Illustrasjon: Knut Løvås

– Regjeringens pengebruk er ikke bærekraftig, skriver Marianne Marthinsen i Klassekampen. 

Erna Solberg og Siv Jensen forsøker å fortelle historien om en handlekraftig regjering. Kjernen i historien synes å være at jo mer penger regjeringen bruker, jo mer har den gjort for å bekjempe stigende ledighet.

At den presenteres av en borgerlig regjering er dypt ironisk. Og den vitner om svak forståelse for hva vi står overfor.

I 2008 var den verste finanskrisa siden 1930-tallet et faktum. Etterspørselen stupte i hele landet og i alle sektorer. Alt var i ferd med å stoppe opp. Generell etterspørselsstimulering gjennom økt pengebruk i en begrenset periode var riktig for å holde hjulene i gang. Det vi møter nå, er noe annet. I store deler av landet faller ledigheten og økonomien går godt. Det er på Vestlandet det i hovedsak skjer, og det er oljeingeniørene som er mest utsatt. Å øke pengebruken uten at det er målrettet, kommer ikke til å hjelpe dem som mister jobben der. Men det kan undergrave den eksportrettede industrien som nå tjener godt på svak kronekurs. Og det svekker handlingsrommet til dem som kommer etter oss.

Det finnes, etter min mening, noen grunnleggende ting en regjering må måles på. Styrkes eller svekkes generasjonsregnskapet på deres vakt? Setter de oss i bedre eller dårligere stand til å møte utfordringene som ligger foran oss? Ved samtlige syv korsveier siden de blåblå overtok, har de valgt verdens enkleste løsning – å skru opp oljepengekranen ennå litt mer. 2016-budsjettet er ikke noe ekstraordinært i så måte. Fortsetter dette, må innstrammingen komme lenge før de store pensjonskostnadene slår innover oss for alvor.

Mange har de siste dagene forsøkt å få Siv Jensen til å svare på om hun mener at den pengebruken hun har lagt opp til er bærekraftig over tid. Hun høres ut som en talemaskin på auto-repeat: «Budsjettet er godt tilpasset situasjonen i økonomien». Satt under press av Dagens Næringsliv avfeide hun til slutt problematikken med at hun ikke svarer på spørsmål om 2017-budsjettet før hun har begynt å jobbe med det. Men ingen har spurt finansministeren om 2017-budsjettet. Vi har spurt om hun mener at pengebruken bærer i lengden. Det er vanskelig å finne ord som beskriver hvor oppsiktsvekkende det er at vi har en finansminister som mener at hun ikke trenger å svare på det spørsmålet.

Erna Solberg drev en hel valgkamp i 2013 på budskapet om at Norge må bli mindre oljeavhengig. Hennes hovedkritikk mot de rødgrønne handlet om en regjering som bare brukte penger uten evne til å prioritere det som var viktig.

Men Jens Stoltenberg falt ikke for fristelsen til å ta «bare et par milliarder til» for å smøre valgkampvennlige budsjettposter eller løse opp i vanskelige forhandlinger de rødgrønne partiene imellom. Innfasingen av oljepenger foregikk i om lag en tredjedel av dagens tempo. De borgerlige forsøkte å spre en myte om en offentlig sektor som este ut uten kontroll, men det er først de siste tre årene – under Erna Solbergs og Siv Jensens ledelse – at utgiftsveksten i statsbudsjettet er større enn veksten i økonomien. Samtidig deles skattekutt rundhåndet ut til de mest velstående blant oss, uten at det kan dokumenteres at det har noen som helst positiv effekt på økonomien. Utgiftene økes, inntektene kuttes og de som skal betale for morgendagens pensjoner tar støyten.

Regjeringen har levert for dårlig på ledighetstiltak og initiativer for å hjelpe nytt næringsliv på beina. Men de trenger ikke å øke pengebruken for å få det til. De kan begynne å prioritere. Formuesskattekuttene er et åpenbart sted å begynne. Kanskje er det heller ikke slik at en knapp hundrelapp i måneden i skattelette til hver og en av oss er det Norge trenger mest akkurat nå.

I februar 2012 holdt sentralbanksjefen sin årstale. Erna Solberg hadde ennå ikke blitt statsminister. Men hun skrev på sin egen Facebook-side den kvelden: «Har akkurat hørt sentralbanksjefens tale, hvor han anbefaler lavere oljepengebruk. Det er et varsko, og en viktig debatt å ta. Oljefondet skal vare i mange generasjoner». I en kronikk i forrige uke skrev sjeføkonom i DNB Markets, Øystein Dørum, om spørsmålet finansministeren nekter å svare på – kan pengebruken fortsette på sikt? Svaret han gir er entydig. «Hvis innfasingen fortsetter som nå, kan kommende generasjoner se langt etter oljeformuen». At Frp lever greit med å ødsle med penger er ikke så overraskende. Men Solberg må ta stilling til om hun ønsker at dette skal bli hennes politiske arv.

Av Marianne Marthinsen, trykt i Klassekampen 28. oktober 2015