Markedsløsninger har aldri vært en del av verdigrunnlaget for utviklingen av den norske velferdsmodellen, fordi marked og konkurranse hindrer samarbeid og dessuten bidrar til ulikhet.
Civitaleder Kristin Clemet, hamrer i kjent stil (Dagsavisen 21.4.16) på det offentlige som dårligere eiere og drivere av velferdstjenester enn private. Hun unnlater å nevne at det finnes flere studier både i Sverige og Danmark som viser at private løsninger verken er billigere eller bedre. Hun hevder videre at det er markedsløsninger som kan bidra til bedre, billigere og mer effektive tjenester. Argumenter understrekes ved å bruke ordet «produsere» tjenester, som om det skulle være en industriprodusert vare.
Markedsløsninger har aldri vært en del av verdigrunnlaget for utviklingen av den norske velferdsmodellen, fordi marked og konkurranse hindrer samarbeid og dessuten bidrar til ulikhet. Å yte velferdstjenester er relasjonsarbeid som forutsetter samarbeid, samordning og tverrfaglig tilnærming. Grunnen til at velferdstjenester er fastslått som et skattefinansiert offentlig ansvar er et likhetsprinsipp, som er en forutsetning for vår velferdsmodell. Derfor handler denne diskusjonen om grunnleggende verdispørsmål. Skal vi bevare vår etablerte velferdsmodell med dens verdigrunnlag, som har gitt oss verdens beste land å bo i, eller skal vi gå over i en ny og annen samfunnsform?
Når Civita hyller markedsløsninger betyr det ønske om et annet samfunnssystem enn velferdssamfunnet. Vi ser denne utviklingen både i Sverige og Danmark, som har demontert den nordiske velferdsmodellen. Og når regjeringserklæringen likestiller velferdsytelser og vareproduksjon er dette et alarmerende uttrykk og dødsstøtet for den etablerte velferdsmodell. Markedstenkningen er det som bringer oss bort fra velferdssamfunnet og over i konkurransesamfunnet. Vi må utvikle vår velferdsmodell, men ikke ødelegge den.
Av Tore Nyseter, forfatter av boka «Velferd på avveie». Trykt i Dagsavisen 3. mai 2016.