Kampen fortsetter er tittelen på Jonas Bals andre bind om kampen mot rasisme og fascisme. Boken kommer høsten 2024, boknettet får du allerede i vår nettbutikk. Begrenset opplag.
Boknettet er designet av Johanne Hjorthol som også har designet bokomslaget. Res Publicas boknett leveres av BOKHARI som bidrar til å skape arbeidsplasser for kvinner og menn, og skolegang til deres barn ved LAMS-skolen. Overskuddet fra Bokhari går i sin helhet til å støtte skolen.
Fascismen er tilbake som en politisk kraft, men det er også antifascismen. Hva var og hva er fascisme? Og hvordan kan den best bekjempes?
Forfatter Jonas Bals skriver om fascismens og rasismens røtter. Han skildrer kolonialismen, den amerikanske borgerkrigen og Ku Klux Klan, før han retter blikket mot Italia, Russland, Tyskland, Spania og Norge. Vi møter de unge arbeiderne som organiserte motstanden og som jagde fascistene vekk fra norske bygater, ledet av blant andre Einar Gerhardsen. Arbeiderbevegelsen utviklet i 1920- og 30-årene også en krisepolitikk for å demme opp for den sosiale nøden, og sammen med borgerlige antifascister styrket de oppslutningen om demokratiet. I 1936 dro mange nordmenn for å slåss mot fascismen i den spanske borgerkrigen. Da Hitler, Mussolini og Franco vant, ble det åpenbart at en ny verdenskrig var uunngåelig - og 9. april 1940 ble Norge okkupert av nazister.
Våre kamper er et nytt storverk av Jonas Bals, som gjør historien levende og relevant i en tid der fascismen igjen er på fremmarsj.
«Woke» er et mye brukt ord i samfunnsdebatten. Opprinnelig var det et begrep som handlet om å være årvåken i møte med urettferdighet og rasisme, og mange bruker woke for å beskrive en positiv kraft i samfunnet. Men i dag benyttes ordet også som en negativ karakteristikk av såkalt lettkrenkede personer. Woke oppfattes som en trussel mot liberale verdier.
Forfatter Lisa Esohel Knudsen mener debatten om woke ofte blir tilspisset og lite konstruktiv. Derfor trekker hun linjene fra bruken av woke i 1930-årenes USA, til hvordan fenomenet forstås i vår tid. Forfatteren undersøker betydningen av begrepene kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk og hvordan de kommer til uttrykk i samfunnet. Hun spør om endringen i bruken av ordet woke, fra noe positivt til noe negativt, også kan handle om avvisning av antirasisme og ønsket om sosial endring.
I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.
I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.
Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap – og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?
I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.
I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.
Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap – og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?
Jeg har ikke behov for å bli oppfattet som norsk lenger, skrev debattredaktør Ahmed Fawad Ashraf i en aviskommentar. Når blir man norsk nok, og hvem setter premissene, spurte han. Med det satte han i gang en engasjert og personlig debatt om å befinne seg mellom to kulturer. Er det et problem dersom bindestrek-nordmenn ikke vil være norske? Eller er det en selvfølge at folk kan ha flere identiteter?
I denne boka har forfatter og samfunnsdebattant Mala Naveen samlet de mest markante stemmene fra dette ordskiftet, og hun har invitert inn en rekke nye stemmer til å dele sine refleksjoner og følelser rundt identitet og tilhørighet. Tekstene er en demonstrasjon av ulike erfaringer og ståsteder, samlet under parolen Norsk nok.
Dette er en ærlig bok om hva vil det si å leve i et mangfoldig Norge. Den gir innsikt i personlige kamper som kjempes i det stille, og er åsted for nødvendige, høylytte oppgjør. Hva er det som binder oss sammen? Hvordan finne tilhørighet? Og hva skal til for å komme videre?
Bidragsytere:
Sumaya Jirde Ali
Ahmed Fawad Ashraf
Bahareh Badavi
Sevda Barazesh
Jack Chen
Mahmoud Farahmand
Uma Feed
Kamzy Gunaratnam
Nancy Herz
Ella Marie Hætta Isaksen
Harmeet Kaur
Lisa Esohel Knudsen
Ervin Kohn
Shazia Majid
Mala Naveen
Bang Chau Thi Nguyen
Abid Raja
Zeshan Shakar
Yohan Shanmugaratnam
Iselin Shumba
Maja Sojtaric
Fredrik Solvang
Sylo Taraku
Kadafi Zaman
Drapet på George Floyd i 2020 utløste en voldsom bølge av Black Lives Matter-protester over store deler av verden. Også her til lands var det demonstrasjoner og mye engasjement – men mange av dem som fortalte om sine negative erfaringer, fikk høre at rasisme ikke er et problem i Norge.
Med denne boken ønsker forfatter Lisa Esohel Knudsen å få rasismedebatten tilbake på rett spor. Hun utfordrer våre blindsoner og viser hvordan identitetspolitikk kan være et nyttig verktøy i kampen mot diskriminering. Det holder ikke bare å være mot rasisme, vi må også være antirasister om vi skal bli et samfunn med like rettigheter og ytringsrom for alle.
