• Tore Nyseter

    Dette er den første historiske gjennomgangen av de viktigste reformene som har påvirket velferden de siste 45 år. Hvordan oppsto de? Hva slags prosesser måtte man igjennom? Og hvilke motiver gjorde seg gjeldende? Er det mulig ved en slik historisk gjennomgang å finne noen utviklingstrekk? Og hvor fast ligger idealene om den norske modellen? Gjennomgangen viser at verdigrunnlaget for vår velferdsmodell er i ferd med å endres. Bokens tema berører alle: folkevalgte, brukere og ansatte i velferdsyrkene og i utdanningssektoren.

  • Guy Standing

    Guy Standings «The Precariat. The New Dangerous Class» i norsk utgave. Prekariatet er en klasse i vekst. Til forskjell fra industrisamfunnets arbeiderklasse, er prekariatet en langt mer uensartet gruppe. Det som danner grunnlaget for å snakke om prekariatet som en klasse er fellesnevnere som økonomisk utrygghet, usikre ansettelsesforhold og begrensede borgerrettigheter med sosial uro og destabilitet som konsekvens.

  • Halvor Fjermeros

    Det skrives og sies mye om sosial nød og ulike protester mot kuttpolitikken i et Europa i økonomisk krise. Men det er liten oppmerksomhet rettet mot fagbevegelsens rolle og anseelse i denne krisa. Med økonomisk stagnasjon og sosial krise der velferdsstaten presses tilbake i land etter land, er fagbevegelsen dårlig rustet til å motstå presset for kutt og nedskjæringer. Krisa har ført til liberalisering og knusing av faglige rettigheter og framveksten av et helt nytt arbeidsliv. Også den «nordiske modellen» presses i kjølvannet av den internasjonale krisa.

  • Simon Malkenes

    Skole og oppdraging er under angrep – frå marknaden. Den marknadsstyrte skolen krev ein skole som er effektiv, som gjev målbare resultat og som hevdar seg på PISA-rankinga. Den krev at elevane blir humankapital. Den krev privatisering og fagforeiningsknusing. Den krev fjerning av lønns- og arbeidstidsavtalar, kontroll av læraren, målstyring og instrumentell undervisning. Berre då kan vi overleve i den globale konkurransen, hevdar den. Berre då kan vi lage den nyliberale utopien, ”kunnskapssamfunnet”.

    Siktemålet med boka er ein systemkritikk av den nyliberale skolen og ekstremvarianten ein finn i Oslo. Forteljinga frå Osloskolen skriv seg inn i ei større historie om ein politisk og ideologisk kamp om innhaldet i norsk skole. Kampen står om eleven, om skolen og om kva samfunn vi vil ha.

  • Richard Wilkinson | Kate Pickett

    En av de mest innflytelsesrike og omtalte bøkene som er skrevet om samfunnet vårt de siste ti årene.

    Hvorfor stoler briter mindre på hverandre enn nordmenn gjør? Hvorfor er det flere tenåringsmødre i USA enn i Frankrike? Hva er det som gjør at svenskene er tynnere enn australierne? Svaret er det samme på alle spørsmålene: økonomisk ulikhet.

    Boka er fremdeles et brennaktuelt innlegg i debatten om hva som skaper et bedre samfunn. Norge kommer godt ut i sammenligningene, men den økonomiske ulikheten har økt de siste tiårene, spesielt under den sittende regjeringen. I et forord skrevet spesielt for den norske utgaven, hevder forfatter Richard Wilkinson at også Norge vil tjene på en enda likere fordeling.

  • Knut Kjeldstadli

    Universitet og høyskoler verden over har de siste tiår gjennomgått omfattende reformer. De styres i økende grad som kunnskapsbedrifter, og utdanning er blitt en global, kommersiell vekstindustri: Multinasjonale selskaper sponser forskning og får enerett på resultatene. Viktig kunnskap hemmeligholdes av kommersielle hensyn. I Norge tilbyr universiteter gründerkurs og bruker millioner på reklame. Hva skyldes denne utviklingen?

    I denne boka viser historieprofessor Knut Kjeldstadli med en rekke konkrete internasjonale og norske eksempler hva reformene innebærer, og hva som er drivkreftene bak. Kjeldstadli spør også om hvordan vi bør tenke konstruktivt om vitenskap og høyere utdanning. Mellom den markedsliberale og de verdikonservative idealer om dannelse tar han til orde for en tredje posisjon: et engasjert og forpliktetsamfunnsuniversitet, fritt fra statlige og kommersielle føringer.

    Kjeldstadli leverer en offensiv kritikk av den akademiske kapitalismen, for et universitet som verken er kunnskapsfabrikk eller elfenbenstårn.

  • Quentin Skinner

    ”De hater vår frihet” sa President George W. Bush i en tale til Kongressen etter terrorangrepene 11. september 2001. Kort tid etter hevdet den britiske idéhistorikeren Quentin Skinner at i den grad begrepet frihet blir brukt til å legitimere vilkårlig maktutøvelse, er det del av et tyrannisk politisk språk. Dette vakte stor oppmerksomhet.

    Hva er politisk frihet? Quentin Skinner startet sin karriere som ekspert på Machiavelli, og har siden stått sentralt internasjonalt i diskusjonen om politisk frihet, med originale og nyskapende perspektiver. Vilkårlig makt. Essays om politisk frihet er den første presentasjon av hans politiske tekster på norsk.

    Skinner avdekker en republikansk tradisjon verden har glemt, med et annet begrep om politisk frihet enn dagens liberalisme: Frihet handler om uavhengighet fra vilkårlig makt. Hobbes, Machiavelli og Isaiah Berlin framtrer her i nytt lys, i skjæringspunktet mellom politisk frihet og vilkårlig makt.

  • Kristen Nordhaug | Helene Bank

    På ett år har Norge tapt ca. 1043 milliarder kroner av statens formue på finanskrisen, ifølge sentralbanksjef Svein Gjedrem det verste fall på 100 år. Flere norske kommuner sløst bort budsjetter på usikker spekulasjon. Islands økonomi er kjørt i grøfta, og rasende islendinger forlangte statsministerens avgang. IMF pålegger landet strukturtiltak vi ellers forbinder med den tredje verden. I USA er millioner av mennesker husløse og arbeidsledige som følge av den verste krisen siden 1929, som nå sprer seg over hele verden.

    Denne boka gir skarpe analyser som forklarer krisen vi er inne i—hvordan den oppstod, hvilke konsekvenser den vil få, og hvilke veier som fører ut av den. Verden trenger en ny økonomisk kurs.

    Blant forfatterne finner vi skarpe norske politiske kommentatorer så vel som verdenskjente økonomer som har skrevet spesielt for denne boka. 

  • Håvard Friis Nilsen | Helge Jordheim

    Politisk frihet viser at det finnes en annen og mer gjennomtenkt måte å forstå frihet på enn som «fravær av innblanding», fra staten eller andre mennesker. Forfatterne som presenteres er tenkere, talere, filosofer og politikere. Til sammen utgjør de en frihetstradisjon som lenge har vært glemt, men som har vært sentral i Vesten og strekker seg fra antikken til vår tid. I senere tid har denne tradisjonen blitt gjenoppdaget og tatt i bruk av ledende historikere og politiske teoretikere under betegnelsen «republikanisme». Den republikanske tenkningen inspirerte de amerikanske grunnlovsfedrene, som skapte den amerikanske uavhengighetserklæring. Tenkningen lå til grunn for den franske revolusjon, og var igjen forbilde da den norske grunnloven ble skapt i 1814.

    Blant forfatterne som er samlet i antologien er Cicero, Machiavelli, Voltaire, Rousseau, Kant, Marx, Mill, Wergeland, Bjørnson, Ibsen, Mary Wollstonecraft, Rosa Luxemburg, Georg Brandes, Hannah Arendt og Quentin Skinner.

  • Thorstein Veblen

    Den uproduktive klasse fra 1899 er Thorstein Veblens første og mest berømte bok. Med utgangspunkt i overklassens fritidssysler gjennom tidene, tegner han opp fremveksten av en uproduktiv fritidsklasse i USA, med prangende forbruk som demonstrerer avstand til arbeidet. Boken viser skillet mellom produktiv virksomhet og uproduktiv spekulasjon, og gjorde Veblen til USAs mest berømte økonom.

  • Blåkopi

    kr 99

    Wegard Harsvik

    Sist Høyre hadde statsministeren i Norge, var det ingen som hadde hørt om internett, CD var nytt for folk flest, og euroen en lys idé. Siden da har Høyre vært forvist til en politisk ørkenvandring. Etter katastrofevalget i 2009, var det klart at de måtte legge om sin politiske strategi. Blåkopi viser hvordan norske Høyre nå punkt for punkt kopierer svenske Moderaterna, både i enkeltutspill og språk. Kopieringen er slående på områder som arbeidsliv, skole, helse og velferd.

    Strategien er den samme som ble brukt av G. W. Bush i USA, Fogh Rasmussen i Danmark - og Reinfeldt og Moderaterna i Sverige fram mot 2006. De forsto alle at velferdsstaten var for populær til at de kunne angripe den. De omfavnet derfor velferden i en ny "konservatisme med omsorg". Men Blåkopi viser realitetene bak Moderaternas språk: "friskoler" er eid av multinasjonale konsern med høye profittkrav. "Det skal lønne seg å jobbe" betyr kutt i arbeidsledighetspenger. "Å slippe alle gode krefter til" i eldreomsorgen var en storstilt privatisering som førte til skandale. Millioner av skattekroner endte i kassen til utenlandske investorer i skatteparadis. 

  • Quentin Skinner

    I flere tiår har diskusjonen om "det liberale" stått sentralt i politisk debatt, mens ordet "stat" langt på vei er blitt oppfattet som frihetens motsats, og har forsvunnet fra diskusjonen. Idéhistorikeren Quentin Skinner viser hvordan statsbegrepet har endret seg over tid. Med perspektiv fra Machiavelli til Obama presenterer Skinner en nyskapende fortelling om statens hamskifter. Boka inneholder et essay om statens begrepshistorie som ikke tidligere har vært publisert for et bredt publikum, samt et essay om revolusjonen i England på 1600-tallet. Et intervju med Skinner om hva politisk frihet er tydeliggjør hans kritikk av liberalismen. Denne boka viser Quentin Skinners relevans for vår tid og politiske debatter akkurat nå. Utvalget sikter mot en lettfattelig inngang til et av de viktigste politiske forfatterskapene i vår samtid.

    Utsolgt fra forlaget - kommer ikke i nytt opplag. 

Title

Go to Top