Øyvins Strømmen reiste Europa rundt og har skrevet en bok om hvordan ytre høyres politikk i mange land normaliseres.

– Hvorfor har du skrevet en bok om ytre høyre i Europa?
– Her er det jo nesten fristende å sitere Askeladden: «Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så fører jeg vel det». Jeg har skrevet om ytre høyre som journalist i en årrekke, også i noen tidligere bøker, og hadde mer å si, ikke minst om utviklingstrekk og trender de siste årene. Samtidig hadde jeg lyst å skrive nettopp en bok med et europeisk utgangspunkt.

Jeg opplever at vi altfor ofte nistirrer på USA her til lands, samtidig som vi i for stor grad overser vårt eget kontinent. 

– Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?
– Det er jo egentlig en veldig lang historie. Kortversjonen er at jeg bodde i Belgia midt på 00-tallet. Mens jeg bodde der var det flere ulike hendelser knyttet til høyreekstrem terror i landet, og jeg ble interessert i hva dette var for et fenomen, og stusset samtidig over at disse hendelsene jevnt over fikk mindre mediadekning enn den ekstreme islamismen gjorde. Samtidig hadde jeg også fattet interesse for både høyreradikale, parlamentariske partier og for det voksende muslimhatet jeg så på nettet. Å grave i disse tingene ble en slags hobby. Med voksende uro innså at jeg at gravingen førte frem til noen av de samme stedene, og til at jeg så sammenhenger, både med europeisk historie og mellom det tilsynelatende stuereine og det rett ut ekstreme.

– Kan du nevne noe som overrasket dere når du har jobbet med dette?
– Jeg vil ikke si at det er så mye som har overrasket meg, men også i arbeidet med denne boken har jeg fått nye perspektiver, både gjennom intervjuene jeg gjorde og gjennom lesning. Særlig to bøker var viktige for meg i prosessen, den italienske journalisten Ezio Mauros bok L´uomo bianco (Den hvite mann) og den tyske forskeren Peter R. Neumanns bok Logik der Angst (Angstens logikk). Førstnevnte er et medrivende essay skrevet på bakgrunn av en terrorhandling, men forteller mye om et Italia på ganske ville veier. Sistnevnte er en av de mest solide innføringene jeg har lest på området, også fordi den evner å differensiere mellom flere ulike ideologiske strømninger ytterst på høyresiden, og ikke bare henger seg opp i fascismen. 
 

– Hva bringer du til torgs, som offentligheten trenger å vite?
– Jeg fokuserer på fire trender når det gjelder ytre høyre i dag. Den første er normaliseringen, at ytre høyre har blitt en del av den etablerte politikken i flere land, og at murene mellom tradisjonell konservatisme og den radikale høyresiden forvitrer. Den andre er importen fra amerikansk kulturkrig, blant annet i form av fiendebilder rundt den skeive bevegelsen. Den tredje er forbrødringen som har funnet sted mellom ulike miljøer som tidligere ville ha fremstått som ganske grunnleggende forskjellige fra hverandre, en forbrødring som til en viss grad skjedde med korona som bakteppet. Og den fjerde er forfallsfortellingene som går igjen, ikke minst den om «den store utskiftningen».

Å kjenne til disse trendene er nødvendig, ikke bare for å forstå den moderne høyreradikalismen, men også for å forstå dagens Europa.

– Hva kan endres, som følge av det du har funnet ut i arbeidet med denne boka – og hvordan?
– Jeg håper jo at boken kan gi mer innsikt i hva ytre høyre er for noe, og hvilke drivere som ligger bak ytre høyres vekst. Samtidig er dette først og fremst en journalistisk bok, jeg ønsker å fortelle historier om dagens ytre høyre og om dagens Europa, og så prøver jeg ikke å servere så mange ferdigtygde analyser og aller minst å foreslå så mange ferdigtygde løsninger.

Håpet er at bokens avsluttende budskap – som ikke handler om hat, men om håp – skal inspirere til politisk tenkning og politisk handling. 

– Hva er beste life hack, når det kommer til å skape endring i samfunnet?
– Å engasjere seg. Gjerne også i et politisk parti. For det første er veien til påvirkning faktisk ikke så lang i politikken, særlig ikke i et land som Norge. For det andre er bred deltagelse i seg selv en motgift mot illiberale krefter, og mot mistilliten og politikerforakten de gjerne bruker som snarvei inn i offentligheten. 
 

– Kan bøker forandre verden?
– Jeg tror ikke man kan lese europeisk historie og komme til noen annen konklusjon.

Les mer om boken Hat. En fortelling om ytre høyre