– Å forsterke satsingen på asfalt er det samme som å forlenge den fossile tidsalderen. I fremtiden trenger Norge helt andre investeringer, skriver Christian Anton Smedshaug på NRK Ytring.
De siste årene har det blitt argumentert hyppig med at vi legger best til rette for industri og verdiskapning ved å bedre samferdselen. Dagens regjering har derfor brukt store summer på samferdsel. Bare i 2015 økte de samferdselsbudsjettet med over 14 prosent fra den rødgrønne regjeringen til 55 milliarder kroner. Nå i 2016 er samferdsel budsjettvinner med en ramme på 60 milliarder kroner, hvor penger til vegformål får en vekst på 18,5 prosent fra i fjor.
Nå som Norge må styrke fastlandsøkonomien for å møte fremtiden må man spørre: Hvordan bruker vi pengene best for å styrke næringslivet? I pressemeldingen fra statsbudsjettet heter det: «Det viktigste svaret er tiltak for den langsiktige omstillingen som investeringer i samferdsel, forskning og innovasjon, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser». Samferdsel er med andre ord det tydeligste omstillingstiltaket, mens industri og produksjon ikke nevnes. Tanken synes å være at produksjonen øker bare veiene blir gode nok.
Hvis mer asfalt og større veier fører til mer industri og høyere verdiskaping skulle for eksempel fylkene Østfold og Vestfold ligge godt an. Der har vei- og jernbanebyggingen har vært omfattende de siste årene. Det er knapt andre fylker som har tilsvarende gode veistandard. Likevel ser dette ut til å ha betydd lite. Industrisysselsettingen i disse to fylkene har ikke holdt seg bedre i disse fylkene enn i resten av landet som helhet.
Fylker med mye dårligere veier som Vest-Agder og Møre og Romsdal, eksporterer langt mer per person og har vel så sterk industri. Norge har jo fra naturens siden en særegen fordel med gode havner og billig transport på havet som til all tid har vært avgjørende for vårt næringsliv. Det vil det også være i framtiden, så her bør det satses mer.
Mye av dagens veibygging dreier seg om helgeforflytning uavhengig av verdiskaping. Kapasitet bygges for noen timers utfart fredag ettermiddag og innfart søndag kveld, disse periodene kan næringskjøring lett unngå.
Eksempelvis er det knapt nedlagt flere bedrifter Hedmark og Oppland enn i de siste årene, til tross for det har blitt bygget og planlegges nye veier i regionen. Men hyttefolket setter pris på disse veiene. I et internasjonalt perspektiv vet vi at Spania har særlig gode veier, uten at dette har hindret dyp økonomisk nedtur. Sammenhengen mellom generell veibygging og generell verdiskaping er tvilsom.
Samtidig vet vi at teknologien innen transport er under rask utvikling. Alle store bil- og lastebilselskap gjennomfører store prosjekt med selvkjørende biler.
Om fem til ti år, er selvkjørende biler og trailere høyst sannsynlig en realitet. Da kan dagens veinett utnyttes mer effektivt enn det gjøres i dag. Biler og lastebiler kan for eksempel programmeres til å kjøre fra a til b i løpet av natten eller tidligere om morgenen, slik at vi kan styre trafikken bedre. I et slikt scenario framstår dagens asfaltfokus som utdatert.
I stedet for satsing på asfalt trengs en kraftig styrking av digitale tjenester, med et stabilt og effektivt data- og telenett over hele landet. Dette vet vi er avgjørende for konkurransedyktighet og utnyttelse av ressurser og utvikling av bedrifter i hele Norge. Strømnettet vårt vil også trenge betydelige investeringer framover når man skal fase inn fornybar energi fra varierende kilder som sol og vind.
Det er etablert et investeringsfond for større infrastrukturinvesteringer for vei og bane som med dette budsjettet er på 100 milliarder kroner. Dette fondet bør heller brukes til å sikre framtidens digitalnett og strømforsyning, samt lage gode beredskapsplaner for begge deler. Hele Norges funksjonsevne er avhengig av nettet er oppe og at det er sikkert. En av de største truslene mot norsk næringsliv er manglende nettsikkerhet i en tid der nettet er blitt en krigsarena.
Altfor lenge har argumentet vært at «vi trenger bedre veier for næringslivet». Men det Norge trenger er en god plan for en nødvendig omstilling av norsk produksjonsliv. Samferdselsdepartementet må vri sitt fokus over på framtidens teknologi. Planleggingen av ny infrastruktur må i større grad ta høyde for hva som øker våre bedrifters spesifikke konkurranseevne.
Selvsagt er vedlikehold og fjerning av flaskehalser viktig, men store nyinvesteringer på lange stamveier er ikke optimal pengebruk. Å bruke milliarder på ny E6 gjennom Gudbrandsdalen er svak anvendelse av pengene. Her finnes ingen industri som er avhengig av ny vei. Å bruke dette beløpet på en investeringspakke til ny produksjon i Innlandet kunne utløse mye større aktivitet.
Da kan samferdselsbudsjettet refokuseres og slankes, og frigjorte midler brukes til norsk produksjon.
Av Christian Anton Smedshaug, daglig leder AgriAnalyse, teksten ble publisert på NrK Ytring 7. oktober 2015.
Smedshaug er forfatter av boken «Gjeld: Hvordan Vesten lurte seg selv».