• Stian Bromark

    Den moderne republikken Tyrkia er hundre år og landets historie er rik og fascinerende.

    Tyrkia ble etablert på restene av det osmanske riket. Landets første statsminister Ataturk moderniserte landet, gjorde det mer vestlig orientert og begrenset religionens plass i samfunnet. Under dagens statsminister Erdoğan har islam de siste 20 årene igjen fått en politisk rolle, og landet blir stadig mer autoritært. Tyrkia framstår som et splittet land der ulike krefter kjemper om makten.

    Istanbul har både en asiatisk og en europeisk del, og byen er utgangspunkt for forfatter Stian Bromarks spennende og aktuelle bok fra et land som har vært og er så viktig for europeisk politikk, kultur og økonomi.

    Boken kommer i mars. 

  • Jonas Bals 

    Fascismen er tilbake som en politisk kraft, men det er også antifascismen. Hva var og hva er fascisme? Og hvordan kan den best bekjempes?

    Forfatter Jonas Bals skriver om fascismens og rasismens røtter. Han skildrer kolonialismen, den amerikanske borgerkrigen og Ku Klux Klan, før han retter blikket mot Italia, Russland, Tyskland, Spania og Norge. Vi møter de unge arbeiderne som organiserte motstanden og som jagde fascistene vekk fra norske bygater, ledet av blant andre Einar Gerhardsen. Arbeiderbevegelsen utviklet i 1920- og 30-årene også en krisepolitikk for å demme opp for den sosiale nøden, og sammen med borgerlige antifascister styrket de oppslutningen om demokratiet. I 1936 dro mange nordmenn for å slåss mot fascismen i den spanske borgerkrigen. Da Hitler, Mussolini og Franco vant, ble det åpenbart at en ny verdenskrig var uunngåelig - og 9. april 1940 ble Norge okkupert av nazister.

    Våre kamper er et nytt storverk av Jonas Bals, som gjør historien levende og relevant i en tid der fascismen igjen er på fremmarsj.

  • Jan-Erik Østlie

    På veien fra jord til bord, fra råvare til dagligvare, må maten foredles og bearbeides av mange tusen arbeidere. Disse er organisert i forbundet med det lange navnet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, forkortet NNN.

    Helt siden stiftelsen 1. november 1923 har NNN organisert meieriarbeidere, og dem som arbeidet ved møllene, ved Vinmonopolet, på bryggeriene og i sjokoladefabrikkene. Hermetikkindustrien var stor i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og det fantes mange kjeks-, gjær-, sprit- og sukkervarefabrikker. Bakerne, kjøtt- og tobakksarbeiderne hadde sine egne forbund, men ble etter hvert også med i NNN.

    I boka Takk for maten fortelles historien om organisasjonsbygging og tariffoppgjør. Hovedavtalen av 1935 er et viktig veiskille. I 1920- og 30-årene var det streiker og urolige tider i norsk arbeidsliv, og hermetikkbransjen var i krise etter krigen. Forholdet til EF/EØS og toll- og avgiftsspørsmålet ble diskutert fra 1970-årene av. Eierkonsentrasjon og konserndannelser preget 1980- og 90-årene. Etter årtusenskiftet har grensehandel og maktkonsentrasjonen i dagligvarehandelen vært en utfordring for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Det siste tiåret har fiskeindustrien og oppdrettsnæringen vært åsted for sosial dumping, viktige streiker og heftige debatter om lakseskatt.

  • Bjørn Westlie 

    Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.

    Forfatter Bjørn Westlie viser hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i avisenes begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket.

    Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

  • Bjørn Westlie 

    Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.

    Forfatter Bjørn Westlie viser hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i avisenes begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket.

    Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

  • Inger Bjørnhaug

    Konrad Nordahl er en av de viktigste LO-lederne gjennom tidene. Han var formann fra 1939 til 1965. Nordahl var født i 1897, samme år som statsminister Einar Gerhardsen, og det ble sagt at dersom de to nikket til hverandre, var saken avgjort. Det var tette bånd mellom LO og Arbeiderpartiet, men selv hadde Nordahl lite til overs for Gerhardsen.

    Denne biografien om hans liv forteller om en oppvekst i århundreskiftets industrisamfunn, preget av perioder med krise og arbeidsløshet. I sin ungdom i Bergen var han revolusjonær, men han tok senere et oppgjør med kommunismen. Han fikk tidlig verv i fagbevegelsen og var også sterk internasjonalt engasjert.

    Historiker Inger Bjørnhaug skriver om en mann som i offenligheten kunne fremstå som en nøktern og streng organisasjonsbygger, men LO-formannen hadde store visjoner for etterkrigstidas sosialistiske samfunn og han la premissene for den norske modellen i arbeidslivet.

  • Frode Fanebust

    Da Kielland-plattformen veltet i mars 1980, møtte den ennå unge oljenasjonen Norge sin største utfordring noensinne. Mer enn 40 år senere står nå sentrale vitner endelig frem og forteller det mange var med på å holde skjult, og som tidligere lukkede arkiver bekrefter: Gjennom et samrøre av politikere, næringsaktører og granskere ble sannheten om norgeshistoriens største arbeidsulykke – som kostet 123 liv – unndratt offentligheten.

    I Katastrofe og korrupsjon. Det skjulte spillet etter Alexander L. Kielland-ulykken dokumenteres ikke bare den skjebnesvangre kvelden da plattformen veltet ute på Ekofiskfeltet, men også reaksjonene i land – samt det politiske og økonomiske etterspillet.

    Historien om Kielland-ulykken er en historie om maktmisbruk og fortielse, og om et sår i sagaen om oljelandet som fortsatt ikke har grodd. Allmennheten ble presentert for enkle sannheter og en offisiell fortelling som på viktige punkter nå viser seg å være i strid med kildene.

    Ikke bare fikk dette store konsekvenser for enkeltmennesker: Hemmeligholdet og spillet i kulissene gir også grunn til å spørre om det norske demokratiet viste seg oppgaven voksen da katastrofen inntraff.

     

    Om Marie Smith-Solbakkens rolle 

    Boka Katastrofe og korrupsjon har blitt til etter en idé av Marie Smith-Solbakken, professor i historie ved Universitet i Stavanger. En vesentlig del av bokas kildegrunnlag ligger i forskningsprosjektet rundt Kielland-katastrofen som Smith-Solbakken har ledet. Denne forskningen har inkludert et hundretall nye intervjuer med involverte (overlevende, pårørende, redningsarbeidere, politi, byråkrater og politikere), og resultatet har blitt en omfattende minnebank. Minnebanken er utgangspunktet for mye ny, publisert forskning, samt TV2s dokumentarserie Katastrofen Kielland (2022). 

    Boka er ført i pennen av Frode Fanebust, mens Smith-Solbakken har bidratt med idé, kilder og råd.

  • Line Scheistrøen og Sissel M. Rasmussen

    "Stillferdig fagforeningskontor på dagtid, folkemøte om kvelden og liv og leven i helgen." Kjartan Fløgstad, i forordet om «sitt» Folkets hus i Sauda.

    Folkets hus har i mer enn 100 år vært en sentral del av arbeiderbevegelsens historie. De første husene reist på slutten av 1800-tallet, ble bygd og drevet på dugnad, og dugnadsviljen er fortsatt helt avgjørende i Folkets hus-bevegelsen. I dag er de gamle, fargerike husene blitt samlingssted for mange slags mennesker i alle aldre. Bingo, barnehage, dansekurs, konfirmasjoner, loppemarked, rockekonserter og skytekonkurranser – dagens Folkets hus er ekte mangfoldshus.

    I denne boken reiser fotograf og journalist Norge på langs og på tvers og besøker over 50 av husene. Gjennom stilfulle bilder og tekster fylt med nostalgi og engasjement, møter vi menneskene som bruker husene i dag.

    Bli fascinert av folks ekte kjærlighet til «Huset» og møt ildsjelene, dugnadsheltene og alle besøkende som gir liv til husene. Velkommen inn i Folkets hus!

     

  • Stein Aabø

    Den myteomspunnede Samarbeidskomiteen er selve hjertet i forholdet mellom Arbeiderpartiet og LO. Siden 1927 har toppledelsen i begge organisasjoner nesten ukentlig sittet ansikt til ansikt og staket ut samfunnsutviklingen. Der utmeislet Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli, Konrad Nordahl og Haakon Lie planer for gjenreisningen av Norge etter krigen. Der luftet Gro Harlem Brundtland og Yngve Hågensen interessemotsetninger mellom Ap og LO. Der diskuterte Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla pensjonsreform og sykelønn.

    Samarbeidskomiteen er inkarnasjonen av de berømte ordene «Noen av oss har snakket sammen». I komiteen ble makt utøvd, men også temmet. Den er ifølge Jens Stoltenberg «nøkkelen til alle viktige reformer som er gjennomført i moderne tid».

    Nå foreligger for første gang historien om Samarbeidskomiteen i bokform. Med utgangspunkt i en mengde intervjuer, biografier, historiebøker og protokoller, skriver den erfarne journalisten og forfatteren Stein Aabø innsiktsfullt og levende om de fortrolige, men innflytelsesrike og tidvis konfliktfylte møtene i Folkets hus på Youngstorget.

  • Iselin Theien

    I første halvdel av 1900-tallet fikk kvinner flest status som husmødre så snart de giftet seg, men det betød ikke at de lot seg begrense til et liv innenfor husets fire vegger. I hele Norge fantes det mange kvinneforeninger der husmødrene gjennom frivillig innsats kunne være med å bygge samfunnet rundt seg. Forfatter Iselin Theien følger husmødrene i en kvinneforening på Simensbråten i Oslo, og forteller deres historie gjennom 80 år. I sitt forsamlingshus i Fiolveien skapte kvinnene et hjem for hele nabolaget, med helsestasjon for småbarn, bibliotek, eldreomsorg, juletrefester, musikk og teater.

    Damene i Fiolveien rommer også en historie om husmortidens vekst og fall. Det er en fortelling om lange arbeidsdager og drømmen om ferie, om klesvask og matlaging, suppeblokker og plastgardiner. Husmorens epoke gikk mot slutten rundt 1970, men i boken trer hun frem fra skyggene og inntar plassen som en viktig historisk aktør.

  • Stein Aabø

    Stortingspolitiker, Nei til EU-leder, NRK-mann, teatersjef, valgkommentator, spaltist. I over 50 år har Stein Ørnhøi markert seg i offentligheten med sterke, ofte kontroversielle meninger.

    Ørnhøis veltalenhet har gitt ham makt og innflytelse. Et utsagn fra ham i ett medium, sprer seg som lyngbranner til andre. Men han har også bygd allianser og nettverk og utøvd makt utenfor de formelle kanaler. Som sentral i dannelsen av partiet SV, har han tatt sin rolle som forvalter av partiets politiske arv på alvor.

    Hvem er så denne Stein Ørnhøi, som i en alder av nesten 72 år fikk Dagbladet til å rydde plass til ni hele avissider på ham noen dager i august i 2007? Hvem er han som angivelig var i posisjon til å påvirke hvilke milliardinvesteringer den norske regjeringen skulle gjøre på flykjøp?

    Stein Ørnhøi, som ikke riktig klarte å bestemme seg for om han skulle bli politiker eller journalist. Eller regissør. Og som derfor hoppet mellom rollene. Ørnhøi holdt på å dø som 42-åring, men strener mot 85 med uforklarlig og fornybar energi. 

    Forfatter og politisk kommentator Stein Aabø har skrevet et nært portrett av et fargerikt menneske. 

  • Bjørn Westlie 

    I krig er sannheten alltid det første offeret. Slik var det også i Norge under andre verdenskrig, men har vi tatt inn over oss den rollen nordmenn selv spilte i spredningen av antisemittisk propaganda under krigen?

    Det var ikke bare de tyske okkupantene som tok kontroll over norske medier – mindre omtalt er i hvor stor grad Nasjonal Samling presset avisene til å trykke jødefiendtlige artikler fra partiets eget pressebyrå, Norsk Artikkeltjeneste. Det norske jødehatet viser hvordan Nasjonal Samling utnyttet den tyske okkupasjonen til politisk å endre norske aviser og påvirke dets lesere. Innholdet i tekstene har vært lite omtalt i vår okkupasjonshistorie og viser hvor utbredt antisemittisme var i norske aviser under krigen.

    Forfatter Bjørn Westlie kobler denne propagandaen til tyskernes aksjoner mot de norske jødene. Kunne norske redaktører handlet annerledes enn de gjorde? Og hvorfor ble det ikke tatt et oppgjør med denne hatretorikken i krigsoppgjøret?

  • Bodil Chr. Erichsen

    Norge er i dag et av verdens mest likestilte land. Slik har det ikke alltid vært. Hvordan kom vi hit? Hvem er det vi i dag står på skuldrene til?

    Dette er andre bind i Bodil Christine Erichsens store kvinnehistoriske verk. Der første bind inneholder en kronologisk oversikt over kvinnekampens ulike perioder, gir denne boka en grundigere framstilling av noen emner som strekker seg gjennom alle periodene. Erichsen loser oss gjennom følgende temaer med kvinneperspektiv: ekteskap, moderskap, abort, prostitusjon, det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, idrett, krig og fred.

    Resultatet er en bok som opplyser og engasjerer, og bør leses av alle som er opptatt av historie, kjønn og kvinnekamp.

  • Bodil Chr. Erichsen

    Norge er i dag et av verdens mest likestilte land. Hvordan kom vi hit?

    Før første gang foreligger en samlet oversikt over norske kvinners liv og kamp. Forfatteren tar oss med til husmorrollen, opprørene, forsøkene på å tøyle kvinners begjær og krav om like rettigheter, til milepæler som stemmerett, fødselspermisjon og likestillingsloven. Resultatet er omfangsrikt, og gis ut i to bind. Denne første boka gir en kronologisk oversikt over de ulike periodene i kvinnekampen.

    Forholdet mellom de borgerlige feministene og arbeiderbevegelsens kvinner er en rød tråd i begge bøker. Fram til rundt 1970 bar borgerlige kvinner fram kvinnesaken. Så ble fortroppen venstreradikal. Hvorfor og hvordan skjedde dette? Forfatter Bodil Christine Erichsen besvarer disse spørsmålene og loser oss gjennom ulike feministiske retninger fram til i dag.

  • Trond Gram | Ole Martin Rønning

    Arbeiderbevegelsens historie er fortellingen om det moderne Norge. Historien viser reisen fra en lagdelt og fattig nasjon til et av verdens mest likestilte samfunn sosialt og økonomisk. Vi kommer tett på utviklingen fra Marcus Thranes arbeiderforeninger til dagens velorganiserte arbeidsliv. 

    Siden 1800-tallet har den norske arbeiderbevegelsen gått i bresjen for sosiale, politiske og økonomiske reformer som har endret samfunnet. Bevegelsen har hatt frihet, likhet, rettferdighet og solidaritet som sitt mål. Bevegelsen har kjempet for sine idealer og ofte vunnet fram. 

    Boka er en nyskrevet oversiktsframstilling som tar oss med på en ferd fra arbeiderbevegelsens spede begynnelse og fram til dagens aktuelle politiske kampsaker. Denne lettfattelige innføringen i arbeiderbevegelsens historie kommer med et stort og spennende bildemateriale og viser viktige utviklingstrekk ved hjelp av grafer og tabeller.

  • Nils Henning Hontvedt

    Ole Olsen Lian er en av de mest ruvende lederne Landsorganisasjonen i Norge (LO) har hatt. Lian ble leder av LO i 1906, og gjenvalgt på alle kongresser til han uventet døde i 1925. Han kjempet for faglige rettigheter, lønn og normalarbeidsdag gjennom krevende forhandlinger og bitre arbeidskonflikter. 

    Mest krevende var nok de interne stridighetene i arbeiderbevegelsen. Lian måtte forholde seg til en sterk faglig opposisjon fra 1911 og opprivende partisplittelser tidlig på 1920-tallet. Hans bærende idé gjennom hele striden var å holde fagorganisasjonen samlet. 

    Denne boka ser nærmere på Lians lederrolle i denne perioden. Vi kommer tett på en LO-leder som er offensiv i møtet med opposisjonen, men samtidig overraskende imøtekommende overfor kritikerne der han finner det faglig forsvarlig. Forfatteren bruker nye kilder for å gi et så nært og utfyllende bilde som mulig. 

    Lian etterlot seg en samlet fagorganisasjon og etablerte trepartssamarbeidet ved Rikskonferansen i 1925, en ordning som har preget norsk samfunnsliv og i dag er en viktig del av «den norske modellen».

  • Trond Gram

    I 1816 gikk trelasthandler Otto Collett rundt i Kristiania og jamret over pengemangel og «de daarlige konjunkturer for trælasten». Få år senere gikk han og en rekke andre handelshus over ende i en av de første norske finanskriser, en krise som dro store deler av det norske borgerskapet med seg. Siden har finansielle kriser preget norsk historie med jevne mellomrom.

    Fra arendalskrakket i 1886 til finanskrisen i 2008 har bank- og finanskriser satt sitt merke på det norske samfunnet, ofte i form av arbeidsledighet, nød og elendighet. Ofrene har vært mange, fra de rikeste av de rike, til de fattigste av de fattige. Dette er historien om noen av disse krisene, hva som skjedde og hvordan de ble håndtert.

  • Håvard Friis Nilsen | Chr. Anton Smedshaug

    Omkring 1980 skjedde et ideologisk omslag i hele den vestlige verden. Nye regjeringer i USA og Storbritannia innvarslet et politisk klimaskifte, og rådgivere fra liberalistiske tenketanker satte en ny agenda. Markedet skulle styre seg selv, uten politisk inngripen. Tretti år etter er verden gått inn i den verste finanskrisen siden mellomkrigstiden. Her blir de sentrale ideologer for den nye liberalismen i etterkrigstiden presentert og kritisert: Milton Friedman, Ludwig von Mises, Friedrich Hayek, Trygve Hoff, Ayn Rand og John Rawls. Samtidig blir de sammenlignet med liberalister fra en klassisk tradisjon: Adam Smith og David Ricardo. Dette er fortellingen om en gruppe mennesker som har hatt avgjørende innflytelse på vår tids politiske tenkning. Boken inneholder bidrag fra Mikkel Astrup, Lars Mjøset, Håvard Friis Nilsen, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedshaug, Dag Østerberg og Camilla Bakken Øvald.

    Boken presenterer og kritiserer sentrale ideologer for den nye liberalismen i etterkrigstiden. Den tar for seg Milton Friedman, Ludwig von Mises, Friedrich Hayek, Trygve Hoff, Ayn Rand og John Rawls. De blir også sammenlignet med Adam Smith og David Ricardo. Med litteraturlister.

Title

Go to Top