Øyvind Strømmen
Les forordet i boka her!
- Last ned høyoppløst omslag
- Forfatterportrett
-
Solveig Mork Holmøyvik
Solveig Mork Holmøyvik var ei sint lita jente som vaks opp til å bli ei veloppdratt kvinne. Så vart ho mor og forstod at sinnet berre hadde lege i dvale. Når det no hadde vakna til live: Korleis skulle ho handtere det? Måtte sinnet temjast, eller kunne det gå an å bli ven med det?
Ro deg ned! Om kvinner, sinne og solidaritet er forfattarens reise i sitt eige raseri. Samstundes undersøker ho temaet frå mange synsvinklar: psykologisk, politisk, kulturelt og biologisk.Kvifor blir vi sinte? Er det framleis slik at vi toler mindre sinne frå kvinner enn frå menn, til og med når sinne er heilt på sin plass? Og korleis har sinte kvinner blitt oppfatta gjennom historia, frå krigande valkyrjer til høglydte feministar i 1970-åra?
Boka ser kritisk på sinne som maktmiddel, men er også ei hyllest til sunt sinne. Ho er skriven i solidaritet med dei kvinnene som ikkje torde å seie ifrå – og med dei som aldri roa seg ned, og som difor har fått noko til å skje.
UTKOMMER I JULI
Les forordet i boka her! -
Roman Krznaric
Kunnskap om historien kan hjelpe oss i møte med dagens politiske problemer, mener den kjente filosofen og forfatteren Roman Krznaric. Fortidens erfaringer kan bidra til å løse utfordringer som vannmangel, økende ulikhet eller farene ved genmanipulering.
Krznaric viser hvordan tidligere tiders nasjoner og imperier har overlevd kriser og endringer. Historien kan gi oss et nytt syn på fremtiden – og slik styrke troen på demokratiet og forhindre økologisk kollaps. Det er mulig å løse vår tids problemer bare vi organiserer oss, samarbeider og hjelper hverandre.
Historie for fremtiden er en bok som inspirerer og gir håp.
Oversatt av Rune Moen.
UTKOMMER ULTIMO JUNI
Last ned høyoppløst omslag
Last ned høyoppløst forfatterbilde – foto: Kate Raworth -
Ina Libak og Sigbjørn Johnsen
I en tid med store politiske utfordringer trenger vi sterkere samhold på tvers av generasjoner. I denne boka skriver tidligere AUF-leder Ina Libak og Ap-politiker Sigbjørn Johnsen om viktigheten av den såkalte generasjonskontrakten.
De to forfatterne møttes første gang i 1989. Berlinmuren hadde nettopp falt, og man så med optimisme på framtida, da Ina bare noen uker gammel ble lagt i armene på vennen Sigbjørn. I 2022 fødte Ina en datter, mens bombene falt over Ukraina og det igjen er krig på vårt kontinent.
Generasjonene må stille opp for hverandre for å gi barn en trygg oppvekst, slik at de som voksne finner sin plass i arbeidslivet, betaler skatt og forsørger de eldre som finansierte velferdsstaten før dem. Generasjonskontrakten handler også om omsorgen på et bestemorsfang og tilhørigheten til en flokk – disse små og store fellesskapene som er selve grunnmuren i et trygt og velfungerende samfunn.
-
Nik. Brandal
Arbeiderbevegelsen har historisk vært den viktigste drivkraften for fremskritt og utvikling i det norske samfunnet. Men hva skjer når solidaritet møter individualisering, og friheten må forsvares på nye arenaer? Hvem er arbeiderklassen i vår tid, og hva skal fagbevegelsen være?
Dette er historien om hvordan arbeiderbevegelsen og LO de siste 25 årene har kjempet for sine kjerneverdier, samtidig som de har måttet fornye seg for å møte et samfunn i rask endring. EØS-utvidelsen østover, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, globalisert økonomi og plattformselskaper – alt dette har på ulike måter preget fagbevegelsens arbeidsmåter og handlingsrom.
Forfatter Nik. Brandal belyser hvordan LO i møte med disse utfordringene har forsøkt å forene gamle idealer med nye realiteter og holdt fast på det faglig-politiske samarbeidet. Samtidig som organisasjonen har vært i kontinuerlig endring, er LO fortsatt avgjørende for at vi i Norge har et regulert arbeidsliv og velferd for alle.
Les et utdrag bra boka her! -
Thea Joramo Lysne og Ida Helene Rosenqvist
Hvem bestemmer om skattene skal kuttes eller økes? Hvordan protestere mot en kommende lovendring? Og hvilken makt har egentlig statsministeren?
Denne boken beskriver det norske demokratiets byggesteiner og gir deg svar på hvilke virkemidler som finnes for å påvirke politiske beslutninger. Demokratiet i Norge er et velsmurt maskineri, hvor makten er delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolen, og oppgaver er fordelt mellom stat, fylkeskommune og kommune. Samtidig kan det være krevende å finne frem i mylderet av saksfelt og partier, påvirkningskanaler og organer.
Forfatterne Thea Joramo Lysne og Ida Helene Rosenqvist viser gjennom intervjuer, historiske anekdoter og relevante eksempler hvordan vi alle kan bruke vår påvirkningsmakt og ytringsfrihet. Når demokratier verden over er i tilbakegang, er det viktig å minne om at «makta er vår»!
-
Emma Holten
Økonomiens språk er overalt. Politikere, ledere og økonomer sier ofte at «det har vi ikke råd til» eller hevder at noe «ikke lønner seg». Men hva som har en verdi, er ikke alltid lett å måle, spesielt ikke verdien av omsorg.
Forfatter og feminist Emma Holten viser at økonomiens språk helt fra opplysningstiden har oversett kvinner og deres omsorgsarbeid. Denne økonomiske forståelsen former også politikken i vår tid: Verdien av både lønnet og ulønnet omsorg, som å føde og oppdra barn, pleie syke – eller ta vare på venner og kollegaer, blir ikke regnet med eller vurderes som et tapsprosjekt.
Dette forklarer hvordan økonomien kan vokse, samtidig som vi får det dårligere som mennesker, hevder Holten. Underskudd viser frem de viktige verdiene i samfunnet, som ikke har en pris – og som er uvurderlige for oss alle.
Emma Holtens bok har solgt i nærmere 40 000 eksemplarer i Danmark og utgis nå i en rekke land.
Oversatt av Lars Nygaard.
Les forordet til boka her!UTGIS I JANUAR
-
Solveig Mork Holmøyvik
Solveig Mork Holmøyvik var ei sint lita jente som vaks opp til å bli ei veloppdratt kvinne. Så vart ho mor og forstod at sinnet berre hadde lege i dvale. Når det no hadde vakna til live: Korleis skulle ho handtere det? Måtte sinnet temjast, eller kunne det gå an å bli ven med det?
Ro deg ned! Om kvinner, sinne og solidaritet er forfattarens reise i sitt eige raseri. Samstundes undersøker ho temaet frå mange synsvinklar: psykologisk, politisk, kulturelt og biologisk.Kvifor blir vi sinte? Er det framleis slik at vi toler mindre sinne frå kvinner enn frå menn, til og med når sinne er heilt på sin plass? Og korleis har sinte kvinner blitt oppfatta gjennom historia, frå krigande valkyrjer til høglydte feministar i 1970-åra?
Boka ser kritisk på sinne som maktmiddel, men er også ei hyllest til sunt sinne. Ho er skriven i solidaritet med dei kvinnene som ikkje torde å seie ifrå – og med dei som aldri roa seg ned, og som difor har fått noko til å skje.
Les forordet i boka her! -
Andreas Tharaldsen
Vi lever i en kultur med stor interesse for mat og drikke. Aviser og sosiale medier bugner over av restauranttips, vinanmeldelser og oppskrifter. Samtidig har noe hendt: Kelneren har mistet status og lønn. Og hva skjedde med yrkesstoltheten i serveringsbransjen?
Bli med forfatter Andreas Tharaldsen bak fasaden på luksushoteller, michelinrestauranter – og nabolagskafeen. Dette er en fortelling om hvordan den moderne restauranten oppsto, om snobbete servitører, champagnesosialisme, hverdagsslit og arbeiderkamp. Hvordan kunne servitøren, som var stjernen i restauranten, bli en lavtlønnet stumtjener i skyggen av kokken?
Hvis kelneren er tatt av dage, hvem står bak? Boka er et manifest for å gjenreise kelnerens ære og et litterært forsvar for håndverket.
Les prologen i boka her!
Last ned høyoppløst forfatterportrett Foto: Sissel M. Rasmussen
-
Roman Krznaric
Kunnskap om historien kan hjelpe oss i møte med dagens politiske problemer, mener den kjente filosofen og forfatteren Roman Krznaric. Fortidens erfaringer kan bidra til å løse utfordringer som vannmangel, økende ulikhet eller farene ved genmanipulering.
Krznaric viser hvordan tidligere tiders nasjoner og imperier har overlevd kriser og endringer. Historien kan gi oss et nytt syn på fremtiden – og slik styrke troen på demokratiet og forhindre økologisk kollaps. Det er mulig å løse vår tids problemer bare vi organiserer oss, samarbeider og hjelper hverandre.
Historie for fremtiden er en bok som inspirerer og gir håp.
Oversatt av Rune Moen.
Les forordet i boka her!
Last ned høyoppløst omslag
Last ned høyoppløst forfatterbilde – foto: Kate Raworth -
Sylo Taraku
Krigen i Ukraina er den største i Europa etter andre verdenskrig. Fra 1990 og frem til i dag har vi hatt flere blodige kriger på kontinentet vårt, med etnisk rensning, massakrer og flyktningkriser. Forfatter Sylo Taraku viser hvordan disse krigene kan sees som en følge av oppløsningen av Jugoslavia og Sovjetunionen og de store omveltningene som fulgte i kjølvannet av dette.
Taraku flyktet selv fra krigen i Kosovo og kom til Norge tidlig i 1990-årene. Han deler sin kunnskap og sine refleksjoner om både krigenes årsaker og de langsiktige konsekvensene. Forfatteren tar oss med til det tidligere Jugoslavia, Tsjetsjenia, Georgia og Ukraina. Hvordan kunne mennesker som levde sammen og hadde så mye til felles, bli fiender og angripe hverandre? De massive forbrytelsene som rammet sivilbefolkningen, må ikke blir glemt.
Vi trenger mer innsikt i Europas uløste grensekonflikter – slik at Ukraina-krigen bli den siste på vårt kontinent.
Les forordet i boka her! -
Anne Bitsch og Merete Røsvik (red.)
Mange forfattere baserer sine bøker på virkelige hendelser. Noen tar utgangspunkt i egen familie eller egne opplevelser, mens andre intervjuer nålevende mennesker og får tilgang til private arkiver. Hvordan forvalter de historiene de blir fortalt og tilliten de blir vist?
I Mellom menneske og manus diskuteres følelser og dilemmaer som kan oppstå i møte med kilder, hvilke etiske overveielser forfatterne gjorde seg underveis i skrivingen og hvilke metodiske verktøy de benyttet seg av. For hvilke problemstillinger aktualiseres når man skriver en reiseskildring fra en fremmed kultur, biografi om et veldig kort liv eller personlige dikt om rasisme?
I denne antologien kan du lese 11 anerkjente forfattere som skriver om følelser, etikk og metode i litteraturen. Tekstene gir unike innblikk i hva som har skjedd i kulissene før bøkene deres utkom og ble viktige verk i offentligheten.
Boka har bidrag fra Anne Bitsch, Terje Emberland, Shazia Majid, Katrine Nedrejord, Olaug Nilssen, Yohan Shanmugaratnam, Simen Sætre, Espen Søbye, Line Ørnes Søndegaard, Brynjulf Jung Tjønn og Demian Vitanza. Forord av redaktørene Anne Bitsch og Merete Røsvik.
- Last ned høyoppløst bokomslag
- Bilde av Anne Bitsch, foto: Siw Pessar
Bilde av Merete Røsvik, foto: Ilja Hendel
-
Helle Cecilie Palmer
Den ene dagen var Helle Cecilie Palmers yngste datter, Aurora, en helt vanlig fem måneder gammel baby. Den neste dagen lå hun i koma, livstruende syk, tilkoblet respirator. Familien fikk henne aldri tilbake, ikke sånn som hun var før. I stedet fikk de et annet barn, et annerledes barn, som de måtte bli kjent med på nytt. De fikk et annet liv enn de hadde planlagt.
Dette er fortellingen om Helles liv som mor til et barn med store funksjonsnedsettelser – og det er historien om Aurora. Boka skildrer hverdagen til familien på fem. Den handler om hvordan det er å kjempe for barna sine – og hvordan velferdsstaten ofte kommer til kort.
Men det er også en fortelling om hva samfunnet bidrar med, om verdien av å være annerledes – og om kjærlighet.
Les forordet i boka her! -
Stian Bromark
Den moderne republikken Tyrkia er hundre år og landets historie er rik og fascinerende.
Tyrkia ble etablert på restene av det osmanske riket. Landets første statsminister Ataturk moderniserte landet, gjorde det mer vestlig orientert og begrenset religionens plass i samfunnet. Under dagens statsminister Erdoğan har islam de siste 20 årene igjen fått en politisk rolle, og landet blir stadig mer autoritært. Tyrkia framstår som et splittet land der ulike krefter kjemper om makten.
Istanbul har både en asiatisk og en europeisk del, og byen er utgangspunkt for forfatter Stian Bromarks spennende og aktuelle bok fra et land som har vært og er så viktig for europeisk politikk, kultur og økonomi.
-
Marius Timmann Mjaaland, Thomas Hylland Eriksen, Dag O. Hessen (red.)
Menneskets påvirkning på klima, atmosfære og natur er blitt så dyptgripende at vi har gått inn i en ny epoke i jordas historie, som kalles antropocen – menneskets tidsalder.
Menneskelig aktivitet fører til endringer som får store konsekvenser for livet på kloden, ikke minst for oss selv, og med ringvirkninger langt frem i tid. Tidligere var det et mål å kontrollere og utnytte naturen. Nå må vi lære oss å leve i naturen på en ny måte. Dette får også konsekvenser for måten vi tenker om mennesket og vår plass i økologien på.
I denne antologien forklarer forskere fra ulike fag den nye sammenhengen mellom menneske og natur som kjennetegner antropocen. De viser hvor viktig tverrfaglig samarbeid er for å forstå menneskets rolle i den nye situasjonen, og for å bidra til bærekraftige løsninger.
Bidragsytere i alfabetisk rekkefølge: Thomas Hylland Eriksen, Gunnar Gjermundsen, Mette Halskov Hansen, Christian Palacios Haugestad, Dag Hessen, Nina Hoel, Laura Hultberg, Simone Kotva, Ole Jacob Madsen Marius Timmann Mjaaland, Christina Nadeau, Karine Nyborg, Trude Storelvmo, Arne Johan Vetlesen
- Last ned høyoppløst bokomslag
- Bilde av Marius Timmann Mjaaland, foto: Selnes UiO
- Bilde av Thomas Hylland Eriksen, foto: UiO
- Bilde av Dag O. Hessen, foto: Tor G. Stenersen
-
Hege Hellvik
Hege Hellvik var i 30-årene og småbarnsmor i en krevende jobb da hun var nær ved å kollapse. Tankene kvernet rundt arbeidet natt og dag – til kroppen sa stopp.
40 prosent av norske arbeidstakere opplever at arbeidsdagen er preget av stress. Mange blir utmattet, fysisk og psykisk, og har negative følelser knyttet til jobben sin. Likevel er mantraet at vi må jobbe enda mer for å ha råd til fremtidens velferd.
Hege Hellvik innså at noe grunnleggende måtte forandres i livet hennes. Hun ville jobbe sunnere, bedre og ikke minst mindre. Men er det mulig å kjempe for en sterk velferdsstat og kollektive løsninger – og samtidig velge å tilbringe færre timer på jobb? For å ta vare på oss selv, hverandre og kloden vi lever på trenger vi et mer bærekraftig arbeidsliv, fastslår forfatteren. Hun undersøker hva vi selv kan gjøre for å bruke mindre tid på lønnsarbeid og hvilke grep arbeidsplassen kan ta. Og ikke minst: Hvordan kan samfunnet og arbeidslivet endres – slik at vi kan jobbe mindre og leve mer?
Les forordet i boka her! -
Lisa Esohel Knudsen
«Woke» er et mye brukt ord i samfunnsdebatten. Opprinnelig var det et begrep som handlet om å være årvåken i møte med urettferdighet og rasisme, og mange bruker woke for å beskrive en positiv kraft i samfunnet. Men i dag benyttes ordet også som en negativ karakteristikk av såkalt lettkrenkede personer. Woke oppfattes som en trussel mot liberale verdier.
Forfatter Lisa Esohel Knudsen mener debatten om woke ofte blir tilspisset og lite konstruktiv. Derfor trekker hun linjene fra bruken av woke i 1930-årenes USA, til hvordan fenomenet forstås i vår tid. Forfatteren undersøker betydningen av begrepene kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk og hvordan de kommer til uttrykk i samfunnet. Hun spør om endringen i bruken av ordet woke, fra noe positivt til noe negativt, også kan handle om avvisning av antirasisme og ønsket om sosial endring.
-
Anne Bitsch
I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.
I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.
Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap – og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?
-
Oliver Bullough
Hvordan ble Storbritannia en tjener for de mektige og korrupte?
I Butler for verden beskriver Oliver Bullough hvordan det britiske imperiets fall skapte en identitetskrise. Hva skulle britene nå tjene penger på? Svaret var at de ble rikfolkets skruppelløse tjener.
Oliver Bullough bruker tørrvittig britisk humor og forfatter P.G. Wodehouses legendariske butlerskikkelse Jeeves når han skal forklare hvordan britiske finansfolk, advokater og politikere innsmigrer seg hos milliardærer, skattesvindlere, kleptokrater og russiske oligarker. Denne virksomheten bidrar til krisene som i dag truer verdens demokratier – og det tjener Storbritannia store penger på.
Butler for verden er en pageturner om hvordan britene har kastet sin gode moral over bord for skitne pengers skyld.
Boken er oversatt av Lene Stokseth.
-
Tarjei Leer-Salvesen
Frisører i Cutters-kjeden ble syke på jobb. En ambulansesjåfør på utrykning opplevde et dødsfall mens han var pålagt å delta i et forskningsprosjekt. En kvinne i Forsvaret ble bedt om å lyve for politiet. Alle varslet om sine opplevelser.
Hva er varsling i arbeidslivet? Forfatter Tarjei Leer-Salvesen har møtt en rekke varslere. Ved å fortelle deres historier viser han hvordan det norske samfunnet håndterer varsling. Hva står en arbeidstaker overfor når hun oppdager noe som er feil, og vurderer å fortelle om det? Hvem er varslerne, og hvordan går det med dem og karrieren etterpå?
Hvis mange frykter for konsekvensene av å si fra når de opplever urett, er det ikke bare et problem for den enkelte arbeidstaker. Da har samfunnet sviktet en av sine mest sentrale verdier. De modige – historier om varsling er en bok om ytringsfrihet. -
Helle Cecilie Palmer
Den ene dagen var Helle Cecilie Palmers yngste datter, Aurora, en helt vanlig fem måneder gammel baby. Den neste dagen lå hun i koma, livstruende syk, tilkoblet respirator. Familien fikk henne aldri tilbake, ikke sånn som hun var før. I stedet fikk de et annet barn, et annerledes barn, som de måtte bli kjent med på nytt. De fikk et annet liv enn de hadde planlagt.
Dette er fortellingen om Helles liv som mor til et barn med store funksjonsnedsettelser – og det er historien om Aurora. Boka skildrer hverdagen til familien på fem. Den handler om hvordan det er å kjempe for barna sine – og hvordan velferdsstaten ofte kommer til kort.
Men det er også en fortelling om hva samfunnet bidrar med, om verdien av å være annerledes – og om kjærlighet.
-
Oliver Bullough
Hvordan ble Storbritannia en tjener for de mektige og korrupte?
I Butler for verden beskriver Oliver Bullough hvordan det britiske imperiets fall skapte en identitetskrise. Hva skulle britene nå tjene penger på? Svaret var at de ble rikfolkets skruppelløse tjener.
Oliver Bullough bruker tørrvittig britisk humor og forfatter P.G. Wodehouses legendariske butlerskikkelse Jeeves når han skal forklare hvordan britiske finansfolk, advokater og politikere innsmigrer seg hos milliardærer, skattesvindlere, kleptokrater og russiske oligarker. Denne virksomheten bidrar til krisene som i dag truer verdens demokratier – og det tjener Storbritannia store penger på.
Butler for verden er en pageturner om hvordan britene har kastet sin gode moral over bord for skitne pengers skyld.
Boken er oversatt av Lene Stokseth.
-
Anne Bitsch
I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.
I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.
Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap – og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?
-
Mikal Olsen Lerøen
Da Norge stengte ned, satte Mikal Olsen Lerøen seg på motorsykkelen. Til brølet fra en stor Harley-Davidson kjørte han landet rundt for å dokumentere hvordan pandemien rammet folk og samfunn.
I Kristiansand møter han en restauranteier som gikk konkurs. I Flåm treffer han en pensjonist som ikke får se kjæresten på to år. Og i Træna benytter en ung finanskvinne krisen til å snu opp ned på livet og følge drømmen om å flytte hjem. Lerøen skildrer også hvordan det kan være langt fra folk flest til beslutningstagerne i hovedstaden. Mange ble kanskje hardere rammet av reglene om nedstengning og manglende støtteordninger, enn av selve viruset. Fergeopprør og bunadsgerilja for fødestuer er uttrykk for frustrasjon i distriktene.
Etter hele 4 600 kilometer med asfalt, fergeleier, byer og fjelloverganger – er han ved veis ende på Nordkapp. Turen gjennom Norge viser at vi nordmenn har en unik evne til å klare oss og en fellesskapsfølelse som vokser seg sterkere med motstand.
-
Torkjell Leira
Brasils president Jair Bolsonaro har blitt kalt «tropenes Trump» og blir satt i bås med høyrepopulistiske statsledere verden over. Sosiale medier er hans foretrukne kanal – og Gud, familien og fedrelandet er hans evangelium.
Bolsonaros politikk har vært et angrep på kultur og medier, miljø og menneskerettigheter, ja på selve det brasilianske demokratiet. Lenge fornektet han pandemien, og kritikerne beskylder ham for å ha hundretusenvis av koronaofre på samvittigheten. Presidenten har bånd til landets organiserte kriminelle miljøer og har uttalt at han ønsker seg tilbake til militærdiktaturets dager.
Hva har Bolsonaros år i presidentpalasset betydd for brasilianere flest og for demokratiet i landet? På hvilken måte sammenfaller utviklingen i Brasil med en internasjonal, høyrepopulistisk trend? Og hvordan skal Brasil bli et mer rettferdig og mindre polarisert samfunn? Disse spørsmålene forsøker forfatter Torkjell Leira og finne svar på, når han reiser i Bolsonaros fotspor. Han møter også presidenten over en frokost i Morgengryets palass.
