Omtale
«Bjørn Westlie, forfatter av den Brageprisvinnende boka om sin glødende nazistiske far, «Fars krig», har nå skrevet en bok om hvordan Nasjonal Samling og de tyske okkupasjonsmyndighetene påvirket den norske befolkningen ideologisk. Han tar et grundig oppgjør med den utbredte oppfatningen at nordmenn nærmest var immune mot antisemittisk og nazistisk propaganda. Resultatet er et svært leseverdig og interessant bidrag til den norske okkupasjonshistorien, som fyller ut et stort, blankt felt og som burde lede til nasjonal selvransakelse.» – Jonas Bals, Klassekampen
«Bjørn Westlie viser at holdningen til jødene er en del av norsk høyreradikalisme.» – Hans Fredrik Dahl, Dagbladet, terningkast 5
«Er utgangspunktet tilsynelatende unnselig, handler boken likevel om noe større: Nasjonal Samlings fremstilling av jødene, og norsk presses ansvar for den antisemittiske propagandaen. […] Slik jeg ser det, bidrar Westlies funn særlig til å belyse to fenomener: de katastrofale begivenhetene høsten 1942, og norsk presses ansvar for spredningen av NS-propagandaen. […] De siste årene er det norske medansvaret blitt tydeliggjort. Slik føyer Bjørn Westlies bok seg inn blant en serie viktige bidrag som har utfylt og klargjort bildet av vår egen del i Holocaust. Det er ikke for tidlig.» – Tore Rem, Aftenposten
«Også årets bok er et bidrag til å lyse opp nye rom i okkupasjonshistoriens labyrint. Selv om historiefaget tør kjenne kildematerialet, er en helhetlig og velskrevet fremstilling som dette av stor verdi for et bredere publikum.» Kjell Solem, Bok 365, terningkast 5
«Westlie bidrar igjen med viktig dokumentasjon. […] Bjørn Westlie er en dreven og god håndverker. Boka hans er en viktig påminnelse om hvor lett medier formes med makt og hvor vanskelig det er å holde idealene oppe i et totalitært regime.» Lars West Johansen, Dagavisen
«Verdien i dette bidraget til propagandahistorien ligger først og fremst i dokumentasjonen av hvor rå argumentasjonen var. […] for dem som måtte tro at jødehatet kom med tyskerne, er boken en nyttig påminnelse om hvor sterkt antisemittismen sto også i norsk offentlighet både før og under krigen.» Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad
«Den som glemmer fortiden, er dømt til å gjenta den. Derfor trenger vi bøker som Bjørn Westlies ‘Det norske jødehatet’ – en plagsom påminnelse om hvor farlig det er å flørte med rasismen og ekstremismen – og om medias ansvar.» Erling Kjekstad, Nationen
«ei informativ og engasjerande bok.» – Elise Barring Berggren, Dag og Tid
«en veldokumentert og velskrevet bok. Fortjenstfullt er det også at det spørsmålet som leseren naturlig sitter inne med, nemlig hva slags virkninger denne propagandaen hadde, […] Denne boken er naturligvis også aktuell fordi utviklingen i vår del av verden viser med all tydelighet at ekstremisme og hatefulle omtaler av grupperinger av mennesker på ingen måte er fraværende.» – Randi Rønning Balsvik, Nordlys
» viktig dokumentasjon. Det var ikke først og fremst lugubre presseorgan som brukte dette stoffet, men aviser som gjer-ne vil framstå som hederskronte, seriøse talerør for viktige verdi-er i folket. Det tankegodset som Norsk Artikkeltjeneste målbar blir gjerne kalt «antisemittisme». Det er et stygt ord, om enn med et snev av akademisk glans. Bjørn Westlie kaller det med dets rette navn: Jødehat. Det ordet er frem-deles relevant i mange sammen-henger, også på norsk mark.» – Nils-Petter Enstad, Dagen
