• Jonas Bals 

    Antifascismens historie forteller om modige mennesker som kjempet for frihet og demokrati. Det startet som et selvforsvar mot autoritære og voldelige krefter, før antifascismen vokste til å bli en selvstendig kraft og en internasjonal motkultur. De tyske antifascistenes kamprop «Freiheit!» og det spanske slagordet «¡No pasaran!» spredde seg til mange land i årene før andre verdenskrig. De italienske partisanenes sang «Bella Ciao» synges fortsatt overalt hvor folk slåss for menneskers likeverd.

    Vår kamp fortsetter tar til i mellomkrigstidens Europa og Norge og trekker linjene opp til vår egen tid. Historiker Jonas Bals viser hvordan fascismen ikke døde med Mussolini og Hitler i 1945, men levde videre i nye former i tiårene som fulgte. Han viser hvordan hat mot jøder, muslimer, skeive og kvinner er forbundet med hverandre – men også hvordan dette er blitt møtt med kreative mottiltak og effektiv organisering. Bals var selv med når antifascister og innvandrerungdom aksjonerte mot nynazister i mange norske byer i 1990-årene. Boken beskriver historien frem til dagens situasjon i Norge – og i landene USA, Russland, Israel og Sverige.

    Vår kamp fortsetter er en forkortet utgave av de to bøkene Våre kamper – mot rasisme og fascisme 1865–1940 (2023) og Kampen fortsetter – mot rasisme og fascisme 1940 til i dag (2024), med fokus på den norske delen av historien.

     

  • Jonas Bals 

    Fascismen er ikke lenger bare et tema for historiebøkene, men har blitt en dagsaktuell politisk utfordring. Hva kan vi gjøre for å stå opp mot de kreftene som tidligere har kastet verden ut i krig og folkemord, og som nå igjen er på frammarsj?

    Forfatter Jonas Bals viser både hva fascismen var, men også hva den er, med eksempler fra Ukraina og Russland, Palestina og Israel, og ikke minst Donald Trumps USA. I Norge har vi ikke store rasistiske bevegelser eller partier, men også her har vi opplevd terroraksjoner rettet mot unge sosialdemokrater, muslimer og skeive. Og ideer som før hørte til på ytterste høyre fløy, omfavnes nå av stadig flere.

    For å snu denne utviklingen må vi kjenne fascismens historie. Vi må organisere oss og bygge allianser, for antifascisme er fellesskap. I denne boka finner du inspirasjon til å engasjere deg i kampen for demokrati og menneskerettigheter, mot fascisme og folkemord. Vi har alle et ansvar for å handle – og for å handle i tide.

     

  • Tarjei Leer-Salvesen 

    Sør-Afrikas rasistiske apartheid-regime førte til internasjonal boikott og sanksjoner, både politisk, økonomisk og kulturelt. I 1980-årene ble oljehandel med Sør-Afrika frarådet av FN, og i 1987 vedtok Norge et forbud mot å frakte olje til landet.

    Men Sør-Afrika manglet aldri olje. Norske redere var blant dem som tjente store summer på å smøre maskineriet til det brutale landet – ved hjelp av kriminelle mellommenn og hemmelige operasjoner. Og mye av oljen som ble solgt til overpris, kom fra et annet skrekkregime, nemlig Iran.

    Forfatter og journalist Tarjei Leer-Salvesen har gravd i arkivene og intervjuet tidsvitner blant redere, sjøfolk og politiske aktivister. Historien som fortelles, gir et unikt innblikk i en mørk del av norsk skipsfart.

    I dagens verden, der internasjonale sanksjoner mot blant annet Russland står høyt på agendaen, gir boken innsikt i hvordan systematiske brudd på internasjonale straffetiltak kan foregå – og hvem som tjener penger på det.

    Les utdrag her.

     

  • Kampen fortsetter er tittelen på Jonas Bals andre bind om kampen mot rasisme og fascisme. Boken kommer høsten 2024, boknettet får du allerede i vår nettbutikk. Begrenset opplag. 

    Boknettet er designet av Johanne Hjorthol som også har designet bokomslaget. Res Publicas boknett leveres av BOKHARI som bidrar til å skape arbeidsplasser for kvinner og menn, og skolegang til deres barn ved LAMS-skolen. Overskuddet fra Bokhari går i sin helhet til å støtte skolen.

  • Salg!

    Kampen fortsetter

    Opprinnelig pris var: kr 449.Nåværende pris er: kr 249.

    Jonas Bals 

    9. april 1940 ble Norge okkupert av Nazi-Tyskland. Hva gjorde norske antifascister i dagene og årene som fulgte? Hvordan organiserte lærere, arbeidere, prester og andre grupper motstanden mot nazistenes terrorstat? I eksil og i fangenskap la nordmenn planer for et samfunn etter krigen uten undertrykkelse og rasisme. Men det de kjempet imot døde ikke med Mussolini og Hitler: I land som Spania og Portugal levde diktaturene videre, i Sør-Afrika var det apartheidstyre og i koloniene fortsatte volden i mange år til.

    Den høyreekstreme terroren vendte tilbake i 1970-årenes Europa, sammen med nye former for fremmedfrykt. Det ble møtt av en rik, antirasistisk motkultur som vokste fram, med massemønstringer, organisering og en kamp om det offentlige rommet. I 1990-årene sloss antifascister og innvandrerungdom med nynazister i mange norske byer, noe forfatter Jonas Bals opplevde på nært hold.

    De siste årene har ytre høyre vunnet fram i mange land, med katastrofale følger for blant annet palestinerne og ukrainerne. For fascister er frykt, vold og krig ikke bare et middel, men også et mål i seg selv. Hvordan kan vi bekjempe vår tids fascisme, og er det noe å lære av historien?

    Kampen fortsetter – mot rasisme og fascisme 1940 til i dag er en frittstående oppfølger til Våre kamper – mot rasisme og fascisme 1865–1940 (2023).

    I salg fra 23. oktober.

  • Tomt på lager

    Jonas Bals 

    Fascismen er tilbake som en politisk kraft, men det er også antifascismen. Hva var og hva er fascisme? Og hvordan kan den best bekjempes?

    Forfatter Jonas Bals skriver om fascismens og rasismens røtter. Han skildrer kolonialismen, den amerikanske borgerkrigen og Ku Klux Klan, før han retter blikket mot Italia, Russland, Tyskland, Spania og Norge. Vi møter de unge arbeiderne som organiserte motstanden og som jagde fascistene vekk fra norske bygater, ledet av blant andre Einar Gerhardsen. Arbeiderbevegelsen utviklet i 1920- og 30-årene også en krisepolitikk for å demme opp for den sosiale nøden, og sammen med borgerlige antifascister styrket de oppslutningen om demokratiet. I 1936 dro mange nordmenn for å slåss mot fascismen i den spanske borgerkrigen. Da Hitler, Mussolini og Franco vant, ble det åpenbart at en ny verdenskrig var uunngåelig - og 9. april 1940 ble Norge okkupert av nazister.

    Våre kamper er et nytt storverk av Jonas Bals, som gjør historien levende og relevant i en tid der fascismen igjen er på fremmarsj.

  • Lisa Esohel Knudsen

    «Woke» er et mye brukt ord i samfunnsdebatten. Opprinnelig var det et begrep som handlet om å være årvåken i møte med urettferdighet og rasisme, og mange bruker woke for å beskrive en positiv kraft i samfunnet. Men i dag benyttes ordet også som en negativ karakteristikk av såkalt lettkrenkede personer. Woke oppfattes som en trussel mot liberale verdier.

    Forfatter Lisa Esohel Knudsen mener debatten om woke ofte blir tilspisset og lite konstruktiv. Derfor trekker hun linjene fra bruken av woke i 1930-årenes USA, til hvordan fenomenet forstås i vår tid. Forfatteren undersøker betydningen av begrepene kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk og hvordan de kommer til uttrykk i samfunnet. Hun spør om endringen i bruken av ordet woke, fra noe positivt til noe negativt, også kan handle om avvisning av antirasisme og ønsket om sosial endring.

  • Anne Bitsch 

    I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.

    I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.

    Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap – og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?

  • Anne Bitsch 

    I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.

    I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.

    Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap – og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?

  • Norsk nok

    kr 299

    Mala Naveen 

    Jeg har ikke behov for å bli oppfattet som norsk lenger, skrev debattredaktør Ahmed Fawad Ashraf i en aviskommentar. Når blir man norsk nok, og hvem setter premissene, spurte han. Med det satte han i gang en engasjert og personlig debatt om å befinne seg mellom to kulturer. Er det et problem dersom bindestrek-nordmenn ikke vil være norske? Eller er det en selvfølge at folk kan ha flere identiteter?

    I denne boka har forfatter og samfunnsdebattant Mala Naveen samlet de mest markante stemmene fra dette ordskiftet, og hun har invitert inn en rekke nye stemmer til å dele sine refleksjoner og følelser rundt identitet og tilhørighet. Tekstene er en demonstrasjon av ulike erfaringer og ståsteder, samlet under parolen Norsk nok.

    Dette er en ærlig bok om hva vil det si å leve i et mangfoldig Norge. Den gir innsikt i personlige kamper som kjempes i det stille, og er åsted for nødvendige, høylytte oppgjør. Hva er det som binder oss sammen? Hvordan finne tilhørighet? Og hva skal til for å komme videre?

     

    Bidragsytere:

    Sumaya Jirde Ali

    Ahmed Fawad Ashraf

    Bahareh Badavi

    Sevda Barazesh

    Jack Chen

    Mahmoud Farahmand

    Uma Feed

    Kamzy Gunaratnam

    Nancy Herz

    Ella Marie Hætta Isaksen

    Harmeet Kaur

    Lisa Esohel Knudsen

    Ervin Kohn

    Shazia Majid

    Mala Naveen

    Bang Chau Thi Nguyen

    Abid Raja

    Zeshan Shakar

    Yohan Shanmugaratnam

    Iselin Shumba

    Maja Sojtaric

    Fredrik Solvang

    Sylo Taraku

    Kadafi Zaman

     

     

  • Lisa Esohel Knudsen

    Drapet på George Floyd i 2020 utløste en voldsom bølge av Black Lives Matter-protester over store deler av verden. Også her til lands var det demonstrasjoner og mye engasjement – men mange av dem som fortalte om sine negative erfaringer, fikk høre at rasisme ikke er et problem i Norge.

    Med denne boken ønsker forfatter Lisa Esohel Knudsen å få rasismedebatten tilbake på rett spor. Hun utfordrer våre blindsoner og viser hvordan identitetspolitikk kan være et nyttig verktøy i kampen mot diskriminering. Det holder ikke bare å være mot rasisme, vi må også være antirasister om vi skal bli et samfunn med like rettigheter og ytringsrom for alle.

Go to Top