• Jonas Bals 

    Antifascismens historie forteller om modige mennesker som kjempet for frihet og demokrati. Det startet som et selvforsvar mot autoritære og voldelige krefter, før antifascismen vokste til å bli en selvstendig kraft og en internasjonal motkultur. De tyske antifascistenes kamprop «Freiheit!» og det spanske slagordet «¡No pasaran!» spredde seg til mange land i årene før andre verdenskrig. De italienske partisanenes sang «Bella Ciao» synges fortsatt overalt hvor folk slåss for menneskers likeverd.

    Vår kamp fortsetter tar til i mellomkrigstidens Europa og Norge og trekker linjene opp til vår egen tid. Historiker Jonas Bals viser hvordan fascismen ikke døde med Mussolini og Hitler i 1945, men levde videre i nye former i tiårene som fulgte. Han viser hvordan hat mot jøder, muslimer, skeive og kvinner er forbundet med hverandre – men også hvordan dette er blitt møtt med kreative mottiltak og effektiv organisering. Bals var selv med når antifascister og innvandrerungdom aksjonerte mot nynazister i mange norske byer i 1990-årene. Boken beskriver historien frem til dagens situasjon i Norge – og i landene USA, Russland, Israel og Sverige.

    Vår kamp fortsetter er en forkortet utgave av de to bøkene Våre kamper – mot rasisme og fascisme 1865–1940 (2023) og Kampen fortsetter – mot rasisme og fascisme 1940 til i dag (2024), med fokus på den norske delen av historien.

    Utkommer 5. februar.  

     

  • Jonas Bals 

    Fascismen er ikke lenger bare et tema for historiebøkene, men har blitt en dagsaktuell politisk utfordring. Hva kan vi gjøre for å stå opp mot de kreftene som tidligere har kastet verden ut i krig og folkemord, og som nå igjen er på frammarsj?

    Forfatter Jonas Bals viser både hva fascismen var, men også hva den er, med eksempler fra Ukraina og Russland, Palestina og Israel, og ikke minst Donald Trumps USA. I Norge har vi ikke store rasistiske bevegelser eller partier, men også her har vi opplevd terroraksjoner rettet mot unge sosialdemokrater, muslimer og skeive. Og ideer som før hørte til på ytterste høyre fløy, omfavnes nå av stadig flere.

    For å snu denne utviklingen må vi kjenne fascismens historie. Vi må organisere oss og bygge allianser, for antifascisme er fellesskap. I denne boka finner du inspirasjon til å engasjere deg i kampen for demokrati og menneskerettigheter, mot fascisme og folkemord. Vi har alle et ansvar for å handle – og for å handle i tide.

     

  • Tarjei Leer-Salvesen 

    Sør-Afrikas rasistiske apartheid-regime førte til internasjonal boikott og sanksjoner, både politisk, økonomisk og kulturelt. I 1980-årene ble oljehandel med Sør-Afrika frarådet av FN, og i 1987 vedtok Norge et forbud mot å frakte olje til landet.

    Men Sør-Afrika manglet aldri olje. Norske redere var blant dem som tjente store summer på å smøre maskineriet til det brutale landet – ved hjelp av kriminelle mellommenn og hemmelige operasjoner. Og mye av oljen som ble solgt til overpris, kom fra et annet skrekkregime, nemlig Iran.

    Forfatter og journalist Tarjei Leer-Salvesen har gravd i arkivene og intervjuet tidsvitner blant redere, sjøfolk og politiske aktivister. Historien som fortelles, gir et unikt innblikk i en mørk del av norsk skipsfart.

    I dagens verden, der internasjonale sanksjoner mot blant annet Russland står høyt på agendaen, gir boken innsikt i hvordan systematiske brudd på internasjonale straffetiltak kan foregå – og hvem som tjener penger på det.

    Les utdrag her.

     

  • Annabelle Hirsch

    Hulemalerier, et metall-korsett, en glassdildo fra 1500-tallet, en Singer-symaskin, Greta Garbos kulepenn, Chanel no. 5, støvsugeren, p-pillen og mobiltelefonen: Hva har disse tingene til felles? De forteller alle om kvinners historie.

    Forfatter Annabelle Hirsch har hatt stor internasjonal suksess med Kvinneting. Ved å portrettere gjenstander fra hverdagsliv, mote, medisin og kunst forteller hun om kvinners liv, frihetskamp og kreativitet gjennom tidene.

    Noen objekter vitner om nytelse og opprør, andre om undertrykkelse og samfunnets normer. Med varme, nysgjerrighet og et skarpt blikk formidler Hirsch en historie som ofte har blitt oversett. Gjenstandene hun beskriver, bærer alle på en unik og overraskende fortelling – og slik ser vi verden med et nytt blikk.

    Feminist og forfatter Susanne Kaluza bringer historien om tingene hjem til Norge ved å presentere to gjenstander fra norsk kvinnehistorie.

    Oversatt av Eivind Lilleskjæret.
    Goethe-Institut har bevilget støtte til oversettelsen. 


    Les et utdrag fra boka her!

     

  • Øyvind Strømmen

    I land etter land i Europa normaliseres ytre høyre, mener forfatter Øyvind Strømmen. De siste tiårene har ideer som en gang ble sett på som ekstreme, gradvis funnet veien inn i den etablerte politikken.

    Lengsel etter en påstått gylden fortid er en vesentlig del av høyreradikalismens retorikk. Dette kobles til forestillinger om nasjonens forfall og frykt for innvandrere og for samfunnsendringer. Denne angstens logikk er drevet frem av misnøye, økonomisk usikkerhet og kulturelle konflikter.

    I HAT – fortellinger om ytre høyre reiser Strømmen gjennom Europa for å forstå denne utviklingen. Fra Berlin til Bratislava, fra Flandern til Lisboa snakker han med forskere, aktivister og vanlige mennesker om hvordan ytre høyre har vokst seg sterkere. Han besøker steder der vold og terror har rammet, og han undersøker hvordan radikalisering skjer både på gata og på internett.

    Les utdrag fra boka her!

    • Last ned høyoppløst omslag
    • Forfatterportrett
  • Roman Krznaric

    Kunnskap om historien kan hjelpe oss i møte med dagens politiske problemer, mener den kjente filosofen og forfatteren Roman Krznaric. Fortidens erfaringer kan bidra til å løse utfordringer som vannmangel, økende ulikhet eller farene ved genmanipulering. 

    Krznaric viser hvordan tidligere tiders nasjoner og imperier har overlevd kriser og endringer. Historien kan gi oss et nytt syn på fremtiden – og slik styrke troen på demokratiet og forhindre økologisk kollaps. Det er mulig å løse vår tids problemer bare vi organiserer oss, samarbeider og hjelper hverandre.

    Historie for fremtiden er en bok som inspirerer og gir håp.

    Oversatt av Rune Moen.

     


    Les forordet i boka her!


    Last ned høyoppløst omslag
    Last ned høyoppløst forfatterbilde – foto: Kate Raworth 

  • Nik. Brandal

    Arbeiderbevegelsen har historisk vært den viktigste drivkraften for fremskritt og utvikling i det norske samfunnet. Men hva skjer når solidaritet møter individualisering, og friheten må forsvares på nye arenaer? Hvem er arbeiderklassen i vår tid, og hva skal fagbevegelsen være?

    Dette er historien om hvordan arbeiderbevegelsen og LO de siste 25 årene har kjempet for sine kjerneverdier, samtidig som de har måttet fornye seg for å møte et samfunn i rask endring. EØS-utvidelsen østover, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, globalisert økonomi og plattformselskaper – alt dette har på ulike måter preget fagbevegelsens arbeidsmåter og handlingsrom.

    Forfatter Nik. Brandal belyser hvordan LO i møte med disse utfordringene har forsøkt å forene gamle idealer med nye realiteter og holdt fast på det faglig-politiske samarbeidet. Samtidig som organisasjonen har vært i kontinuerlig endring, er LO fortsatt avgjørende for at vi i Norge har et regulert arbeidsliv og velferd for alle.

    Les et utdrag bra boka her!

  • Jonas Bals 

    9. april 1940 ble Norge okkupert av Nazi-Tyskland. Hva gjorde norske antifascister i dagene og årene som fulgte? Hvordan organiserte lærere, arbeidere, prester og andre grupper motstanden mot nazistenes terrorstat? I eksil og i fangenskap la nordmenn planer for et samfunn etter krigen uten undertrykkelse og rasisme. Men det de kjempet imot døde ikke med Mussolini og Hitler: I land som Spania og Portugal levde diktaturene videre, i Sør-Afrika var det apartheidstyre og i koloniene fortsatte volden i mange år til.

    Den høyreekstreme terroren vendte tilbake i 1970-årenes Europa, sammen med nye former for fremmedfrykt. Det ble møtt av en rik, antirasistisk motkultur som vokste fram, med massemønstringer, organisering og en kamp om det offentlige rommet. I 1990-årene sloss antifascister og innvandrerungdom med nynazister i mange norske byer, noe forfatter Jonas Bals opplevde på nært hold.

    De siste årene har ytre høyre vunnet fram i mange land, med katastrofale følger for blant annet palestinerne og ukrainerne. For fascister er frykt, vold og krig ikke bare et middel, men også et mål i seg selv. Hvordan kan vi bekjempe vår tids fascisme, og er det noe å lære av historien?

    Kampen fortsetter – mot rasisme og fascisme 1940 til i dag er en frittstående oppfølger til Våre kamper – mot rasisme og fascisme 1865–1940 (2023).

    I salg fra 23. oktober.

  • Vidar Eriksen og Per Flakstad 

    En gang i tiden hadde vanlige arbeidsfolk verken stemmerett eller en lønn å leve av – og arbeidsgiveren styrte med jernhånd. I dag har de fleste arbeidstakere i Norge sykelønn, fem ukers ferie, pensjon, regulert arbeidstid og tarifflønn. Men disse rettighetene har ikke kommet av seg selv. I denne tegnede fortellingen møter du dem som ble banket opp av politiet, hun som snek seg forbi bevæpnede vakter for å holde appell, og han som ofret livet i kampen for fagbevegelsen.

    Med humor, original strek og et skråblikk på historien presenterer Vidar Eriksen og Per Flakstad arbeiderbevegelsens historie i Norge på 1-2-3. Her kan du lese om dramatiske hendelser som Fyrstikkarbeiderstreiken, Menstadslaget og Kings Bay-ulykken. Og om viktige seire som innføringen av Hovedavtalen, også kalt arbeidslivets grunnlov – og om Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering.

    Rettigheter som møysommelig er bygget opp, kan raskt rives ned. Denne fortellingen handler om at vi må fortsette å kjempe for likeverd og et rettferdig arbeidsliv.

    Les utdrag fra boka her!

    Utkommer medio oktober.

    Last ned høyoppløst omslag
    Last ned høyoppløst forfatterbilde – foto Per Flakstad

  • Trond Gram

    Poteten, som en gang hadde fast plass i kostholdet vårt, er stadig sjeldnere å se på norske middagstallerkener. På 1950-tallet spiste vi nordmenn fem ganger så mye potet som vi gjør i dag. Den gangen dro norske barn på potetferie, nå er det pita og pasta som gjelder.

    Poteten har vært en av de viktigste matplantene i Norge gjennom de siste 250 årene. Ivrige potetprester misjonerte for å få en skeptisk, men sulten befolkning til å dyrke den lille knollen, og den ble avgjørende for å holde liv i både husmenn og arbeidere. Men ikke bare bedre folkehelse, også spritproduksjon og fyll fulgte med poteten. Historien om poteten handler om matauk og landbruk, om folkevekst og bosettingsmønstre, om industri og næringsliv, om kultur, politikk og tradisjon.

    Les forordet til boka her!

    Last ned høyoppløst omslag

    Last ned høyoppløst forfatterbilde Foto Torstein Brechan

  • Roman Krznaric

    Kunnskap om historien kan hjelpe oss i møte med dagens politiske problemer, mener den kjente filosofen og forfatteren Roman Krznaric. Fortidens erfaringer kan bidra til å løse utfordringer som vannmangel, økende ulikhet eller farene ved genmanipulering. 

    Krznaric viser hvordan tidligere tiders nasjoner og imperier har overlevd kriser og endringer. Historien kan gi oss et nytt syn på fremtiden – og slik styrke troen på demokratiet og forhindre økologisk kollaps. Det er mulig å løse vår tids problemer bare vi organiserer oss, samarbeider og hjelper hverandre.

    Historie for fremtiden er en bok som inspirerer og gir håp.

    Oversatt av Rune Moen.

    Les forordet i boka her!


    Last ned høyoppløst omslag
    Last ned høyoppløst forfatterbilde – foto: Kate Raworth 

  • Stian Bromark

    Den moderne republikken Tyrkia er hundre år og landets historie er rik og fascinerende.

    Tyrkia ble etablert på restene av det osmanske riket. Landets første statsminister Ataturk moderniserte landet, gjorde det mer vestlig orientert og begrenset religionens plass i samfunnet. Under dagens statsminister Erdoğan har islam de siste 20 årene igjen fått en politisk rolle, og landet blir stadig mer autoritært. Tyrkia framstår som et splittet land der ulike krefter kjemper om makten.

    Istanbul har både en asiatisk og en europeisk del, og byen er utgangspunkt for forfatter Stian Bromarks spennende og aktuelle bok fra et land som har vært og er så viktig for europeisk politikk, kultur og økonomi.

     

  • Jonas Bals 

    Fascismen er tilbake som en politisk kraft, men det er også antifascismen. Hva var og hva er fascisme? Og hvordan kan den best bekjempes?

    Forfatter Jonas Bals skriver om fascismens og rasismens røtter. Han skildrer kolonialismen, den amerikanske borgerkrigen og Ku Klux Klan, før han retter blikket mot Italia, Russland, Tyskland, Spania og Norge. Vi møter de unge arbeiderne som organiserte motstanden og som jagde fascistene vekk fra norske bygater, ledet av blant andre Einar Gerhardsen. Arbeiderbevegelsen utviklet i 1920- og 30-årene også en krisepolitikk for å demme opp for den sosiale nøden, og sammen med borgerlige antifascister styrket de oppslutningen om demokratiet. I 1936 dro mange nordmenn for å slåss mot fascismen i den spanske borgerkrigen. Da Hitler, Mussolini og Franco vant, ble det åpenbart at en ny verdenskrig var uunngåelig - og 9. april 1940 ble Norge okkupert av nazister.

    Våre kamper er et nytt storverk av Jonas Bals, som gjør historien levende og relevant i en tid der fascismen igjen er på fremmarsj.

  • Jan-Erik Østlie

    På veien fra jord til bord, fra råvare til dagligvare, må maten foredles og bearbeides av mange tusen arbeidere. Disse er organisert i forbundet med det lange navnet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, forkortet NNN.

    Helt siden stiftelsen 1. november 1923 har NNN organisert meieriarbeidere, og dem som arbeidet ved møllene, ved Vinmonopolet, på bryggeriene og i sjokoladefabrikkene. Hermetikkindustrien var stor i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og det fantes mange kjeks-, gjær-, sprit- og sukkervarefabrikker. Bakerne, kjøtt- og tobakksarbeiderne hadde sine egne forbund, men ble etter hvert også med i NNN.

    I boka Takk for maten fortelles historien om organisasjonsbygging og tariffoppgjør. Hovedavtalen av 1935 er et viktig veiskille. I 1920- og 30-årene var det streiker og urolige tider i norsk arbeidsliv, og hermetikkbransjen var i krise etter krigen. Forholdet til EF/EØS og toll- og avgiftsspørsmålet ble diskutert fra 1970-årene av. Eierkonsentrasjon og konserndannelser preget 1980- og 90-årene. Etter årtusenskiftet har grensehandel og maktkonsentrasjonen i dagligvarehandelen vært en utfordring for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Det siste tiåret har fiskeindustrien og oppdrettsnæringen vært åsted for sosial dumping, viktige streiker og heftige debatter om lakseskatt.

  • Bjørn Westlie 

    Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.

    Forfatter Bjørn Westlie viser hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i avisenes begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket.

    Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

  • Bjørn Westlie 

    Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.

    Forfatter Bjørn Westlie viser hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i avisenes begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket.

    Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

  • Inger Bjørnhaug

    Konrad Nordahl er en av de viktigste LO-lederne gjennom tidene. Han var formann fra 1939 til 1965. Nordahl var født i 1897, samme år som statsminister Einar Gerhardsen, og det ble sagt at dersom de to nikket til hverandre, var saken avgjort. Det var tette bånd mellom LO og Arbeiderpartiet, men selv hadde Nordahl lite til overs for Gerhardsen.

    Denne biografien om hans liv forteller om en oppvekst i århundreskiftets industrisamfunn, preget av perioder med krise og arbeidsløshet. I sin ungdom i Bergen var han revolusjonær, men han tok senere et oppgjør med kommunismen. Han fikk tidlig verv i fagbevegelsen og var også sterk internasjonalt engasjert.

    Historiker Inger Bjørnhaug skriver om en mann som i offenligheten kunne fremstå som en nøktern og streng organisasjonsbygger, men LO-formannen hadde store visjoner for etterkrigstidas sosialistiske samfunn og han la premissene for den norske modellen i arbeidslivet.

  • Frode Fanebust

    Da Kielland-plattformen veltet i mars 1980, møtte den ennå unge oljenasjonen Norge sin største utfordring noensinne. Mer enn 40 år senere står nå sentrale vitner endelig frem og forteller det mange var med på å holde skjult, og som tidligere lukkede arkiver bekrefter: Gjennom et samrøre av politikere, næringsaktører og granskere ble sannheten om norgeshistoriens største arbeidsulykke – som kostet 123 liv – unndratt offentligheten.

    I Katastrofe og korrupsjon. Det skjulte spillet etter Alexander L. Kielland-ulykken dokumenteres ikke bare den skjebnesvangre kvelden da plattformen veltet ute på Ekofiskfeltet, men også reaksjonene i land – samt det politiske og økonomiske etterspillet.

    Historien om Kielland-ulykken er en historie om maktmisbruk og fortielse, og om et sår i sagaen om oljelandet som fortsatt ikke har grodd. Allmennheten ble presentert for enkle sannheter og en offisiell fortelling som på viktige punkter nå viser seg å være i strid med kildene.

    Ikke bare fikk dette store konsekvenser for enkeltmennesker: Hemmeligholdet og spillet i kulissene gir også grunn til å spørre om det norske demokratiet viste seg oppgaven voksen da katastrofen inntraff.

     

    Om Marie Smith-Solbakkens rolle 

    Boka Katastrofe og korrupsjon har blitt til etter en idé av Marie Smith-Solbakken, professor i historie ved Universitet i Stavanger. En vesentlig del av bokas kildegrunnlag ligger i forskningsprosjektet rundt Kielland-katastrofen som Smith-Solbakken har ledet. Denne forskningen har inkludert et hundretall nye intervjuer med involverte (overlevende, pårørende, redningsarbeidere, politi, byråkrater og politikere), og resultatet har blitt en omfattende minnebank. Minnebanken er utgangspunktet for mye ny, publisert forskning, samt TV2s dokumentarserie Katastrofen Kielland (2022). 

    Boka er ført i pennen av Frode Fanebust, mens Smith-Solbakken har bidratt med idé, kilder og råd.

  • Line Scheistrøen og Sissel M. Rasmussen

    "Stillferdig fagforeningskontor på dagtid, folkemøte om kvelden og liv og leven i helgen." Kjartan Fløgstad, i forordet om «sitt» Folkets hus i Sauda.

    Folkets hus har i mer enn 100 år vært en sentral del av arbeiderbevegelsens historie. De første husene reist på slutten av 1800-tallet, ble bygd og drevet på dugnad, og dugnadsviljen er fortsatt helt avgjørende i Folkets hus-bevegelsen. I dag er de gamle, fargerike husene blitt samlingssted for mange slags mennesker i alle aldre. Bingo, barnehage, dansekurs, konfirmasjoner, loppemarked, rockekonserter og skytekonkurranser – dagens Folkets hus er ekte mangfoldshus.

    I denne boken reiser fotograf og journalist Norge på langs og på tvers og besøker over 50 av husene. Gjennom stilfulle bilder og tekster fylt med nostalgi og engasjement, møter vi menneskene som bruker husene i dag.

    Bli fascinert av folks ekte kjærlighet til «Huset» og møt ildsjelene, dugnadsheltene og alle besøkende som gir liv til husene. Velkommen inn i Folkets hus!

     

  • Stein Aabø

    Den myteomspunnede Samarbeidskomiteen er selve hjertet i forholdet mellom Arbeiderpartiet og LO. Siden 1927 har toppledelsen i begge organisasjoner nesten ukentlig sittet ansikt til ansikt og staket ut samfunnsutviklingen. Der utmeislet Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli, Konrad Nordahl og Haakon Lie planer for gjenreisningen av Norge etter krigen. Der luftet Gro Harlem Brundtland og Yngve Hågensen interessemotsetninger mellom Ap og LO. Der diskuterte Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla pensjonsreform og sykelønn.

    Samarbeidskomiteen er inkarnasjonen av de berømte ordene «Noen av oss har snakket sammen». I komiteen ble makt utøvd, men også temmet. Den er ifølge Jens Stoltenberg «nøkkelen til alle viktige reformer som er gjennomført i moderne tid».

    Nå foreligger for første gang historien om Samarbeidskomiteen i bokform. Med utgangspunkt i en mengde intervjuer, biografier, historiebøker og protokoller, skriver den erfarne journalisten og forfatteren Stein Aabø innsiktsfullt og levende om de fortrolige, men innflytelsesrike og tidvis konfliktfylte møtene i Folkets hus på Youngstorget.

  • Iselin Theien

    I første halvdel av 1900-tallet fikk kvinner flest status som husmødre så snart de giftet seg, men det betød ikke at de lot seg begrense til et liv innenfor husets fire vegger. I hele Norge fantes det mange kvinneforeninger der husmødrene gjennom frivillig innsats kunne være med å bygge samfunnet rundt seg. Forfatter Iselin Theien følger husmødrene i en kvinneforening på Simensbråten i Oslo, og forteller deres historie gjennom 80 år. I sitt forsamlingshus i Fiolveien skapte kvinnene et hjem for hele nabolaget, med helsestasjon for småbarn, bibliotek, eldreomsorg, juletrefester, musikk og teater.

    Damene i Fiolveien rommer også en historie om husmortidens vekst og fall. Det er en fortelling om lange arbeidsdager og drømmen om ferie, om klesvask og matlaging, suppeblokker og plastgardiner. Husmorens epoke gikk mot slutten rundt 1970, men i boken trer hun frem fra skyggene og inntar plassen som en viktig historisk aktør.

  • Stein Aabø

    Stortingspolitiker, Nei til EU-leder, NRK-mann, teatersjef, valgkommentator, spaltist. I over 50 år har Stein Ørnhøi markert seg i offentligheten med sterke, ofte kontroversielle meninger.

    Ørnhøis veltalenhet har gitt ham makt og innflytelse. Et utsagn fra ham i ett medium, sprer seg som lyngbranner til andre. Men han har også bygd allianser og nettverk og utøvd makt utenfor de formelle kanaler. Som sentral i dannelsen av partiet SV, har han tatt sin rolle som forvalter av partiets politiske arv på alvor.

    Hvem er så denne Stein Ørnhøi, som i en alder av nesten 72 år fikk Dagbladet til å rydde plass til ni hele avissider på ham noen dager i august i 2007? Hvem er han som angivelig var i posisjon til å påvirke hvilke milliardinvesteringer den norske regjeringen skulle gjøre på flykjøp?

    Stein Ørnhøi, som ikke riktig klarte å bestemme seg for om han skulle bli politiker eller journalist. Eller regissør. Og som derfor hoppet mellom rollene. Ørnhøi holdt på å dø som 42-åring, men strener mot 85 med uforklarlig og fornybar energi. 

    Forfatter og politisk kommentator Stein Aabø har skrevet et nært portrett av et fargerikt menneske. 

  • Bjørn Westlie 

    I krig er sannheten alltid det første offeret. Slik var det også i Norge under andre verdenskrig, men har vi tatt inn over oss den rollen nordmenn selv spilte i spredningen av antisemittisk propaganda under krigen?

    Det var ikke bare de tyske okkupantene som tok kontroll over norske medier – mindre omtalt er i hvor stor grad Nasjonal Samling presset avisene til å trykke jødefiendtlige artikler fra partiets eget pressebyrå, Norsk Artikkeltjeneste. Det norske jødehatet viser hvordan Nasjonal Samling utnyttet den tyske okkupasjonen til politisk å endre norske aviser og påvirke dets lesere. Innholdet i tekstene har vært lite omtalt i vår okkupasjonshistorie og viser hvor utbredt antisemittisme var i norske aviser under krigen.

    Forfatter Bjørn Westlie kobler denne propagandaen til tyskernes aksjoner mot de norske jødene. Kunne norske redaktører handlet annerledes enn de gjorde? Og hvorfor ble det ikke tatt et oppgjør med denne hatretorikken i krigsoppgjøret?

  • Tomt på lager

    Bodil Chr. Erichsen

    Norge er i dag et av verdens mest likestilte land. Slik har det ikke alltid vært. Hvordan kom vi hit? Hvem er det vi i dag står på skuldrene til?

    Dette er andre bind i Bodil Christine Erichsens store kvinnehistoriske verk. Der første bind inneholder en kronologisk oversikt over kvinnekampens ulike perioder, gir denne boka en grundigere framstilling av noen emner som strekker seg gjennom alle periodene. Erichsen loser oss gjennom følgende temaer med kvinneperspektiv: ekteskap, moderskap, abort, prostitusjon, det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, idrett, krig og fred.

    Resultatet er en bok som opplyser og engasjerer, og bør leses av alle som er opptatt av historie, kjønn og kvinnekamp.

  • Bodil Chr. Erichsen

    Norge er i dag et av verdens mest likestilte land. Hvordan kom vi hit?

    Før første gang foreligger en samlet oversikt over norske kvinners liv og kamp. Forfatteren tar oss med til husmorrollen, opprørene, forsøkene på å tøyle kvinners begjær og krav om like rettigheter, til milepæler som stemmerett, fødselspermisjon og likestillingsloven. Resultatet er omfangsrikt, og gis ut i to bind. Denne første boka gir en kronologisk oversikt over de ulike periodene i kvinnekampen.

    Forholdet mellom de borgerlige feministene og arbeiderbevegelsens kvinner er en rød tråd i begge bøker. Fram til rundt 1970 bar borgerlige kvinner fram kvinnesaken. Så ble fortroppen venstreradikal. Hvorfor og hvordan skjedde dette? Forfatter Bodil Christine Erichsen besvarer disse spørsmålene og loser oss gjennom ulike feministiske retninger fram til i dag.

Go to Top