– Som så mange ganger før avsløres juks i Oslo-skolen. Og som så mange ganger før avviser utdanningsdirektør Astrid Søgnen alt, skriver Simon Malkenes i Klassekampen.
I Oslo-skolen brukes prøveresultater til styringsinformasjon, en ansvarliggjør lærere og rektorer for prøveresultatene og en gir dem bonuslønn ved gode tall. Klassekampen har i en serie artikler avdekket at det jukses på de diagnostiske kartleggingsprøvene. Elevene får øve på forhånd slik at en kan sende gode tall oppover i systemet. Konsekvensen er at barn med lærevansker ikke blir oppdaget. Det kaller Søgnen «useriøst», i sitt innlegg i gårsdagens Klassekampen.
Når Søgnen styrer skolen slik, oppstår et fenomen kjent som Campbells lov: Fordi prøvene blir viktige for så mange, vil juks oppstå. I skoleforskningen er dette kjent som uintenderte konsekvenser av styringssystem som det i Oslo-skolen. Fortellingene om områdedirektører og rektorer i Oslo-skolen som i skjul pålegger lærere å skaffe gode prøveresultat er derfor et riktig bilde av Søgnen sin måte å styre skolen på.
Avsløringene i Klassekampen gir grunn til å stille spørsmålet om ikke områdedirektørene i Oslo har gått utover sine mandat og hensynet til de aller svakeste, seks-, sju- og åtteåringer med lærevansker? Har ikke de oversett behovene til disse barna, og i stedet lagt press, i skjul, for å fremskaffe gode tall til sin egen fordel?
Men Søgnen viser ingen evne til å lytte eller forstå. Hun har benektet jukset utallige ganger, og hun har ikke villet undersøke det nærmere. I en moderne organisasjon er det vanlig å holde ledere ansvarlige for resultat. Er det ikke slik at om resultatene er fremskaffet gjennom juks må lederen gå?
Forskningen viser at de uintenderte konsekvensene av organisasjonsformen i Oslo-skolen er: innsnevring av pensum mot det testbare, prestasjonspress og skolevegring hos elever, demoralisering og deprofesjonalisering hos lærere, styring mot prøveresultat, beslutninger tatt på bakgrunn av korrumperte testresultat. Og juks.
I Klassekampen kaller Søgnen jukset for «feilaktig påstander». Men dette er ikke påstander, dette er faktiske hendelser som foregår i din egen organisasjon. Det er ditt ansvar, Søgnen. Seriøst.
Av Simon Malkenes, trykt i Klassekampen 5. oktober 2015