Det er nærliggende å tro at oljetoppen er nådd i Stavanger, men vil det føre til en krise lik den Arendal opplevde på 1880-tallet? spør Trond Gram i Dagsavisen. 

Fallet i oljeprisen påvirker Stavanger og nabokommunene. SSB anslår at hele 30.000 oljejobber vil forsvinne, mange av dem vil være i Rogaland, hvor særlig kommunene rundt Stavanger har blitt noen av landets rikeste kommuner. I Sola og Stavanger er andelen sysselsatte i petroleumsnæringen på rundt 15 prosent.

Oljen har gjort Stavanger og omegn til Norges rikeste områder. Stavanger har to prosent av Norges befolkning, men fem prosent av milliardærene. Sandnes har de høyeste lønningene blant Norges femten største byer. Få steder ser man flere Porsche Cayenne eller andre luksuriøse biler rulle rundt i gatene. Spørsmålet er hvor lenge dette kan vare? Jeg skal ikke spå en krise i oljehovedstaden, men om det skjer, vil det ikke være første gang en norsk by ramler utfor stupet på grunn av en krise. I 1885 var det verken Oslo, Bergen eller Stavanger som var Norges rikeste by, men Arendal. Så rammet krisen.

I årene før krakket var Arendal preget av mye rikdom, og den bemidlede klassen førte en eksklusiv livsstil, fylte gatene med sine karjoler og husene med tjenere. Det var seilskip det gikk i, og denne flåten hadde sin glansperiode i første halvdel av 1870-årene. Det hadde lagt grunnlag for mange formuer, særlig i Arendal, der mange hadde store interesser i skipsfarten, enten med part i en skute, som reder, som verftseier, som sagbrukseier eller en kombinasjon av dette. Toppunktet i tonnasje nådde flåten i Arendal tolldistrikt i 1884, med vel 500 seilskuter, fordelt på drøyt 4500 innbyggere. Byens innbyggere hadde en samlet formue omtrent på størrelse med Drammens, som hadde mer enn fire ganger så mange innbyggere.

Problemet til Arendal var at selv om arendalittene neppe hadde sett dette selv, hadde nedturen begynt tidligere. Til 1870-årene hadde byens redere i stor grad operert med egenkapital, men etter det begynte lånekapitalen å øke jevnt, spesielt blant en del yngre redere. I årene før krakket var det i større grad en lånefinansiert flåte av stadig dårligere seilskuter som opererte fra byen. Den hadde svekket konkurranseevne sammenlignet med de nye dampskipene som Arendals seilskuter i stadig større grad konkurrerte med.

Midt oppe i det hele ble byen kastet ut i en bankkrise, som utløste et fall fra toppen, som det skulle ta tiår å hente seg inn fra for Arendal. Jeg skriver i boken «Fallitt – norske finansielle kriser» hvordan bankkrisen ble utløst av at banksjef Axel Herlofson, som hadde ledet Arendalsprivatbank siden starten drøyt ti år tidligere, ble avslørt som den svindleren han var. Oppgjøret etter konkursen skulle vise at Herlofson hadde brukt Privatbanken nærmest som sin egen private bank og hadde tuklet med regnskapene for å dekke over det.

Selv om det var én mann og hans hodeløse svindel som utløste krisen, var det Arendals ensidige økonomi som var årsaken til at den ble så langvarig. Mens resten av verden satset på seilskip, fortsatte Arendals redere å låne penger for å kjøpe seilskip. Da fraktratene etter hvert falt, påvirket det bankene, som i økende grad finansierte driften til rederne.

Kan det samme skje i Stavanger? Er byen det nye Arendal, som har satset for ensidig på en næring, og dermed gjort seg for utsatt for konjunktursvingninger? 11 av landets 15 mest oljeavhengige kommuner ligger i Rogaland. Med et markert fall i oljeinvesteringene, som SSB har varslet, er det liten tvil om at Stavanger-regionen vil oppleve tørke i årene som kommer. Det merkes allerede hos hotellene. Mens byen har fått stadig flere hotellrom, har antall gjester gått ned.

I Stavanger økte antall konkurser med 57 prosent i fjerde kvartal i fjor. Arbeidsledigheten i Rogaland har ikke vært høyere på ti år, med en økning i fjor på 36 prosent i Stavanger, 31 prosent i Sandnes og 40 prosent i Sola. Selv om veksten kommer fra et rekordlavt nivå, står oljefylket nå for halve veksten i norsk arbeidsledighet. SSB er sikker på at nedgangen fortsetter også til neste år, og trolig året etter det.

Når jobber forsvinner fra oljenæringen, forsvinner de fra bedriftene som leverer til oljenæringen også. Derfor har konsulenter og pizzabud like stor grunn til å være bekymret over nedgangen som de ansatte i oljeselskapene. Da nedturen traff Arendal i 1886, var det ikke bare skipsredere og sjøfolk som ble rammet. Sagbruk var like naturlige offer for krisen.

Det er nærliggende å tro at oljetoppen er nådd i Stavanger, men vil det føre til en krise lik den Arendal opplevde på 1880-tallet? Neppe. Arendal anno 1885 var mer ensidig innrettet mot skipsfart enn Stavanger anno 2015 er. Likevel er det grunn til å tro at Porsche Cayennesalget vil falle en del i årene framover, i takt med at noen av oljeformuene svinner hen og arbeidsledigheten stiger. Rikdom har ikke like mye plass i nedgangstider.

Av historiker og forfatter Trond Gram, trykt i Dagsavisen 17. april 2015