Feministisk kalender 2022 er å i salg – den andre i en rekke som forhåpentligvis blir lang. Her skriver redaktør Marta Breen om hvorfor papirkalender er bra og hvorfor vi alle trenger feminisme, hver dag!
Jeg vet at veldig mange har slutta med papirkalendre og heller foretrekker å skrive opp avtaler på mobilen. Men dét kommer aldri til å bli helt det samme, synes jeg. Det er noe spesielt med en kalender i papir: jeg føler at jeg får en mer konkret følelse av ukene som ligger foran meg, når jeg kan bla fram og tilbake i kalenderen. Se uka under ett. Kanskje tegne en liten sol på fredagen. Eller stryke over et avlyst møte.
Det siste halvannet året har kalenderen stort sett bestått av slike overstrykninger – det meste ble avlyst. Denne sommerferien for eksempel – hjemme hos meg var vi en stund så optimistiske at vi bestilte to uker på Kreta, men brått ble Kreta farget blodrødt på kartet og vi måtte avlyse. Da gikk vi for Plan b: én uke i Stockholm. Men så ble Stockholm plutselig rødt. Dermed endte vi opp med ett døgn i Karlstad. Det var sånn passe. I kalenderen min kan man lese sporene av alt det som ikke ble noe av, og det er jo litt fint å huske på det også …
Dette er en kalender for feminister, og meningen er å gi deg litt feministisk hverdags-inspo. Det tror jeg mange trenger. For er det én ting som har slått meg, er det at vi feminister veldig ofte blir pressa inn i en slags forsvarsposisjon: Igjen og igjen må du forklare hvorfor du er feminist. – Hvorfor? Dét tror jeg er det spørsmålet jeg har fått flest ganger både av journalister og andre folk.
Men burde det ikke egentlig ha vært motsatt – at det er dem som ikke kaller seg feminist som har et forklaringsproblem? Som burde blir spurt ”hvorfor”? Ikke minst dersom du bor i Norge og nyter godt av alle kampene kvinnebevegelsen har ført på dine vegne. Feminisme er jo navnet på den bevegelsen som har sørga for at vi kvinner har rett til å ta utdannelse, rett til å jobbe, til å delta i demokratiet og til å bestemme over vår egen kropp. Det er ikke mange generasjoner siden vi ikke hadde noen disse rettighetene, alt sammen var forbeholdt menn. Så for oss privilegerte nordmenn burde det derfor være en selvfølge å støtte opp om feminismens kamper, både de historiske og de som pågår her og nå.
Denne andre utgaven av Feministisk kalender inneholder tolv nye feministiske heltinner, mange nye merkedager og mange nye sitater. Det er blitt slags en hobby for meg å samle på sitater fra kule kvinner som sparker og raser, eller bare forklarer tingene tilstand på en presis måte. Som for eksempel sosiolog Hannah Helseth, som uttalte i forbindelse med #metoo:
– Det er forskjell på å drite seg ut og å på være en drittsekk. En drittsekk insisterer på retten til å trakassere andre, mens en som driter seg ut tar avvisning og irettesettelse som gode råd.
For noen måneder siden mistet vi en veldig klok dame, forfatter og komiker Else Michelet, som en gang sa:
– Står du ved kanten av et stup, er det ikke sikkert at et skritt frem er et fremskritt.
Dette føles veldig relevant med tanke på klimakrisa og den nye FN-rapporten, synes jeg. Og til slutt tar jeg med sanger og skuespiller Bette Midler, som uttaler:
– Noen ganger føles det magisk å bli slettet som venn på Facebook, ja nesten som om søpla bar seg ut selv.
Jeg er så enig, det er mange der ute det ikke er verdt å bruke tid og krefter på. Selv om man er en engasjert feminist er vi ikke forpliktet til å fungere som døgnåpne informasjonssentraler for alle fordomsfulle haters der ute.
Og med det ønsker jeg dere alle et strålende feministisk 2022!
Beste hilsen
Marta Breen
Kjøp kalender her