Nils Henning Hontvedt
Ole Olsen Lian er en av de mest ruvende lederne Landsorganisasjonen i Norge (LO) har hatt. Lian ble leder av LO i 1906, og gjenvalgt på alle kongresser til han uventet døde i 1925. Han kjempet for faglige rettigheter, lønn og normalarbeidsdag gjennom krevende forhandlinger og bitre arbeidskonflikter.
Mest krevende var nok de interne stridighetene i arbeiderbevegelsen. Lian måtte forholde seg til en sterk faglig opposisjon fra 1911 og opprivende partisplittelser tidlig på 1920-tallet. Hans bærende idé gjennom hele striden var å holde fagorganisasjonen samlet.
Denne boka ser nærmere på Lians lederrolle i denne perioden. Vi kommer tett på en LO-leder som er offensiv i møtet med opposisjonen, men samtidig overraskende imøtekommende overfor kritikerne der han finner det faglig forsvarlig. Forfatteren bruker nye kilder for å gi et så nært og utfyllende bilde som mulig.
Lian etterlot seg en samlet fagorganisasjon og etablerte trepartssamarbeidet ved Rikskonferansen i 1925, en ordning som har preget norsk samfunnsliv og i dag er en viktig del av «den norske modellen».
