Jan-Erik Østlie
På veien fra jord til bord, fra råvare til dagligvare, må maten foredles og bearbeides av mange tusen arbeidere. Disse er organisert i forbundet med det lange navnet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, forkortet NNN.
Helt siden stiftelsen 1. november 1923 har NNN organisert meieriarbeidere, og dem som arbeidet ved møllene, ved Vinmonopolet, på bryggeriene og i sjokoladefabrikkene. Hermetikkindustrien var stor i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og det fantes mange kjeks-, gjær-, sprit- og sukkervarefabrikker. Bakerne, kjøtt- og tobakksarbeiderne hadde sine egne forbund, men ble etter hvert også med i NNN.
I boka Takk for maten fortelles historien om organisasjonsbygging og tariffoppgjør. Hovedavtalen av 1935 er et viktig veiskille. I 1920- og 30-årene var det streiker og urolige tider i norsk arbeidsliv, og hermetikkbransjen var i krise etter krigen. Forholdet til EF/EØS og toll- og avgiftsspørsmålet ble diskutert fra 1970-årene av. Eierkonsentrasjon og konserndannelser preget 1980- og 90-årene. Etter årtusenskiftet har grensehandel og maktkonsentrasjonen i dagligvarehandelen vært en utfordring for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Det siste tiåret har fiskeindustrien og oppdrettsnæringen vært åsted for sosial dumping, viktige streiker og heftige debatter om lakseskatt.
