• Feministisk kalender 2024

    kr 349

    Marta Breen 

    Feministisk kalender 2024 løfter frem høydepunkter fra feminismens historie med viktige merkedager for kvinnesaken, inspirerende sitater og med fokus på månedens feminist.

    Marta Breen er redaktør for årets kalender og presenter her sine feministiske forbilder. Breen er forfatter og journalist og hun debuterte som forfatter i 2006 og har siden skrevet en rekke bøker om kvinner i kulturlivet, om kjønnsroller og feminisme. Blant utgivelsene er boka Kvinner i kamp som er utgitt i 28 land og diktantologien Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi, utgitt av Res Publica i 2023. Breen var også redaktør for Feministisk kalender 2021, 2022 og 2023.

     

     

  •

    Woke. Kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk

    kr 379

    Lisa Esohel Knudsen

    «Woke» er et mye brukt ord i samfunnsdebatten. Opprinnelig var det et begrep som handlet om å være årvåken i møte med urettferdighet og rasisme, og mange bruker woke for å beskrive en positiv kraft i samfunnet. Men i dag benyttes ordet også som en negativ karakteristikk av såkalt lettkrenkede personer. Woke oppfattes som en trussel mot liberale verdier.

    Forfatter Lisa Esohel Knudsen mener debatten om woke ofte blir tilspisset og lite konstruktiv. Derfor trekker hun linjene fra bruken av woke i 1930-årenes USA, til hvordan fenomenet forstås i vår tid. Forfatteren undersøker betydningen av begrepene kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk og hvordan de kommer til uttrykk i samfunnet. Hun spør om endringen i bruken av ordet woke, fra noe positivt til noe negativt, også kan handle om avvisning av antirasisme og ønsket om sosial endring.

  •

    Mor Oslo. Marianne Borgen – fra drabantbyen til rådhuset

    kr 399

    Hanne Mauno

    Marianne Borgen har vært en folkekjær ordfører i Oslo i åtte år. Gjennom et langt yrkesliv har hun kjempet for samfunnets sårbare, og særlig for barna. Vi kjenner henne som Mor Oslo – damen med det lune smilet, i Oslo-bunad og med stor omsorg for by og befolkning.

    I Oslo-politikken har Marianne Borgen markert seg som en jordnær idealist, samtidig som hun ikke har gått av veien for politisk hestehandel. Hun overrasket mange da hun byttet bort Tøyens stolthet, Munchmuseet, mot det såkalte Tøyenløftet, en sosial områdesatsing med særlig vekt på barn og unge.

    Marianne Borgen vokste opp i Groruddalen i en tid preget av ulikhet, men også av samhold. Velferdsstatens utvikling ble avgjørende for at drabantbyjenta klassereiste helt inn i Oslo rådhus.

    Dette er et varmt portrett av en klok politiker og stor historieforteller. Og ikke minst er det en fin skildring av det samfunnet Marianne Borgen har virket i. Forfatter Hanne Mauno forteller historien om Marianne Borgen i samarbeid med Borgen selv. 

  •

    Hva vi spiser når vi spiser kjøtt

    kr 399

    Kristian Bjørkdahl og Karen V. Lykke

    På eggekartongen tripper hønene rundt på tunet, koteletter kommer fra glade griser og melken leveres av kuer som spiser deilig, grønt gress. Slik liker vi å tenke om dyrene som gir oss mat. Sannheten er at vi i dag konsumerer mer kjøtt enn før, samtidig som vi vet stadig mindre om dyrene vi spiser. Kjøtt er blitt en ingrediens som ligger ferdig plastpakket i butikken, og koblingen til et levende dyr er forsvunnet.

    Forfatterne Karen V. Lykke og Kristian Bjørkdahl skriver om kjøttproduksjon og kjøttkonsum, og viser hvordan dyrehold, slakt, forbruk og matkultur har endret seg fra 1850-årene og frem til i dag. Er det produsentene som gir oss et idyllisert bilde av hvordan dyrene har det? Eller lukker forbrukerne øynene for realitetene? Selv etter sjokkreportasjer om elendige forhold i grisefjøset, påvirkes ikke salget av grillmat.

    Hva vi spiser når vi spiser kjøtt er en bok om mat, dyrevelferd og landbrukspolitikk, og et stykke kulturhistorie om livet på gården før og nå.

  •

    Takk for maten! Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 100 år

    kr 429

    Jan-Erik Østlie

    På veien fra jord til bord, fra råvare til dagligvare, må maten foredles og bearbeides av mange tusen arbeidere. Disse er organisert i forbundet med det lange navnet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, forkortet NNN.

    Helt siden stiftelsen 1. november 1923 har NNN organisert meieriarbeidere, og dem som arbeidet ved møllene, ved Vinmonopolet, på bryggeriene og i sjokoladefabrikkene. Hermetikkindustrien var stor i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og det fantes mange kjeks-, gjær-, sprit- og sukkervarefabrikker. Bakerne, kjøtt- og tobakksarbeiderne hadde sine egne forbund, men ble etter hvert også med i NNN.

    I boka Takk for maten fortelles historien om organisasjonsbygging og tariffoppgjør. Hovedavtalen av 1935 er et viktig veiskille. I 1920- og 30-årene var det streiker og urolige tider i norsk arbeidsliv, og hermetikkbransjen var i krise etter krigen. Forholdet til EF/EØS og toll- og avgiftsspørsmålet ble diskutert fra 1970-årene av. Eierkonsentrasjon og konserndannelser preget 1980- og 90-årene. Etter årtusenskiftet har grensehandel og maktkonsentrasjonen i dagligvarehandelen vært en utfordring for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Det siste tiåret har fiskeindustrien og oppdrettsnæringen vært åsted for sosial dumping, viktige streiker og heftige debatter om lakseskatt.

  •

    Hode og hender. Læring, tillit og fellesskap i en mer praktisk skole

    kr 399

    Tonje Brenna (red.)

    Alle barn skal oppleve læring, trivsel og mestring i skolen, men mange elever føler at skolen ikke er for dem. Er skolen praktisk nok, er undervisningen variert og motiverende? Og møtes alle de flinke ansatte i skolen med den tilliten de fortjener?

    Industriarbeider Richard Storevik skriver om veien fra yrkesfag til arbeidsliv, VG-kommentator Shazia Majid viser at skolen er en nøkkel til integrering, hjerneforsker Per Brodal forklarer hva som skjer inni hodene våre når vi lærer – og kokk Bent Stiansen forteller om hvor viktig det er å anerkjenne både praktisk og teoretisk kunnskap. Til sammen 24 ulike stemmer med kjærlighet til skolen forteller om utfordringer, skisserer løsninger og inviterer til debatt om det norske skolesystemet. Fellesskolen har aldri vært viktigere – både for den enkelte og for et samfunn med økende forskjeller mellom folk.

    Arbeiderparti-politiker Tonje Brenna er redaktør og bidrar selv med sin visjon for framtidas skole. Axel Fjeldavli fra Tankesmien Agenda er medredaktør.

    Bidragsytere:

    Tonje Brenna, Per Alf Brodal, Håkon Einarsve, Elise Farstad Djupedal, Axel Fjeldavli, Steffen Handal, Kjell Ove Hauge, Gudmund Hernes, Eirik J. Irgens, Gunn Imsen, Svein Kvernstuen, Elisabeth Kvåvik, Shazia Majid, Simon Malkenes, Ammal Ahmed Haj Mohamed, Lucie Ariel Marie Nilsen Myrheim, Lisa Pelling, Henriette Selnæs, Tor Sporsem, Bent Stiansen, Richard Storevik, Tom Are Trippestad, Anna Hagen Tønder og Torgeir Nyen, Elise Waagen og Sandra Åberg Kristiansen.

  •

    Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet (pocketutgave)

    kr 229

    Bjørn Westlie 

    Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.

    Forfatter Bjørn Westlie viser hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i avisenes begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket.

    Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

  •

    Den norske skyld. En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus (pocketutgave)

    kr 229

    Anne Bitsch 

    I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.

    I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.

    Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap – og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?

  •

    Butler for verden (pocketutgave)

    kr 229

    Oliver Bullough

    Hvordan ble Storbritannia en tjener for de mektige og korrupte?

    I Butler for verden beskriver Oliver Bullough hvordan det britiske imperiets fall skapte en identitetskrise. Hva skulle britene nå tjene penger på? Svaret var at de ble rikfolkets skruppelløse tjener.

    Oliver Bullough bruker tørrvittig britisk humor og forfatter P.G. Wodehouses legendariske butlerskikkelse Jeeves når han skal forklare hvordan britiske finansfolk, advokater og politikere innsmigrer seg hos milliardærer, skattesvindlere, kleptokrater og russiske oligarker. Denne virksomheten bidrar til krisene som i dag truer verdens demokratier – og det tjener Storbritannia store penger på.

    Butler for verden er en pageturner om hvordan britene har kastet sin gode moral over bord for skitne pengers skyld.

    Boken er oversatt av Lene Stokseth. 

  •

    De modige. Historier om varsling

    kr 399

    Tarjei Leer-Salvesen 

    Frisører i Cutters-kjeden ble syke på jobb. En ambulansesjåfør på utrykning opplevde et dødsfall mens han var pålagt å delta i et forskningsprosjekt. En kvinne i Forsvaret ble bedt om å lyve for politiet. Alle varslet om sine opplevelser.

    Hva er varsling i arbeidslivet? Forfatter Tarjei Leer-Salvesen har møtt en rekke varslere. Ved å fortelle deres historier viser han hvordan det norske samfunnet håndterer varsling. Hva står en arbeidstaker overfor når hun oppdager noe som er feil, og vurderer å fortelle om det? Hvem er varslerne, og hvordan går det med dem og karrieren etterpå?

    Hvis mange frykter for konsekvensene av å si fra når de opplever urett, er det ikke bare et problem for den enkelte arbeidstaker. Da har samfunnet sviktet en av sine mest sentrale verdier. De modige – historier om varsling er en bok om ytringsfrihet.

  •

    Hvorfor gikk jeg ikke? Om kjærlighet og psykisk vold

    kr 399

    Sanna Sarromaa

    Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare – da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator.

    Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet.  

    Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold. 

     

  •

    Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi

    kr 379

    Marta Breen

    «Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett».

    I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet – om det tredje skiftet og minoritetserfaringer.

    Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon – og til handling.

    BIDRAGSYTERE

    Sumaya Jirde Ali
    Asieh Amini
    Astrid Hjertenæs Andersen
    Olga Andersen
    Kristin Berget
    Sissel Solbjørg Bjugn
    Kari Anne Bye
    Camilla Collett
    Gro Dahle
    Annabelle Despard
    Fatemeh Ekhtesari
    Magli Elster
    Kjersti Ericsson
    Julie Evensen 
    Karin Fossum
    Johanne Fronth-Nygren
    Toril Sonja Gravdal
    Cathrine Grøndahl
    Helene Guåker
    Inger Hagerup
    Karen Sofie Hansen, alias Nicolette
    Aasta Hansteen
    Cindy Haug
    Kjersti Wøien Håland
    Krista Lien Indrehus
    Eva Jensen
    Linda Klakken
    Anna Kristina Knudsen
    Britt Karin Larsen
    Merete Lien
    Aasne Linnestå
    Eldrid Lunden
    Cecilie Løveid
    Sidsel Mørck
    Åse Marie Nesse
    Birgit Nissen
    Kate Næss
    Synnøve Persen
    Annie Riis
    Ida Lórien Ringdal
    Tone Ringen
    M. Seppola Simonsen
    Tine-Jarmila Sir
    Maia Kjeldset Siverts
    Eva Stokkan
    Karin Sveen
    Britt Sørensen
    Eira Søyseth
    Marie Takvam
    Helene Ugland
    Ella Utøy (pseudonym)
    Maria Tryti Vennerød
    Halldis Moren Vesaas
    Aslaug Vaa
    Eli Fossdal Vaage
    Herbjørg Wassmo
    Ellisif Wessel
    Hanna Winsnes
    Selma M. Yonus

  •

    Alle ting vil aldri bli som før. En løvemammas historie

    kr 379

    Helle Cecilie Palmer

    Den ene dagen var Helle Cecilie Palmers yngste datter, Aurora, en helt vanlig fem måneder gammel baby. Den neste dagen lå hun i koma, livstruende syk, tilkoblet respirator. Familien fikk henne aldri tilbake, ikke sånn som hun var før. I stedet fikk de et annet barn, et annerledes barn, som de måtte bli kjent med på nytt. De fikk et annet liv enn de hadde planlagt.

    Dette er fortellingen om Helles liv som mor til et barn med store funksjonsnedsettelser – og det er historien om Aurora. Boka skildrer hverdagen til familien på fem. Den handler om hvordan det er å kjempe for barna sine – og hvordan velferdsstaten ofte kommer til kort.

    Men det er også en fortelling om hva samfunnet bidrar med, om verdien av å være annerledes – og om kjærlighet.

  •

    Livets tynne vegger. En fortelling om sommerhusets lyder og naturens språk

    kr 399

    Nina Burton

    Forfatteren Nina Burton kjøper et gammelt sommerhus. Når hun drar dit første gang, oppdager hun at hun ikke er alene. I veggene og taket, og i naturen rundt, yrer det av liv. I sør grenser tomten til et mosegrodd lite fjell mellom furu og eik. Under trærne i vest går hemmelighetsfulle stier i blåbærlyngen – og i nord glitrer sola i vannet.

    Her blir hun kjent med maur og bier, rev og ekorn, fisk og planter; arter av forskjellige slag, alle med sitt unike språk. Med smittende nysgjerrighet oppsøker forfatteren tilværelsen i alle dens former – og med stor kunnskap viser hun oss biologiens mysterium, som mennesket bare er en liten del av.

    I Livets tynne vegger får den svenske poeten og essayisten Nina Burton leseren til å forundre seg over artenes finstemte samspill. Boken er oversatt til 15 språk og ble nominert til den svenske August-prisen.

    Boken er oversatt av Nina Aspen. 

  •

    Tillitsvalgt. Håndbok i organisasjonsarbeid

    kr 329

    Jonas Bals  og Helga Pedersen

    Et folkestyre krever at folk deltar. Enten du er tillitsvalgt på arbeidsplassen, styremedlem i fagforeninga eller folkevalgt for et politisk parti: Du er med på å skape et levende demokrati. God organisering er vanlige folks vei til makt og samfunnsendring.

    I denne håndboka i praktisk organisasjonsarbeid har Jonas Bals og Helga Pedersen latt seg inspirere av Einar Gerhardsens klassiker Tillitsmannen, og skrevet en ny bok for vår tid. Forfatterne deler fra sine rike erfaringer med fagforenings- og partiarbeid, og har laget en praktisk guide det er lett å slå opp i. Hvordan gjennomføre et godt årsmøte? Hvordan sørge for at de som får verv og blir ledere reflekterer mangfoldet i det norske folk? Og hvordan skape en god organisasjonskultur, uten seksuell trakassering og bruk av hersketeknikker?

    Denne boka tar utgangspunkt i arbeider- og fagbevegelsen, men du vil kunne ha glede av den også om du er valgt inn i styret i borettslaget, i foreldreutvalget på skolen, eller vurderer å stille som leder av det lokale idrettslaget. Som tillitsvalgt kan du gjøre en forskjell!

  •

    Boknett Så lett, så sterk, så øm

    kr 149

    Så lett, så sterk, så øm er tittelen på Marta Breens diktantologi. Bokas tittel er lånt fra Aasta Hansteens hyllingsdikt til Camilla Collett. Les mer om diktsamlingen her.   

    Boknettet er designet av Johanne Hjorthol som også har designet bokomslaget. Res Publicas boknett leveres av BOKHARI som bidrar til å skape arbeidsplasser for kvinner og menn, og skolegang til deres barn ved LAMS-skolen. Overskuddet fra Bokhari går i sin helhet til å støtte skolen.

  •

    Butler for verden

    kr 399

    Oliver Bullough

    Hvordan ble Storbritannia en tjener for de mektige og korrupte?

    I Butler for verden beskriver Oliver Bullough hvordan det britiske imperiets fall skapte en identitetskrise. Hva skulle britene nå tjene penger på? Svaret var at de ble rikfolkets skruppelløse tjener.

    Oliver Bullough bruker tørrvittig britisk humor og forfatter P.G. Wodehouses legendariske butlerskikkelse Jeeves når han skal forklare hvordan britiske finansfolk, advokater og politikere innsmigrer seg hos milliardærer, skattesvindlere, kleptokrater og russiske oligarker. Denne virksomheten bidrar til krisene som i dag truer verdens demokratier – og det tjener Storbritannia store penger på.

    Butler for verden er en pageturner om hvordan britene har kastet sin gode moral over bord for skitne pengers skyld.

    Boken er oversatt av Lene Stokseth. 

  •

    Den norske skyld. En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus

    kr 399

    Anne Bitsch 

    I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.

    I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.

    Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap – og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?

  •

    Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet

    kr 399

    Bjørn Westlie 

    Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.

    Forfatter Bjørn Westlie viser hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i avisenes begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket.

    Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

  • Tomt på lager

    Feministisk kalender 2023

    kr 299

    Marta Breen 

    Feministisk kalender 2023 løfter frem høydepunkter fra feminismens historie med viktige merkedager for kvinnesaken, inspirerende sitater og med fokus på månedens feminist.

    Marta Breen er redaktør for årets kalender og presenter her sine feministiske forbilder. Hun er forfatter og journalist og har skrevet en rekke bøker om kvinner i kulturlivet, om kjønnsroller og feminisme. «For meg har det bestandig vært noe spesielt med 7.sans-kalendere. Jeg kan huske fra oppveksten at mamma førte inn alle sine avtaler med kulepenn i den lille boka si. Det var først og fremst politiske møter og aksjoner som fylte dagene hennes den gangen: ‘Lørdag kl. 12: Daghjem-aksjon. Husk løpesedler.’ I dag er det jeg som fører opp planene mine i 7. sansen», sier Breen. 

     

     

  •

    Konrad Nordahl. Fagbevegelsens mektige leder

    kr 499

    Inger Bjørnhaug

    Konrad Nordahl er en av de viktigste LO-lederne gjennom tidene. Han var formann fra 1939 til 1965. Nordahl var født i 1897, samme år som statsminister Einar Gerhardsen, og det ble sagt at dersom de to nikket til hverandre, var saken avgjort. Det var tette bånd mellom LO og Arbeiderpartiet, men selv hadde Nordahl lite til overs for Gerhardsen.

    Denne biografien om hans liv forteller om en oppvekst i århundreskiftets industrisamfunn, preget av perioder med krise og arbeidsløshet. I sin ungdom i Bergen var han revolusjonær, men han tok senere et oppgjør med kommunismen. Han fikk tidlig verv i fagbevegelsen og var også sterk internasjonalt engasjert.

    Historiker Inger Bjørnhaug skriver om en mann som i offenligheten kunne fremstå som en nøktern og streng organisasjonsbygger, men LO-formannen hadde store visjoner for etterkrigstidas sosialistiske samfunn og han la premissene for den norske modellen i arbeidslivet.

  •

    Feministisk boknett

    kr 149

    "Likestilling er målet. Feminisme er veien." - Marta Breen  

    Feministisk boknett leveres av BOKHARI, og bidrar dermed til å skape arbeidsplasser for kvinner og menn, og skolegang til deres barn ved LAMS-skolen. Overskuddet fra Bokhari går i sin helhet til å støtte skolen.

  •

    Med Harley til Honningsvåg. På to hjul gjennom et nedstengt Norge

    kr 379

    Mikal Olsen Lerøen

    Da Norge stengte ned, satte Mikal Olsen Lerøen seg på motorsykkelen. Til brølet fra en stor Harley-Davidson kjørte han landet rundt for å dokumentere hvordan pandemien rammet folk og samfunn.

    I Kristiansand møter han en restauranteier som gikk konkurs. I Flåm treffer han en pensjonist som ikke får se kjæresten på to år. Og i Træna benytter en ung finanskvinne krisen til å snu opp ned på livet og følge drømmen om å flytte hjem. Lerøen skildrer også hvordan det kan være langt fra folk flest til beslutningstagerne i hovedstaden. Mange ble kanskje hardere rammet av reglene om nedstengning og manglende støtteordninger, enn av selve viruset. Fergeopprør og bunadsgerilja for fødestuer er uttrykk for frustrasjon i distriktene.

    Etter hele 4 600 kilometer med asfalt, fergeleier, byer og fjelloverganger – er han ved veis ende på Nordkapp. Turen gjennom Norge viser at vi nordmenn har en unik evne til å klare oss og en fellesskapsfølelse som vokser seg sterkere med motstand.

  •

    Kunsten å drepe et demokrati. Historien om Bolsonaros Brasil

    kr 379

    Torkjell Leira 

    Brasils president Jair Bolsonaro har blitt kalt «tropenes Trump» og blir satt i bås med høyrepopulistiske statsledere verden over. Sosiale medier er hans foretrukne kanal – og Gud, familien og fedrelandet er hans evangelium.

    Bolsonaros politikk har vært et angrep på kultur og medier, miljø og menneskerettigheter, ja på selve det brasilianske demokratiet. Lenge fornektet han pandemien, og kritikerne beskylder ham for å ha hundretusenvis av koronaofre på samvittigheten. Presidenten har bånd til landets organiserte kriminelle miljøer og har uttalt at han ønsker seg tilbake til militærdiktaturets dager.

    Hva har Bolsonaros år i presidentpalasset betydd for brasilianere flest og for demokratiet i landet? På hvilken måte sammenfaller utviklingen i Brasil med en internasjonal, høyrepopulistisk trend? Og hvordan skal Brasil bli et mer rettferdig og mindre polarisert samfunn? Disse spørsmålene forsøker forfatter Torkjell Leira og finne svar på, når han reiser i Bolsonaros fotspor. Han møter også presidenten over en frokost i Morgengryets palass.

  •

    Ingen mann er en øy (pocketutgave)

    kr 229

    Jørgen Watne Frydnes 

    Etter angrepet på Utøya 22. juli 2011 var AUF fast bestemt på «å ta øya tilbake». Det skulle vise seg å bli en komplisert prosess. De fysiske og psykiske skadene var enorme, og protestene var ofte voldsomme. Denne umulige oppgaven ble i all hovedsak lagt på en persons skuldre, Jørgen Watne Frydnes.

    Ingen mann er en øy gir oss et unikt innblikk i hvordan den konfliktfylte prosessen har vært for tusenvis av etterlatte, pårørende og overlevende, med en liten øy i Tyrifjorden i sentrum. I dag er Utøya, med daglig leder Jørgen Watne Frydnes i spissen, i toppsjiktet av historieformidlingssteder i verden. Det nye Hegnehuset, som omkranser det gamle Kafebygget der 13 mennesker ble drept, er flere ganger kåret til et av verdens viktigste nye bygg.

    I Ingen mann er en øy blir leseren tatt med på ettertenksomme gåturer rundt Utøya gjennom fire årstider, der det vakre og det grusomme går hånd i hånd, og der fortiden avdekkes lag for lag. Hvordan har det vært mulig å skape noe meningsfylt ut av det meningsløse?

Go to Top