofe og korrupsjon. Det skjulte spillet etter Alexander L. Kielland-ulykken dokumenteres ikke bare den skjebnesvangre kvelden da plattformen veltet ute på Ekofiskfeltet, men også reaksjonene i land – samt det politiske og økonomiske etterspillet.

    Historien om Kielland-ulykken er en historie om maktmisbruk og fortielse, og om et sår i sagaen om oljelandet som fortsatt ikke har grodd. Allmennheten ble presentert for enkle sannheter og en offisiell fortelling som på viktige punkter nå viser seg å være i strid med kildene.

    Ikke bare fikk dette store konsekvenser for enkeltmennesker: Hemmeligholdet og spillet i kulissene gir også grunn til å spørre om det norske demokratiet viste seg oppgaven voksen da katastrofen inntraff.

     

    Om Marie Smith-Solbakkens rolle 

    Boka Katastrofe og korrupsjon har blitt til etter en idé av Marie Smith-Solbakken, professor i historie ved Universitet i Stavanger. En vesentlig del av bokas kildegrunnlag ligger i forskningsprosjektet rundt Kielland-katastrofen som Smith-Solbakken har ledet. Denne forskningen har inkludert et hundretall nye intervjuer med involverte (overlevende, pårørende, redningsarbeidere, politi, byråkrater og politikere), og resultatet har blitt en omfattende minnebank. Minnebanken er utgangspunktet for mye ny, publisert forskning, samt TV2s dokumentarserie Katastrofen Kielland (2022). 

    Boka er ført i pennen av Frode Fanebust, mens Smith-Solbakken har bidratt med idé, kilder og råd.

  • Elisabeth Eide og Terje Skaufjord 

    India har lenge blitt omtalt som verdens mest folkerike demokrati, men landet utvikler seg nå i en stadig mer autoritær retning. Siden 2014 har det høyrenasjonalistiske partiet BJP og statsminister Narendra Modi sittet ved makten. Med omfattende kunnskap om indisk historie, samfunnsliv og politikk skriver Elisabeth Eide og Terje Skaufjord om bakgrunnen for konfliktene og konsekvensene for folk og land.

    Den nasjonalistiske hindutva-ideologien, som kombinerer autoritær patriotisme med hard økonomisk liberalisering, vil ha avgjørende betydning for den sekulære statens skjebne. Med utgangspunkt i egne reiser, møter med et mangfold av mennesker og grundig research, fordyper forfatterne seg i det komplekse India, der mangfoldet er truet av hindutva-aktivister med støtte helt opp til regjeringsnivå. Landet har enorme sosiale forskjeller og hatet mot muslimer og kristne øker. Her er militante ku-aktivister og kamp mot såkalt love-jihad, og lavkaster og urfolk som kjemper for anerkjennelse.  India - på vei mot hindunasjonalisme skildrer den dramatiske utviklingen i et av verdens viktigste land

  • Lisa Esohel Knudsen

    Drapet på George Floyd i 2020 utløste en voldsom bølge av Black Lives Matter-protester over store deler av verden. Også her til lands var det demonstrasjoner og mye engasjement – men mange av dem som fortalte om sine negative erfaringer, fikk høre at rasisme ikke er et problem i Norge.

    Med denne boken ønsker forfatter Lisa Esohel Knudsen å få rasismedebatten tilbake på rett spor. Hun utfordrer våre blindsoner og viser hvordan identitetspolitikk kan være et nyttig verktøy i kampen mot diskriminering. Det holder ikke bare å være mot rasisme, vi må også være antirasister om vi skal bli et samfunn med like rettigheter og ytringsrom for alle.

  • Mariana Mazzucato  

    Kapitalismen er i krise. De rike har blitt rikere – den øverste prosenten eier 44 prosent av verdens rikdom – mens klimaendringene endrer livet på jorden. Hvordan kan vi løse disse problemene som har vokst fram gjennom årtier?

    Denne boka tar for seg de store utfordringene i verden på en radikalt ny måte. Global oppvarming, forurensning, demens, fedme, skytevåpenepidemi, mobilitet – disse dilemmaene knyttet til miljø, helse og sosiale forhold er enorme, komplekse og har ingen enkle løsninger.

    Mariana Mazzucato mener at for å løse vår tids store problemer må vi tenke større, og bruke ressursene våre på en måte som er like dristig og inspirerende som månelandingen i 1969.

    Vi må restrukturere kapitalismen fundamentalt og gjøre den inkluderende og bærekraftig. Vårt økonomiske system må løse konkrete problemer, fra den digitale kløften og livstruende pandemier til forurensningen i byene. Dette innebærer at bedrifter, samfunn og myndigheter må samle seg om felles mål.

    En ny økonomi. Hvordan månelandingen inspirerer til å endre kapitalismen er oversatt av Eivind Lilleskjæret. 

  • Anja Bakken Riise 

    Det er mulig å leve bærekraftig. Men hva skal til? Kan du spise kjøtt, handle nye klær eller fly til Syden? 

     

    En gjennomsnittlig nordmann slipper ut 11 tonn CO2 i året. For å nå klimamålene i Parisavtalen må hver og en av oss slippe ut mindre enn 2,5 tonn CO2 innen 2030. Hvordan klarer vi det?

     

    Anja Bakken Riise ville finne ut hva det vil si å leve miljøvennlig, og ga seg selv et klimabudsjett. I et halvt år førte hun regnskap over hva hun spiste, hva hun handlet og hvor mye hun reiste – og regnet om alt til CO2-utslipp. Hennes erfaringer er både inspirerende og tankevekkende. 

     

    I boka får du vite de viktigste tingene du selv kan gjøre for å leve miljøvennlig, og hvordan vi endre politikken som skaper overforbruk og klimakrise. 

  • Kjetil Røed  

    Vi skal alle dø, og før det skjer, blir de fleste av oss gamle. Ingen unnslipper denne skjebnen. Likevel mangler vår ungdomsdyrkende kultur tankemodeller der alderdom framstår som noe annet enn forfall, og døden er et angstutløsende tabu

    Det vi kan gjøre noe med, er vårt forhold til disse eksistensvilkårene. Kunst, litteratur og filosofi er til god hjelp her, hevder Kjetil Røed i Kunsten og døden. En bruksanvisning

    Røed forteller en personlig beretning om onkelens bortgang og reflekterer over sin egen gryende dødsbevissthet. Han gir leserne tankeåpnende og tilgjengelige analyser av kunst, samt en kritikk av den angsten for aldring og død som preger samtiden. 

    Resultatet er et kraftfullt argument for at kunsten, når den treffer oss, kan forandre våre liv. I boka møter vi både klassiske malerier, samtidsverk, litteratur og musikk som kan gi oss et sunnere forhold til døden – og dermed til livet selv.

  • Tomt på lager

    Giftpillen

    kr 379

    Øyvind Strømmen 

    Konspirasjonsteorier gjør stor skade. De ødelegger sosiale relasjoner. De huler ut samfunnskritikken, og erstatter den med blinde fiendebilder. De tar oppmerksomhet fra viktige debatter om virkelige problemer, fører til at politisk engasjement kveles i avmaktsfølelse og til at samfunnsmessig frustrasjon omdannes til hat og ekstremisme.

    Likevel har vi en tendens til å la oss fascinere av disse teoriene. Vi forholder oss til dem som lettbeint underholdning, og de dukker stadig opp i populærkulturen. Ikke sjelden vekker de latter. Men konspirasjonsteorier er ikke festlige. De er farlige.

    Giftpillen handler både om hva konspirasjonsteorier er, og om hva de gjør med oss som enkeltmennesker og fellesskap. Dermed setter latteren seg fast i halsen. Som forfatteren selv sier det: «Jeg skal ikke nekte for det: I arbeidet med denne boken har jeg iblant vært sint.» Sinnet kommer til syne som et engasjert oppgjør med en tankegang som i siste instans truer demokratiet.

    Denne utgaven er utsolgt, pocketutgaven er i salg. 

  • Ti år har gått siden terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. I denne boka skriver pårørende, overlevende, politikere, forskere og kommentatorer om tida etter den mørke
    sommerdagen.

    De forteller om den bunnløse sorgen og den lange kampen for å bygge opp igjen AUF og leirstedet i Tyrifjorden. De viser fram terrorens konsekvenser og de dype historiske røttene bak terroristens ideologi. De kommer med en sterk appell om at vi nå må kvitte oss med den kollektive berøringsangsten.


    Alt for lenge har den hindret oss i å snakke åpent og ærlig om det som skjedde den 22. juli 2011. Terroren var politisk motivert. Et målrettet angrep mot Arbeiderpartiet og AUF. Da kan ikke svaret kun være medfølelse og lovnader om åpenhet. Istedenfor må hatet og rasismen møtes med politiske svar.


    Denne boka bidrar med nettopp slike svar. Løftet den gir uttrykk for, er sterkt og tydelig:  Vi skal aldri tie, slik vi lovte aldri å glemme.

     

    Opprinnelig utgitt av Arbeidernes Ungdomsfylking med redaksjonell bistand fra Res Publica. En andel av omsetningen går til Utøya AS og arbeidet med å styrke ungdoms demokratiske holdninger, verdier og ferdigheter.

  • Noreena Hertz

    Ensomhet er et massivt samfunnsproblem i det 21. århundre, mener Noreena Hertz. Tre av fem voksne amerikanere regner seg som ensomme og Norge er et av landene i verden der flest bor alene. Dette påvirker vår mentale helse, og øker faren for hjertesykdom, kreft, demens og andre livstruende lidelser. Ensomhet er like ille for helsen som å røyke 15 sigaretter om dagen, og den gjør oss mindre empatiske.

    Når felleskapene forvitrer får det også store politiske og økonomiske konsekvenser. Krisen skyldes flere tiår med nyliberal politikk som rasert viktige institusjoner i samfunnet og endret arbeidslivet totalt. Følelsen av å bli ekskludert har bidratt til polarisering og ekstremisme i mange land. Sosiale medier og ny teknologi gjør oss også mer isolerte og fremmede overfor hverandre. Dette er ikke blitt noe bedre med koronapandemien som rammet verden våren 2020.

    Forfatter Noreena Hertz har reist verden rundt for å avdekke de skadelige konsekvensene av ensomhet. Hun mener vi må gjenoppta kontakten med familie, venner, kolleger og naboer, men også med institusjonene våre og selve den demokratiske prosessen. «Dette er ensomhetens århundre, men slik trenger det ikke å være. Vi har fremtiden i våre hender.»

    Boken er oversatt av Lene Stokseth.

  • Dag O. Hessen

    For 70 000 år siden fantes det en art, bestående av spredte bestander på noen hundre individer, som stort sett levde fredelig i et hjørne av Afrika. I dag teller arten 8 milliarder, og er i ferd med å forandre planeten fundamentalt. Arten det er snakk om er oss.

    Det vi gjør mot jorda registreres på en geologisk tidsskala, over hundretusenvis av år. Så omfattende er utslippene av klimagasser og reduksjonen av naturmangfoldet vi har stått for i løpet av et ørlite øyeblikk i klodens lange historie.

    Dag O. Hessen tar derfor bladet fra munnen. Med utgangspunkt i forskning, ikke skremselspropaganda, viser han hvordan det står til med natur og klima - og hvor ille det kan gå. Det store risikomomentet er ulike tilbakekoblingsmekanismer som medfører at forandringene kan forsterkes.

    Samtidig er også den menneskelige kulturen i konstant endring. Kanskje står vi også her foran et vippepunkt i dag? Vil vi klare å snu utviklingen tidsnok til å avverge de verste scenariene? Denne boka er en kraftfull appell om at vi må gjøre mer - og at vi må gjøre det raskere.

     

  • Stian Bromark

    Da norske spesialstyrker pågrep Anders Behring Breivik på Utøya litt før halv sju 22. juli 2011, var terrorangrepet over. Men for tusenvis av overlevende, etterlatte og pårørende var dette bare starten på marerittet.

    De unge som overlevde Utøya hadde hele voksenlivet foran seg – hvordan har de det i dag? Flere sliter med fysiske plager, noen har utviklet posttraumatiske stresslidelser. Mange har sluttet totalt med politikk, andre har blitt desto mer engasjerte. I boka Ingen fred å finne følger vi en rekke personer gjennom de ti årene som er gått siden 22. juli og deres historier avdekker hvilke ringvirkninger terror har på mennesker og samfunn

    Har ofrene fra Utøya og Regjeringskvartalet fått den hjelpen de trengte? Har vi som samfunn egentlig tatt et oppgjør med idelogien til terroristen? Forfatter Stian Bromark skriver med respekt og kunnskap om mennesker i krise.

  • Tomt på lager

    Mariana Mazzucato  

    Kapitalismen er i krise. De rike har blitt rikere – den øverste prosenten eier 44 prosent av verdens rikdom – mens klimaendringene endrer livet på jorden. Hvordan kan vi løse disse problemene som har vokst fram gjennom årtier?

    Denne boka tar for seg de store utfordringene i verden på en radikalt ny måte. Global oppvarming, forurensning, demens, fedme, skytevåpenepidemi, mobilitet – disse dilemmaene knyttet til miljø, helse og sosiale forhold er enorme, komplekse og har ingen enkle løsninger.

    Mariana Mazzucato mener at for å løse vår tids store problemer må vi tenke større, og bruke ressursene våre på en måte som er like dristig og inspirerende som månelandingen i 1969.

    Vi må restrukturere kapitalismen fundamentalt og gjøre den inkluderende og bærekraftig. Vårt økonomiske system må løse konkrete problemer, fra den digitale kløften og livstruende pandemier til forurensningen i byene. Dette innebærer at bedrifter, samfunn og myndigheter må samle seg om felles mål.

    En ny økonomi. Hvordan månelandingen inspirerer til å endre kapitalismen er oversatt av Eivind Lilleskjæret. 

    Denne utgaven er utsolgt – pocketutgaven er i salg. 

  • Wegard Harsvik 

    Hvordan har Norge blitt forandret etter nesten åtte år med en høyreregjering? I denne boken gjør forfatter Wegard Harsvik opp status: Vi har fått et samfunn med økende ulikhet og mer privatisering.

    Harsvik viser hvordan budsjettkutt og reformer har påvirket livene til eldre, uføre og arbeidsledige. Han dokumenterer hvordan Solbergregjeringenes skattekutt til de rikeste skaper større forskjeller og ikke vekst og jobber i økonomien. Han drøfter også hvordan det har påvirket den politiske kulturen og ordskiftet at et høyrepopulistisk parti ble sluppet inn i regjeringen, og ser dette også i en historisk og internasjonal sammenheng.

    Under ledelse av statsminister Erna Solberg har landet vårt blitt endret - Arven etter Erna gir stoff til ettertanke for alle som er opptatt av hvor vi som samfunn er på vei.

  • Tomt på lager

    Jørgen Watne Frydnes 

    Etter angrepet på Utøya 22. juli 2011 var AUF fast bestemt på «å ta øya tilbake». Det skulle vise seg å bli en komplisert prosess. De fysiske og psykiske skadene var enorme, og protestene var ofte voldsomme. Denne umulige oppgaven ble i all hovedsak lagt på en persons skuldre, Jørgen Watne Frydnes.

    Ingen mann er en øy gir oss et unikt innblikk i hvordan den konfliktfylte prosessen har vært for tusenvis av etterlatte, pårørende og overlevende, med en liten øy i Tyrifjorden i sentrum. I dag er Utøya, med daglig leder Jørgen Watne Frydnes i spissen, i toppsjiktet av historieformidlingssteder i verden. Det nye Hegnehuset, som omkranser det gamle Kafebygget der 13 mennesker ble drept, er flere ganger kåret til et av verdens viktigste nye bygg.

    I Ingen mann er en øy blir leseren tatt med på ettertenksomme gåturer rundt Utøya gjennom fire årstider, der det vakre og det grusomme går hånd i hånd, og der fortiden avdekkes lag for lag. Hvordan har det vært mulig å skape noe meningsfylt ut av det meningsløse?

    Denne utgaven er utsolgt, pocketutgaven er i salg. 

  • Heikki Eidsvoll Holmås

    Klarer vi å gjennomføre en grønn omstilling av transport, industri og oljenæring som samtidig tar hensyn til norske arbeidsfolk? Kan Norge bli utslippsfritt innen 2030? Ja, det er mulig og nødvendig, mener forfatter Heikki Eidsvoll Holmås.

    I Kloden brenner viser han at vi allerede har teknologien som skal til for å redusere utslippene av klimagasser. Oljenasjonen Norge kan oppnå sine klimaforpliktelser og få til en grønn omstilling som tar hensyn til næringsliv og arbeidsplasser. Problemet er mangelen på politisk vilje til å gjøre det som kreves.

    Holmås lanserer et radikalt program med konkrete løsninger og effektive virkemidler. Han foreslår ti grep for å redusere norske CO2-utslipp til nær null innen 2030. Oljenæringen må i tillegg ta ansvar forurensingen fra olje og gass og fagbevegelsen må være en pådriver for en rettferdig omstilling av arbeidsplassene fra forurensende til grønne og fremtidsrettede.

    Dette er en engasjert bok fra en tidligere politiker med stor troverdighet i klimadebatten.

    Kjøp boken signert.

  • Hadia Tajik (redaktør)

    Hvilken rolle har sosialdemokratiet i 2020-årene? I denne boka deler sosialdemokrater fra hele landet sin historie om hvorfor de er nettopp det, og staker ut kursen videre for en bevegelse som er over 130 år gammel.

    Boka er skrevet i en tid der ulikhetene mellom folk øker, flere står utenfor arbeidslivet, klimautslippene ikke går raskt nok ned, og vi ser stadig flere innslag av statsstøttet privatisering av velferdstjenestene.

    Felles for de 23 bidragene i boka er hvordan vi kan oppnå mer frihet gjennom sterkere fellesskap. Tekstene er ufiltrerte, muntre, formanende, analytiske og personlige. De viser stolthet over fortida, men også vilje til kamp for framtida - og de krever handling fra dagens politiske ledere.

    Bidragsytere i boken: 

    Jeg var ti da konseptet skatt rocka min verden

    Amal Abdinur

     

    Tre utfordringer for sosialdemokratiet

    Maria Schumacher Walberg

     

    Frå smelteverk til grøn industri

    Sverre Linga

     

    Snakk så folk forstår!

    Elin Saga

     

    Kunnskap er lett å bære

    Einride Berg

     

    Slipp nye samiske stemmer til

    Kari Helene Skog

     

    Den store potten – en fortelling om ei klubbkasse

    Geir Ove Ovesen

     

    Små forskjeller gjør at næringslivet kan lykkes

    Jan Christian Vestre

     

    Brutto nasjonal solidaritet

    Harald Herland

     

    Du står ikkje aleine

    Torbjørn Vereide

     

    Historier fra et arbeidsliv

    Herdis Rosland Eide

     

    Rundt middagsbordet: Veiene videre for Norge

    Hege Fjellberg

     

    Et uhørt forslag

    John Trygve Tollefsen

     

    Da politikk ble livsfarlig

    Lara Rashid

     

    Verdien av fellesskapet

    Birgit Skarstein

     

    Å høyra til

    Henny Kristin Asperanden Navarsete

     

    Så langt nord du kan komme

    Tarjei Jensen Bech

     

    Hva ville Gitta gjort?

    Marta Hofsøy

     

    Saman på fotballbana – saman i politikken

    Erlend Giskeødegård Holm

     

    Verdien av politiske valg må måles nedenfra

    Jan Fridthjof Bernt

     

    Det Tøyen trenger

    Agnes Nærland Viljugrein

     

    Skal vi knekke hverandre som lus?

    Rina Mariann Hansen

     

    En prat om gamle og nye kamper

    Ina Libak og Martin Kolberg

     

    Etterord: Det vi brenner for

    Jonas Gahr Støre

  • Getto

    kr 349

    Øyvind Holen

    Siden slutten av 1970-åra er flere bydeler i Oslo blitt omtalt som «innvandrergettoer», områder der man har fryktet «raseopptøyer» og «svenske tilstander». I dag brukes «getto» og «svenske tilstander» som samlebegrep for alt som er galt med innvandring, integrering og befolkningssammensetningen i store boligområder i flere norske byer.

    Men kan «getto» også være noe positivt? Ordet brukes både som forsvar og angrep, og det å vokse opp i en flerkulturell drabantby kan vel så ofte være en styrke som en svakhet.

    Øyvind Holen har skrevet en personlig fortelling om et begrep som ofte brukes bevisstløst i den politiske debatten. Getto er en engasjert og lettlest innføring i gettobegrepet og den norske drabantbyens historie.

  • Bjørn Stærk

    Bli med på togeventyr til Barcelona og Istanbul, langs rivieraen, på den transsibirske jernbanen - og til nabobyen din.

    Etter at lavprisflyene kom, sluttet Bjørn Stærk å dra på ferie med tog. Det gjorde de fleste andre også, med noen få, sære unntak. Snålinger som tar toget til Barcelona og har brukt opp halve ferien innen de kommer til Hamburg. Einstøinger som tar med barna på interrail.

    Nå er togferien på vei tilbake igjen. Kanskje var det gærningene som hadde rett likevel? Storfornøyde med feriene sine er de iallfall. I denne boka møter du folk som mener at det beste reiseeventyret får du ved å holde deg på bakken. Og det går helt fint å ta med barna og bestemor.

    For å utforske togferien har Bjørn Stærk reist med kona og sønnen på tog til Skottland, Middelhavet og Alpene. Det ble de fineste feriene familien har hatt. Men hva var det egentlig som var så bra? Med denne boka får du svar - og lyst til å reise mer med tog selv.

  • Noreena Hertz

    Ensomhet er et massivt samfunnsproblem i det 21. århundre, mener Noreena Hertz. Tre av fem voksne amerikanere regner seg som ensomme og Norge er et av landene i verden der flest bor alene. Dette påvirker vår mentale helse, og øker faren for hjertesykdom, kreft, demens og andre livstruende lidelser. Ensomhet er like ille for helsen som å røyke 15 sigaretter om dagen, og den gjør oss mindre empatiske.

    Når felleskapene forvitrer får det også store politiske og økonomiske konsekvenser. Krisen skyldes flere tiår med nyliberal politikk som rasert viktige institusjoner i samfunnet og endret arbeidslivet totalt. Følelsen av å bli ekskludert har bidratt til polarisering og ekstremisme i mange land. Sosiale medier og ny teknologi gjør oss også mer isolerte og fremmede overfor hverandre. Dette er ikke blitt noe bedre med koronapandemien som rammet verden våren 2020.

    Forfatter Noreena Hertz har reist verden rundt for å avdekke de skadelige konsekvensene av ensomhet. Hun mener vi må gjenoppta kontakten med familie, venner, kolleger og naboer, men også med institusjonene våre og selve den demokratiske prosessen. «Dette er ensomhetens århundre, men slik trenger det ikke å være. Vi har fremtiden i våre hender.»

    Boken er oversatt av Lene Stokseth.

  • Tomt på lager

    Ulrik Eriksen

    Et land på fire hjul er en annerledes norgeshistorie om hva som skjedde da bilen kom til et land der sjøveien var viktigere enn landeveien. Den gang var bil et luksusprodukt. I dag har Norge nærmere tre millioner personbiler. Firhjulingen er blitt en selvfølge, til tross for de mange problemene kjøretøyet også forårsaker.

    Forfatter Ulrik Eriksen viser hvordan bilen har bundet landet sammen, men den har også hatt dramatiske konsekvenser for norsk by- og tettstedsutvikling. Nordmenn er blitt bilavhengige. Vi bygger veier som aldri før og subsidierer elbiler, som igjen stimulerer til mer kjøring.

    Dette er en tankevekkende og underholdende bok om norsk bilisme - om trafikkaos og motorveibygging, beboeraksjoner og byutvikling - og som i dag viser seg i både bompengeopprør og ønsket om bilfritt sentrum.

    Denne utgaven er utsolgt, pocketutgave er i salg. 

Go to Top