Forfatter Stian Bromark ble så fascinert av gamle oliventrær og produksjon av olivenolje, at han skrev en bok om det.

– Hei Stian Bromark, og gratulerer med boka Min greske olivenlund. Hvorfor skal folk lese denne boka?

– Takk, takk. Dette er boka for den som liker tapas. Eller meze, som de kaller det i Hellas og Tyrkia. Koldtbord på godt norsk. Den inneholder altså litt av mye forskjellig – helse og mat, klima og kultur, historie og geografi – først og fremst om Middelhavet generelt, Hellas og Kreta spesielt. Rekkefølger var slik: Jeg kjøpte en olivenlund, selv om jeg ikke kan noe om jordbruk og heller ikke er spesielt nevenyttig. Det har gitt meg så mange rare opplevelser og aha-øyeblikk at jeg tenkte «dette må deles med flere». Derfor ble det en bok. Den inneholder like mange oppturer som nedturer og jeg håper leseren oftere vil le med meg enn av meg – men begge deler er helt greit og forståelig.  

-Hva var årsaken til at du gikk i gang med dette prosjektet?

-Jeg skrev den boka jeg tenkte det var størst sjans for at et gresk forlag vil utgi, slik at jeg får flere påskudd for å dra til oppussingsprosjektet vårt på Kreta. Huset trenger mye kjærlighet! Nei, mer seriøst svart:

Jeg merker selv at jeg blir et bedre menneske når jeg tilbringer tid med disse eldgamle trærne med alle sine skrukker, skavanker og særegenheter.

Med «bedre menneske» mener jeg mer tålmodig, roligere i kroppen, perspektivene utvides tilbake i tid, sidelengs og langt frem i tid. Jeg blir rett og slett mer filosofisk, mindre overfladisk. Jeg håper noe av dette smitter over på leseren. Og at boka blir oversatt til gresk. 

-Og hva synes du at du har fått til?

-Jeg tror og håper boka er underholdende å lese, samtidig som den gir nye perspektiver og kunnskap. Slik reiser skal være. Det har vært veldig gøy å skrive boka, og den er nokså selvutlevende. Balansegangen mellom skjemt og alvor og tungt og lett er vanskelig, men jeg tror jeg noenlunde har bestått. Anmeldelsene og salgstallene vil vise det.

-Kan bøker forandre verden?

-Det er jeg overbevist om. Et menneske av gangen. Siga, siga, som de sier i Hellas: Sakte, sakte.

Å lese er en trening i tålmodighet, fantasi og innlevelse – og sette seg inn i andre menneskers sted. Det blir man et bedre menneske av, og bedre mennesker skaper bedre verdener.

Trump og de andre politikertrollene er ikke framtida, de er krampetrekninger fra fortida.

-Hvordan ble du engasjert i dette?

-Min kones familie har hus på Kreta, så vi har vært der mye, men jeg ville i større grad bli en del av livet de lever der. Få innpass. Være en del av fellesskapet, ikke bare stå på utsiden og være en kikker. Den mest treffsikre måten på å få til det, er å kjøpe seg noen oliventrær og lære seg hvordan man høster. Det er som når to Liverpool-fans møtes. Da har man plutselig masse å snakke om i timesvis, og man er jevnbyrdig, uansett stilling og stand ellers. Dessuten hater jeg å ligge på stranda i timevis og late som om man gjør noe («jeg soler meg»). «Jeg må bare dra og beskjære noen oliventrær» er en god unnskyldning for å slippe unna. Sønnen min, som er lærer, påstår jeg har ADHD, men der tar han feil. Jeg har bare mark i rompa. Også i Syden.

-Kan du nevne noe som overrasket deg underveis i research-prosessen?

-At jeg er mye morsommere enn mine tre barn skal ha det til.