• Mikal Olsen Lerøen

    Da Norge stengte ned, satte Mikal Olsen Lerøen seg på motorsykkelen. Til brølet fra en stor Harley-Davidson kjørte han landet rundt for å dokumentere hvordan pandemien rammet folk og samfunn.

    I Kristiansand møter han en restauranteier som gikk konkurs. I Flåm treffer han en pensjonist som ikke får se kjæresten på to år. Og i Træna benytter en ung finanskvinne krisen til å snu opp ned på livet og følge drømmen om å flytte hjem. Lerøen skildrer også hvordan det kan være langt fra folk flest til beslutningstagerne i hovedstaden. Mange ble kanskje hardere rammet av reglene om nedstengning og manglende støtteordninger, enn av selve viruset. Fergeopprør og bunadsgerilja for fødestuer er uttrykk for frustrasjon i distriktene.

    Etter hele 4 600 kilometer med asfalt, fergeleier, byer og fjelloverganger – er han ved veis ende på Nordkapp. Turen gjennom Norge viser at vi nordmenn har en unik evne til å klare oss og en fellesskapsfølelse som vokser seg sterkere med motstand.

  • Torkjell Leira 

    Brasils president Jair Bolsonaro har blitt kalt «tropenes Trump» og blir satt i bås med høyrepopulistiske statsledere verden over. Sosiale medier er hans foretrukne kanal – og Gud, familien og fedrelandet er hans evangelium.

    Bolsonaros politikk har vært et angrep på kultur og medier, miljø og menneskerettigheter, ja på selve det brasilianske demokratiet. Lenge fornektet han pandemien, og kritikerne beskylder ham for å ha hundretusenvis av koronaofre på samvittigheten. Presidenten har bånd til landets organiserte kriminelle miljøer og har uttalt at han ønsker seg tilbake til militærdiktaturets dager.

    Hva har Bolsonaros år i presidentpalasset betydd for brasilianere flest og for demokratiet i landet? På hvilken måte sammenfaller utviklingen i Brasil med en internasjonal, høyrepopulistisk trend? Og hvordan skal Brasil bli et mer rettferdig og mindre polarisert samfunn? Disse spørsmålene forsøker forfatter Torkjell Leira og finne svar på, når han reiser i Bolsonaros fotspor. Han møter også presidenten over en frokost i Morgengryets palass.

  • Jørgen Watne Frydnes 

    Etter angrepet på Utøya 22. juli 2011 var AUF fast bestemt på «å ta øya tilbake». Det skulle vise seg å bli en komplisert prosess. De fysiske og psykiske skadene var enorme, og protestene var ofte voldsomme. Denne umulige oppgaven ble i all hovedsak lagt på en persons skuldre, Jørgen Watne Frydnes.

    Ingen mann er en øy gir oss et unikt innblikk i hvordan den konfliktfylte prosessen har vært for tusenvis av etterlatte, pårørende og overlevende, med en liten øy i Tyrifjorden i sentrum. I dag er Utøya, med daglig leder Jørgen Watne Frydnes i spissen, i toppsjiktet av historieformidlingssteder i verden. Det nye Hegnehuset, som omkranser det gamle Kafebygget der 13 mennesker ble drept, er flere ganger kåret til et av verdens viktigste nye bygg.

    I Ingen mann er en øy blir leseren tatt med på ettertenksomme gåturer rundt Utøya gjennom fire årstider, der det vakre og det grusomme går hånd i hånd, og der fortiden avdekkes lag for lag. Hvordan har det vært mulig å skape noe meningsfylt ut av det meningsløse?

  • Norsk nok

    kr 299

    Mala Naveen 

    Jeg har ikke behov for å bli oppfattet som norsk lenger, skrev debattredaktør Ahmed Fawad Ashraf i en aviskommentar. Når blir man norsk nok, og hvem setter premissene, spurte han. Med det satte han i gang en engasjert og personlig debatt om å befinne seg mellom to kulturer. Er det et problem dersom bindestrek-nordmenn ikke vil være norske? Eller er det en selvfølge at folk kan ha flere identiteter?

    I denne boka har forfatter og samfunnsdebattant Mala Naveen samlet de mest markante stemmene fra dette ordskiftet, og hun har invitert inn en rekke nye stemmer til å dele sine refleksjoner og følelser rundt identitet og tilhørighet. Tekstene er en demonstrasjon av ulike erfaringer og ståsteder, samlet under parolen Norsk nok.

    Dette er en ærlig bok om hva vil det si å leve i et mangfoldig Norge. Den gir innsikt i personlige kamper som kjempes i det stille, og er åsted for nødvendige, høylytte oppgjør. Hva er det som binder oss sammen? Hvordan finne tilhørighet? Og hva skal til for å komme videre?

     

    Bidragsytere:

    Sumaya Jirde Ali

    Ahmed Fawad Ashraf

    Bahareh Badavi

    Sevda Barazesh

    Jack Chen

    Mahmoud Farahmand

    Uma Feed

    Kamzy Gunaratnam

    Nancy Herz

    Ella Marie Hætta Isaksen

    Harmeet Kaur

    Lisa Esohel Knudsen

    Ervin Kohn

    Shazia Majid

    Mala Naveen

    Bang Chau Thi Nguyen

    Abid Raja

    Zeshan Shakar

    Yohan Shanmugaratnam

    Iselin Shumba

    Maja Sojtaric

    Fredrik Solvang

    Sylo Taraku

    Kadafi Zaman

     

     

  • Ulrik Eriksen

    Et land på fire hjul er en annerledes norgeshistorie om hva som skjedde da bilen kom til et land der sjøveien var viktigere enn landeveien. Den gang var bil et luksusprodukt. I dag har Norge nærmere tre millioner personbiler. Firhjulingen er blitt en selvfølge, til tross for de mange problemene kjøretøyet også forårsaker.

    Forfatter Ulrik Eriksen viser hvordan bilen har bundet landet sammen, men den har også hatt dramatiske konsekvenser for norsk by- og tettstedsutvikling. Nordmenn er blitt bilavhengige. Vi bygger veier som aldri før og subsidierer elbiler, som igjen stimulerer til mer kjøring.

    Dette er en tankevekkende og underholdende bok om norsk bilisme - om trafikkaos og motorveibygging, beboeraksjoner og byutvikling - og som i dag viser seg i både bompengeopprør og ønsket om bilfritt sentrum.

  • Roman Krznaric 

    Vi lever i en tid der det som skjer her og nå dominerer fullstendig, drevet frem av nyheter hele døgnet hele uken, den siste twitter-meldingen og kjøp nå-knappen. Når en slik altomfattende kortsiktighet er utgangspunktet for kriser i samtiden – fra klimaendring til en global pandemi – vokser behovet for langsiktig tenkning. Men hva er det? Har det noensinne fungert? Og er vi mennesker i det hele tatt i stand til å fri oss fra kortsiktigheten?

    I Hvordan tenke langsiktig fordyper den ledende samfunnsfilosofen Roman Krznaric seg i historien og i menneskesinnet for å vise at menneskeheten alltid har hatt en iboende evne til å planlegge for kommende slekter. Vi har gjennomført tiltak som har gitt ringvirkninger i mange tiår, århundrer eller til og med årtusener fremover, fra pyramidene til det offentlige helsevesenet.

    Hvordan tenke langsiktig presenterer seks metoder vi alle kan bruke for å utvide vår personlige tidshorisont og planlegge for ufødte generasjoner. Krznaric presenterer inspirerende eksempler på «tidsrebeller», mennesker som gir oss en ny tilnærming til demokrati, kultur og økonomi, slik at vi alle får muligheten til å bli gode forfedre – og kan skape en bedre fremtid.

    Boken er oversatt av Rune R. Moen.  

  • Øyvind Strømmen 

    Konspirasjonsteorier gjør stor skade. De ødelegger sosiale relasjoner. De huler ut samfunnskritikken, og erstatter den med blinde fiendebilder. De tar oppmerksomhet fra viktige debatter om virkelige problemer, fører til at politisk engasjement kveles i avmaktsfølelse og til at samfunnsmessig frustrasjon omdannes til hat og ekstremisme.

    Likevel har vi en tendens til å la oss fascinere av disse teoriene. Vi forholder oss til dem som lettbeint underholdning, og de dukker stadig opp i populærkulturen. Ikke sjelden vekker de latter. Men konspirasjonsteorier er ikke festlige. De er farlige.

    Giftpillen handler både om hva konspirasjonsteorier er, og om hva de gjør med oss som enkeltmennesker og fellesskap. Dermed setter latteren seg fast i halsen. Som forfatteren selv sier det: «Jeg skal ikke nekte for det: I arbeidet med denne boken har jeg iblant vært sint.» Sinnet kommer til syne som et engasjert oppgjør med en tankegang som i siste instans truer demokratiet.

  • Frode Fanebust

    Da Kielland-plattformen veltet i mars 1980, møtte den ennå unge oljenasjonen Norge sin største utfordring noensinne. Mer enn 40 år senere står nå sentrale vitner endelig frem og forteller det mange var med på å holde skjult, og som tidligere lukkede arkiver bekrefter: Gjennom et samrøre av politikere, næringsaktører og granskere ble sannheten om norgeshistoriens største arbeidsulykke – som kostet 123 liv – unndratt offentligheten.

    I Katastrofe og korrupsjon. Det skjulte spillet etter Alexander L. Kielland-ulykken dokumenteres ikke bare den skjebnesvangre kvelden da plattformen veltet ute på Ekofiskfeltet, men også reaksjonene i land – samt det politiske og økonomiske etterspillet.

    Historien om Kielland-ulykken er en historie om maktmisbruk og fortielse, og om et sår i sagaen om oljelandet som fortsatt ikke har grodd. Allmennheten ble presentert for enkle sannheter og en offisiell fortelling som på viktige punkter nå viser seg å være i strid med kildene.

    Ikke bare fikk dette store konsekvenser for enkeltmennesker: Hemmeligholdet og spillet i kulissene gir også grunn til å spørre om det norske demokratiet viste seg oppgaven voksen da katastrofen inntraff.

     

    Om Marie Smith-Solbakkens rolle 

    Boka Katastrofe og korrupsjon har blitt til etter en idé av Marie Smith-Solbakken, professor i historie ved Universitet i Stavanger. En vesentlig del av bokas kildegrunnlag ligger i forskningsprosjektet rundt Kielland-katastrofen som Smith-Solbakken har ledet. Denne forskningen har inkludert et hundretall nye intervjuer med involverte (overlevende, pårørende, redningsarbeidere, politi, byråkrater og politikere), og resultatet har blitt en omfattende minnebank. Minnebanken er utgangspunktet for mye ny, publisert forskning, samt TV2s dokumentarserie Katastrofen Kielland (2022). 

    Boka er ført i pennen av Frode Fanebust, mens Smith-Solbakken har bidratt med idé, kilder og råd.

  • Jonas Bals 

    Streiker har vært en dramatisk og viktig del av Norges historie. Forfatter Jonas Bals skriver engasjerende om streikens betydning gjennom 150 år og viser hvordan arbeidskonfliktene har formet oss som nasjon og dannet grunnlaget for velferdsstaten.

    På slutten av 1800-tallet streiket barnearbeiderne og de unge kvinnene på fyrstikkfabrikkene, til tross for at sjefene forsøkte å låse dem inne bak fabrikkportene. Politi og militære ble mange ganger satt inn mot streikende arbeidere, og det var borgerkrigsliknende tilstander i norske skogsbygder på begynnelsen av 1920- og 30-årene. Bals skildrer også hvordan lærerne og skuespillerne streiket mot nazistene under krigen, før han tar for deg de «ville» streikene på 1970-tallet, og noen av vår egen tids konflikter. Streiker og fagforeninger har ikke bare noe å si for hvordan arbeidslivet ser ut, men påvirker organiseringen av hele samfunnet, og fordelingen av både makt og rikdom.

    Streik! er historien om dannelsen av det moderne Norge, om klassekamp og arbeidsfred, og om frihet og menneskeverd. Forfatteren viser hvor viktig streiken har vært for å skape et godt samfunn, og fremdeles er et redskap for sosial forandring – fra skoleelever i streik for klimaet, til demokratiforkjempere i kamp mot diktatur. Dette er en bok om strid, men også om samhold og solidaritet.

  • Line Scheistrøen og Sissel M. Rasmussen

    "Stillferdig fagforeningskontor på dagtid, folkemøte om kvelden og liv og leven i helgen." Kjartan Fløgstad, i forordet om «sitt» Folkets hus i Sauda.

    Folkets hus har i mer enn 100 år vært en sentral del av arbeiderbevegelsens historie. De første husene reist på slutten av 1800-tallet, ble bygd og drevet på dugnad, og dugnadsviljen er fortsatt helt avgjørende i Folkets hus-bevegelsen. I dag er de gamle, fargerike husene blitt samlingssted for mange slags mennesker i alle aldre. Bingo, barnehage, dansekurs, konfirmasjoner, loppemarked, rockekonserter og skytekonkurranser – dagens Folkets hus er ekte mangfoldshus.

    I denne boken reiser fotograf og journalist Norge på langs og på tvers og besøker over 50 av husene. Gjennom stilfulle bilder og tekster fylt med nostalgi og engasjement, møter vi menneskene som bruker husene i dag.

    Bli fascinert av folks ekte kjærlighet til «Huset» og møt ildsjelene, dugnadsheltene og alle besøkende som gir liv til husene. Velkommen inn i Folkets hus!

     

  • Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen 

    Hvorfor reiser vi fremdeles på ferie til Thailand, når vi vet at flyreiser gir store utslipp av CO2? Hvorfor fortsetter Norge med oljeutvinning, selv om alle vet at bruk av fossil energi fører til global oppvarming? Dette er vår tids store moralske utfordring, mener de to forfatterne Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen: Vi vet hva som kan motvirke klimakrisen, men vi gjør likevel ikke det som trengs.

    Vetlesen og Henriksen inspirerer til å tenke annerledes om natur og samfunn og til å reflektere rundt de etiske og moralske valg vi alle må ta. Sammen må vi finne en måte å leve på som er bærekraftig for alle levende vesener i dag og for fremtidige generasjoner. Etikk i klimakrisens tid er et kritisk og konstruktivt bidrag til debatten om vår tids største utfordring.

  • Hilde Vinje

    «Én svale gjør ingen sommer», skrev den greske filosofen Aristoteles for 2400 år siden. Slik er det også med lykken, mente han: Én dag eller et kort øyeblikk er ikke nok til å gjøre et menneske lykkelig. 

    Forfatter og filosof Hilde Vinje viser hvordan de gamle grekerne kan gi oss nye perspektiver på lykken. I dag tenker mange på lykken som en flyktig følelse, men kanskje er lykken avhengig av hvordan et liv utvikler seg over tid?

    Lykken handler om hvordan vi velger å leve, skal vi tro antikkens filosofer. Livet må inneholde en viss grad av medgang, mente flere, men det avgjørende er likevel hvem vi er og hvordan vi handler. Uten en slik innsats, vil livet aldri bli fullstendig og lykkelig.

  • Elisabeth Eide og Terje Skaufjord 

    India har lenge blitt omtalt som verdens mest folkerike demokrati, men landet utvikler seg nå i en stadig mer autoritær retning. Siden 2014 har det høyrenasjonalistiske partiet BJP og statsminister Narendra Modi sittet ved makten. Med omfattende kunnskap om indisk historie, samfunnsliv og politikk skriver Elisabeth Eide og Terje Skaufjord om bakgrunnen for konfliktene og konsekvensene for folk og land.

    Den nasjonalistiske hindutva-ideologien, som kombinerer autoritær patriotisme med hard økonomisk liberalisering, vil ha avgjørende betydning for den sekulære statens skjebne. Med utgangspunkt i egne reiser, møter med et mangfold av mennesker og grundig research, fordyper forfatterne seg i det komplekse India, der mangfoldet er truet av hindutva-aktivister med støtte helt opp til regjeringsnivå. Landet har enorme sosiale forskjeller og hatet mot muslimer og kristne øker. Her er militante ku-aktivister og kamp mot såkalt love-jihad, og lavkaster og urfolk som kjemper for anerkjennelse.  India - på vei mot hindunasjonalisme skildrer den dramatiske utviklingen i et av verdens viktigste land

  • Sanna Sarromaa

    Hvordan har egentlig barna det etter et samlivsbrudd?

    Nesten ingen barn vil at mor og far skal skille seg. Barna bærer med seg foreldrenes brudd resten av livet, og det påvirker deres egne forhold som voksne. I denne boken lar Sanna Sarromaa skilsmissebarna komme til orde med sine historier.

    I boken får vi vite hva de voksne gjorde riktig og hva barna skulle ønske at foreldrene hadde gjort annerledes, da familien ble oppløst. Men skilsmisse er ikke alltid noe negativt, og forfatteren viser de mulige positive sidene ved å ha skilte foreldre. Her får du også høre om erfaringer fra voksne som skulle ønske at de var skilsmissebarn. Deres opplevelser fra et vanskelig familieliv kan kanskje gi svar på når man bør gå fra ektefellen for barnas skyld – og for sin egen.

    Historiene og erfaringene til barn og voksne i Skilsmissebarna berører mange. Over 40 prosent av alle ekteskap som inngås i Norge i dag, ender i skilsmisse. Sarromaa skriver åpent og ærlig om et tema det kan være vondt og vanskelig å snakke om.

     

  • Lisa Esohel Knudsen

    Drapet på George Floyd i 2020 utløste en voldsom bølge av Black Lives Matter-protester over store deler av verden. Også her til lands var det demonstrasjoner og mye engasjement – men mange av dem som fortalte om sine negative erfaringer, fikk høre at rasisme ikke er et problem i Norge.

    Med denne boken ønsker forfatter Lisa Esohel Knudsen å få rasismedebatten tilbake på rett spor. Hun utfordrer våre blindsoner og viser hvordan identitetspolitikk kan være et nyttig verktøy i kampen mot diskriminering. Det holder ikke bare å være mot rasisme, vi må også være antirasister om vi skal bli et samfunn med like rettigheter og ytringsrom for alle.

  • Mariana Mazzucato  

    Kapitalismen er i krise. De rike har blitt rikere – den øverste prosenten eier 44 prosent av verdens rikdom – mens klimaendringene endrer livet på jorden. Hvordan kan vi løse disse problemene som har vokst fram gjennom årtier?

    Denne boka tar for seg de store utfordringene i verden på en radikalt ny måte. Global oppvarming, forurensning, demens, fedme, skytevåpenepidemi, mobilitet – disse dilemmaene knyttet til miljø, helse og sosiale forhold er enorme, komplekse og har ingen enkle løsninger.

    Mariana Mazzucato mener at for å løse vår tids store problemer må vi tenke større, og bruke ressursene våre på en måte som er like dristig og inspirerende som månelandingen i 1969.

    Vi må restrukturere kapitalismen fundamentalt og gjøre den inkluderende og bærekraftig. Vårt økonomiske system må løse konkrete problemer, fra den digitale kløften og livstruende pandemier til forurensningen i byene. Dette innebærer at bedrifter, samfunn og myndigheter må samle seg om felles mål.

    En ny økonomi. Hvordan månelandingen inspirerer til å endre kapitalismen er oversatt av Eivind Lilleskjæret. 

  • Anja Bakken Riise 

    Det er mulig å leve bærekraftig. Men hva skal til? Kan du spise kjøtt, handle nye klær eller fly til Syden? 

     

    En gjennomsnittlig nordmann slipper ut 11 tonn CO2 i året. For å nå klimamålene i Parisavtalen må hver og en av oss slippe ut mindre enn 2,5 tonn CO2 innen 2030. Hvordan klarer vi det?

     

    Anja Bakken Riise ville finne ut hva det vil si å leve miljøvennlig, og ga seg selv et klimabudsjett. I et halvt år førte hun regnskap over hva hun spiste, hva hun handlet og hvor mye hun reiste – og regnet om alt til CO2-utslipp. Hennes erfaringer er både inspirerende og tankevekkende. 

     

    I boka får du vite de viktigste tingene du selv kan gjøre for å leve miljøvennlig, og hvordan vi endre politikken som skaper overforbruk og klimakrise. 

  • Stein Aabø

    Den myteomspunnede Samarbeidskomiteen er selve hjertet i forholdet mellom Arbeiderpartiet og LO. Siden 1927 har toppledelsen i begge organisasjoner nesten ukentlig sittet ansikt til ansikt og staket ut samfunnsutviklingen. Der utmeislet Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli, Konrad Nordahl og Haakon Lie planer for gjenreisningen av Norge etter krigen. Der luftet Gro Harlem Brundtland og Yngve Hågensen interessemotsetninger mellom Ap og LO. Der diskuterte Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla pensjonsreform og sykelønn.

    Samarbeidskomiteen er inkarnasjonen av de berømte ordene «Noen av oss har snakket sammen». I komiteen ble makt utøvd, men også temmet. Den er ifølge Jens Stoltenberg «nøkkelen til alle viktige reformer som er gjennomført i moderne tid».

    Nå foreligger for første gang historien om Samarbeidskomiteen i bokform. Med utgangspunkt i en mengde intervjuer, biografier, historiebøker og protokoller, skriver den erfarne journalisten og forfatteren Stein Aabø innsiktsfullt og levende om de fortrolige, men innflytelsesrike og tidvis konfliktfylte møtene i Folkets hus på Youngstorget.

  • Øystein Skjælaaen

    Noen mennesker sitter på pub om morgen, andre setter heroin i en park. Noen drar på vintur til Toscana, andre ruser seg på mdma og danser i skogen. Hvorfor er det slik i vår kultur at enkelte former for rus er akseptert, mens andre er forbudt?


    Til alle tider og overalt i verden har mennesker søkt rus. I dag er det en del av de fleste menneskers liv. Rus er avbrudd fra jobb og rutiner og kan gi oss frihet og fellesskap − den hjelper oss å leve. Men alle kjenner noen hvor rusen ikke lenger gir glede, bare smerte, skam og sorg. Rusen er blitt et middel for å takle hverdagen − det er rus for å være.

    Øystein Skjælaaen har forsket på og arbeidet med rus, men deler også av sine egne opplevelser. Gjennom møter med mennesker og deres historier utfordrer Meningen med rus våre oppfatninger av rusens betydning i samfunnet og for enkeltmennesker.

  • Tomt på lager

    Marta Breen 

    Feministisk kalender 2022 løfter frem høydepunkter fra feminismens historie med viktige merkedager for kvinnesaken, inspirerende sitater og med fokus på månedens feminist.

    Marta Breen er redaktør for årets kalender og presenter her sine feministiske forbilder. Hun er forfatter og journalist og har skrevet en rekke bøker om kvinner i kulturlivet, om kjønnsroller og feminisme. «For meg har det bestandig vært noe spesielt med 7.sans-kalendere. Jeg kan huske fra oppveksten at mamma førte inn alle sine avtaler med kulepenn i den lille boka si. Det var først og fremst politiske møter og aksjoner som fylte dagene hennes den gangen: ‘Lørdag kl. 12: Daghjem-aksjon. Husk løpesedler.’ I dag er det jeg som fører opp planene mine i 7. sansen», sier Breen. 

     

     

  • Kjetil Røed  

    Vi skal alle dø, og før det skjer, blir de fleste av oss gamle. Ingen unnslipper denne skjebnen. Likevel mangler vår ungdomsdyrkende kultur tankemodeller der alderdom framstår som noe annet enn forfall, og døden er et angstutløsende tabu

    Det vi kan gjøre noe med, er vårt forhold til disse eksistensvilkårene. Kunst, litteratur og filosofi er til god hjelp her, hevder Kjetil Røed i Kunsten og døden. En bruksanvisning

    Røed forteller en personlig beretning om onkelens bortgang og reflekterer over sin egen gryende dødsbevissthet. Han gir leserne tankeåpnende og tilgjengelige analyser av kunst, samt en kritikk av den angsten for aldring og død som preger samtiden. 

    Resultatet er et kraftfullt argument for at kunsten, når den treffer oss, kan forandre våre liv. I boka møter vi både klassiske malerier, samtidsverk, litteratur og musikk som kan gi oss et sunnere forhold til døden – og dermed til livet selv.

  • Endre Harvold Kvangraven

    Ulven har vært elska og hata, frykta og beundra. Den dukker opp i myter og folketro hvor enn den forekommer, og i Norge i dag står den i sentrum for en tilspissa politisk kamp.

    For vikingene var ulven et totemdyr, men etter hvert som vi blei flere og bestandene av husdyr økte, havna ulven i konkurranse med bonden. Den fikk en ny rolle i menneskenes verden, samtidig som kristendommen erstatta den norrøne troa. Under industrialiseringa blei ulven så en trussel mot effektiv utnytting av naturen.

    I Ulv i det norske kulturlandskapet viser Endre Harvold Kvangraven hvordan overtro, fattigdom og modernisering bidro til at ulven blei demonisert og forfulgt, inntil den var nesten helt utrydda i Norge og resten av Europa.

    Samtidig skjer det igjen noe med ulven. De siste tiåra har den så smått begynt å vende tilbake, som en økologisk nøkkelart, en gjenlevende rest av den ville naturen vi nå står i fare for å miste.

  • Tomt på lager

    Streik!

    kr 449

    Jonas Bals 

    Streiker har vært en dramatisk og viktig del av Norges historie. Forfatter Jonas Bals skriver engasjerende om streikens betydning gjennom 150 år og viser hvordan arbeidskonfliktene har formet oss som nasjon og dannet grunnlaget for velferdsstaten.

    På slutten av 1800-tallet streiket barnearbeiderne og de unge kvinnene på fyrstikkfabrikkene, til tross for at sjefene forsøkte å låse dem inne bak fabrikkportene. Politi og militære ble mange ganger satt inn mot streikende arbeidere, og det var borgerkrigsliknende tilstander i norske skogsbygder på begynnelsen av 1920- og 30-årene. Bals skildrer også hvordan lærerne og skuespillerne streiket mot nazistene under krigen, før han tar for deg de «ville» streikene på 1970-tallet, og noen av vår egen tids konflikter. Streiker og fagforeninger har ikke bare noe å si for hvordan arbeidslivet ser ut, men påvirker organiseringen av hele samfunnet, og fordelingen av både makt og rikdom.

    Streik! er historien om dannelsen av det moderne Norge, om klassekamp og arbeidsfred, og om frihet og menneskeverd. Forfatteren viser hvor viktig streiken har vært for å skape et godt samfunn, og fremdeles er et redskap for sosial forandring – fra skoleelever i streik for klimaet, til demokratiforkjempere i kamp mot diktatur. Dette er en bok om strid, men også om samhold og solidaritet.

  • Roman Krznaric 

    Vi lever i en tid der det som skjer her og nå dominerer fullstendig, drevet frem av nyheter hele døgnet hele uken, den siste twitter-meldingen og kjøp nå-knappen. Når en slik altomfattende kortsiktighet er utgangspunktet for kriser i samtiden – fra klimaendring til en global pandemi – vokser behovet for langsiktig tenkning. Men hva er det? Har det noensinne fungert? Og er vi mennesker i det hele tatt i stand til å fri oss fra kortsiktigheten?

    I Hvordan tenke langsiktig fordyper den ledende samfunnsfilosofen Roman Krznaric seg i historien og i menneskesinnet for å vise at menneskeheten alltid har hatt en iboende evne til å planlegge for kommende slekter. Vi har gjennomført tiltak som har gitt ringvirkninger i mange tiår, århundrer eller til og med årtusener fremover, fra pyramidene til det offentlige helsevesenet.

    Hvordan tenke langsiktig presenterer seks metoder vi alle kan bruke for å utvide vår personlige tidshorisont og planlegge for ufødte generasjoner. Krznaric presenterer inspirerende eksempler på «tidsrebeller», mennesker som gir oss en ny tilnærming til demokrati, kultur og økonomi, slik at vi alle får muligheten til å bli gode forfedre – og kan skape en bedre fremtid.

    Boken er oversatt av Rune R. Moen. 

  • Tomt på lager

    Giftpillen

    kr 379

    Øyvind Strømmen 

    Konspirasjonsteorier gjør stor skade. De ødelegger sosiale relasjoner. De huler ut samfunnskritikken, og erstatter den med blinde fiendebilder. De tar oppmerksomhet fra viktige debatter om virkelige problemer, fører til at politisk engasjement kveles i avmaktsfølelse og til at samfunnsmessig frustrasjon omdannes til hat og ekstremisme.

    Likevel har vi en tendens til å la oss fascinere av disse teoriene. Vi forholder oss til dem som lettbeint underholdning, og de dukker stadig opp i populærkulturen. Ikke sjelden vekker de latter. Men konspirasjonsteorier er ikke festlige. De er farlige.

    Giftpillen handler både om hva konspirasjonsteorier er, og om hva de gjør med oss som enkeltmennesker og fellesskap. Dermed setter latteren seg fast i halsen. Som forfatteren selv sier det: «Jeg skal ikke nekte for det: I arbeidet med denne boken har jeg iblant vært sint.» Sinnet kommer til syne som et engasjert oppgjør med en tankegang som i siste instans truer demokratiet.

    Denne utgaven er utsolgt, pocketutgaven er i salg. 

Go to Top