Thea Lysne og Ida Rosenqvist, forfatterne av boka Makta er vår! gir deg tips og triks til hvordan bruke din demokratiske stemme – og få gjennomslag for hjertesaken din.

– Hei Thea og Ida. Hvorfor valgte dere å skrive boka Makta er vår! Politikk og påvirkning i det norske demokratiet?

– Vi trenger kunnskap om demokratiet for å bruke det. De siste årene har helsefag fått skinne i populærvitenskapelige bøker, og dermed har ulike temaer om kroppen vår blitt tilgjengelig for et større publikum. Vi mente det var på tide å gjøre kunnskap om politikk og demokrati tilgjengelig på samme måte. 

– Men boka deres har ikke tittel på rim?

– He he, vi var inne på tanken. Men tittelen «Makta er vår!» synes vi er en fin påminnelse i en tid der demokratiet er på retrett internasjonalt – og der mange av oss her hjemme også kanskje trenger en liten innføring i hvordan bruke demokratiet.

Vi så et hull i markedet for en bok som presenterer bestanddelene og påvirkningskanalene i det norske demokratiet.

– Hvordan ble dere engasjert i dette prosjektet?

– Vi jobbet begge mange år i kommunikasjonsavdelingen på Stortinget og hadde begge et sterkt engasjement for demokratiformidling gjennom jobben. Likevel så vi at hvordan demokratiet er skrudd sammen, er komplekst, og vi så et hull i markedet for en bok som pedagogisk presenterer bestanddelene og påvirkningskanalene i det norske demokratiet. 

– Dere er jo på en måte demokratieksperter som har skrevet en selvhjelpsbok i demokrati. Men var det likevel noe som overrasket dere underveis i skrivinga?

– Hvor mange veier det er til en lov, og hvor taktiske politikere av og til er når en ny lov skal tre i kraft, overrasket oss litt. For eksempel valgte Stortinget at røykeloven skulle gjelde fra 1. juli, ikke 1. januar, for å unngå at loven skulle bli enda mer upopulær. I starten var den nemlig det. Bakgrunnen var tanken på feststemte og nyttårsfeirende nordmenn som ble kastet ut av utestedet i kulda med sigarettene ved midnatt 1. januar, nok ikke ville styrket folkets holdning til den nye loven.

– Godt tenkt av politikerne. Hva bringer dere til torgs, som offentligheten trenger å vite?

– Hvilke verktøy vi alle har tilgang på, for å jobbe for hjertesaken vår og få gjennomslag. Vi mener også det er viktig å være bevisst hvor stort gap det er mellom ulike grupper i samfunnet i dag, når det kommer til å bruke demokratiet og påvirke politikken. 

– Hva kan endres, som følge av det dere har funnet ut i arbeidet med denne boka – og hvordan?

– Det aller meste kan endres i samfunnet. Noe gjennom langsiktige endringer i holdninger og kultur, og noe gjennom politiske vedtak. Stortinget sitter på nøkkelen til å endre landets lover og vedta landets budsjett, på over 1500 milliarder kroner. I noen perioder kan det virke som større samfunnsendringer nesten er umulige å få til. Men historien har vist oss at store endringer kan vedtas politisk. For eksempel hviler hele den norske velferdsstaten på politiske valg, om alt fra gratis helsevesen og skolegang til at oljeformuen skulle eies av fellesskapet. 

Bøker er med på å endre verden litt, hver dag. 

– Hva er beste life hack, når det kommer til å skape endring i samfunnet?

– Først er det viktig å vite hvem som sitter på nøkkelen for endring; handler saken om dårlig barnehagetilbud i nærområdet, bør man banke på døren til kommunen. Handler det om et ønske om lovendring, må man til Stortinget, og handler det om å få bedre samhold i borettslaget, er det kanskje en grillfest i fellesarealene som er løsningen. Hvis endringen krever politiske vedtak, er det flere lure triks: For det første er det smart å gå sammen med flere mennesker eller grupper for å få mer kraft bak kravene. For det andre er det lurt å bruke flere verktøy fra verktøykassen og bruke flere av påvirkningskanaler i et samspill. Kanskje kan det være nyttig å både organisere et opprop, arrangere en demonstrasjon, kontakte politikere og få på en sak i media, hvis man vil stoppe en skolenedleggelse, for eksempel. 

– Kan bøker forandre verden?

– Verden ble endret det øyeblikket boktrykkerkunsten oppsto for mange hundre år siden, ved at informasjon og ideer kunne spres på en helt annen måte enn tidligere. I dag kan informasjon spres raskere gjennom aviser, nettaviser og sosiale medier, enn med bøker. Men boken står fortsatt igjen som det mediet som kan gi dyp innsikt og forståelse i alt fra hvordan verden henger sammen, til andres virkelighet. Slik er bøker med på å endre verden litt, hver dag. 

Les mer om boka Makta er vår! her.