Velferd på avveie

Tidligere KS-leder og forfatter av boka Velferd på avveie Tore Nyseter mener det trengs mindre detaljstyring og resultatstyring i helsesektoren. 

– New public management (NPM) kommer inn fra USA på 1980- tallet. Hensikten var at man skulle effektivisere og spare utgifter, sier Tore Nyseter.

NPM brukes som en betegnelse på en reformbølge som skulle effektivisere offentlig sektor.

– Man skulle gå fra regelstyring til mål og resultatstyring. Det har ført med seg en rekke indikatorer. Kommunens sentralforbund (KS) har i en utredning foreslått at man trenger minimum 100 personer for å få til en god eldreomsorg i Norge, noe som er en helt vanvittig måte å tenke på, sier Nyseter, som har 25 år bak seg fra KS-systemet og har gitt ut boka «Velferd på avveie».

Mindre styring – Man tror at man med en voldsom innsamlet datamenge kan klare å styre en komplisert virksomhet. En utredning i NAV konkluderer med at det trengs mindre styring og mer ledelse. Det samme ser man i sykehusene. Man er bare opptatt av å kontrollere, rapportere og få data inn i skjemaer, i stedet for å være ledere som bidrar til å stimulere de ansatte til å gjøre en best mulig jobb, og bruke sin kompetanse de har fått gjennom utdanningen. Denne styringsformen gjør at ledelsen blir borte, sier Nyseter.

Det er Ap, Sp og Sv som inviterte til møtet, der rundt 40 personer deltok.

Stoppeklokkestyring – Alt blir kategorisert, alt skal ha en prislapp, alle tjenester skal prisfastsettes og stoppeklokkeomsorgen blir praktisert. En gammel venninne jeg kjenner må ha en sprøyte hver dag på grunn av en spesiell lidelse. Et vedtak har fastsatt at å gi henne den sprøyten skal ta 10 minutter. Et ekspempel i Sverige er at hjemmehjelpere får beskjed om å levere en matpakke til et bestemt hus, og samtidig står det melding på: Ingen samtale. Dette er stoppeklokkeomsorg og en del av dette NPM-systemet. Dette må man gjøre noe med, og det er dere som sitter her som kan gjøre noe med dette, sier Nyseter, og henvendte seg til de frammøtte og politikerne.

Fjøssystem – I 1985 var det en veldig grundig diskusjon om sykehjem. Det endte opp med et vedtak i stortinget som sier at vi ikke må bygge sykehjem som ingen vil bo i om 20 år. Det andre punktet var å legge vekt på hjemmebasert omsorg, og det tredje var at sykehjemmene ikke må bygges som en institusjon, men som en boform. Noe av det verste vi gjør med eldre i dag er å putte dem i institusjoner. Ingen vil på sykehjem, det er en institusjon med lange korridorer og hvite senger, det jeg kaller for fjøsmodellen.

Det går fint an for helsepersonell og andre å gi den medisinske pleien og omsorgen i en boform. Det er ikke nødvendig å være en sykehuslignende institusjon, som er noe av det verste vi kan plassere mennesker i. Det er laget masse kvailitetsindikatorer for sykehjem som ikke forteller noen ting, det er livskvaliteten som er helt avgjørende. Det er like viktig å bli sett og hørt for en eldre, som det er for et barn. Det er kun ett kontrollspørsmål jeg synes alle kan stille seg: Hvordan vil DU ha det når du blir gammel og trenger pleie og omsorg? Det skal være utgangspunktet for hvordan vi skal bygge eldreomsorgen, og ikke byråkrater i et eller annet kontor som lager indikatorer som ikke har noe med dette å gjøre, avsluttet Nyseter.

Av Tommy Simon Norum. Trykt i Raumnes 9.4.2016.