Omtale
«BEFRIENDE»
«I en tid der trumpistene valser over kunsten og den frie tenkningen, er det befriende hver gang noen minner oss om hvorfor livet blir fattigere uten disse gærne kunstnerne våre.
[…]
Selv for en som følger med, gjør det inntrykk å lese Lauvstads sammenfatning av de siste årenes kulturdebatter og kutt i kulturbudsjettene – fra Oslo Høyres forsøk på å strupe Oslo Nye Teater og Bergen Høyres forslag om å legge ned byens kulturetat, til avviklingen av Akademi for scenekunst og den generelle armoden ved landets bibliotek.
[…]
I bokens fineste passasje får hun frem hvordan arbeidsfolk ikke bare trenger kultur, men at de alltid har bidratt til kulturen gjennom håndverk, dans og musikk.
[…]
[A]lle som bryr seg om kunstens kår [bør] lese Mariken Lauvstads pamflett. Den er fort lest og kan nytes på trikken eller sengekanten.» – Ivo de Figueiredo, Morgenbladet
«IMPONERENDE»
«Et solid forsvar for kunsten.
[…]
Kampen om kunsten er en sårt tiltrengt utgreiing av mekanismene bak kulturlivets krakelerende tilstand som følge av forvitrende demokratiske verdier.
[…]
Det er imponerende lettfattelig forklart, og samtidig en troverdig fremstilling av hvordan ting henger sammen.
[…]
Boken er språklig klar og faglig interessant med alle sine henvisninger til scenekunstforestillinger, filosofer og kunsthistorie. Men aller viktigst er bokens relevans. For vi trenger å snakke mer om utfordringene kulturlivet står overfor, og kunsten trenger å forsvares for ikke å bli glemt i samfunnsstøyen.» – Jonas Skaarud, Scenekunst.no
«LESEVERDIG»
«Lesverdig påminnelse om kunsten og kulturens rolle i samfunnet.» – Ragnhild Freng Dale, Norsk Shakespearetidsskrift
«SPARER IKKE PÅ KRUTTET»
«Lauvstad sparer ikke på krudtet, når hun understreger, hvorfor kunst og kultur er vigtigt for menneskelivet.
[…]
Den primære motivation for projektet synes at være en vilje til at fordybe sig i nogle aktuelle sager, som har skabt engagement i den norske offentlighed i de seneste år, og se dem med anslag til historiske perspektiver. Det er værd at gå et par år tilbage og iagttage udviklingen i slowmotion en gang til, for Lauvstad er ikke alene om at have en urolig følelse af, at Norge kan stå overfor et kulturpolitisk paradigmeskifte.» – Susanne Christensen, Vagant
