Det handler om å prioritere det som er viktigst, skriver Hallvard Bakke i Klassekampen.
Da finansminister Siv Jensen la frem regjeringens første egne statsbudsjett i Stortinget, sa hun at det er et budsjett «med veldig god sosial profil. Det er et budsjett som gir mer til dem som trenger det mest».
De som etter regjeringens mening trenger en statlig håndsrekning mest, er dem med høye formuer og inntekt.
De som derimot allerede har fått mer enn de trenger, er uføretrygdede med barn og sykemeldte i deltidsjobb. For som Siv Jensen også sa, «politikk handler ikke om å gi litt til alt. Det handler om å prioritere det som er viktigst». Og viktigst er skatteletten til milliardærene.
Av skattelettelser på 8,1 milliarder kroner går halvparten til lettelser i formuesskatten. Av dette igjen går to milliarder til de aller rikeste. Det tilsvarer den skattesvikt mange kommuner nå opplever, og som gjør at de må redusere bevilgningene til skoler og eldreomsorg. Regjeringen vil ikke kompensere dette. For, som finansministeren sier, man kan ikke gi penger til alt.
Regjeringen understreker at den ser det som en av sine viktigste oppgaver å gi «vekstfremmende» skattelettelser. Hvor mye mer vekst neste år får vi av lettelsene i formuesskatten, spurte NRKs dyktige programleder Ingunn Solheim i programmet «Debatten». Det er det ikke mulig å svare på, sa statsminister Solberg. Men siden regjeringen gir mest lettelser i formuesskatten, må vi gå ut fra at den mener det gir den største vekstfremmende effekten.
I nasjonalbudsjettet skriver imidlertid regjeringen at lavere formuesskattesats og de andre skatteendringene regjeringen foreslår, antas å ha en positiv langsiktig virkning på økonomien. «Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å tallfeste virkningen.»
OECD, som generelt er meget positive til den dynamiske effekten av skattelettelser, skriver i rapporten «Skatt og økonomisk vekst» («Tax and economic growth») at det ikke er dokumentert at arveavgift, som regjeringen fjernet i fjor, eller formuesskatt har noen merkbar effekt på den økonomiske veksten.
I et intervju med Klassekampen sier statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet at de ikke har regnet på effektene av å fjerne formuesskatten, «men vi mener at de sammenhengene er der, og tror på det også ideologisk». Når regjeringen mener det er vekstfremmende å redusere formuesskatten, er det følgelig basert på antakelser, tro og ideologi. Men hva hvis det er feil og disse lettelsene ikke gir flere arbeidsplasser og større vekst? «Da vil det være ekstremt farlig for norsk økonomi,» sa Solberg i Dagsnytt atten tirsdag.
Det hevdes stadig fra høyrehold, og ikke minst NHO, at formuesskatten er en særnorsk skatt. Det er helt galt. Alle land i OECD har formuesskatt, selv om sammensetningen av skatten kan være litt ulik. OECDs siste statistikk over «Taxes on property» kom i april i år. Den omfatter skatt på fast eiendom, skatt på netto formue, arveavgift og skatt på finanstransaksjoner». Her ligger Norge blant de land som har minst formuesskatt, med 1,2 prosent av BNP. Gjennomsnittet for OECD er 1,8 prosent. Sverige har 1,0, Finland 1,2 og Danmark 1,8 prosent.
Det hevdes også at formuesskatten diskriminerer norske eiere og at vi risikerer at utlendinger vil kjøpe opp norsk næringsliv. I nasjonalbudsjettet kan vi imidlertid lese: «Direkteinvesteringer og utenlandsk eierskap er en særlig viktig kilde til teknologioverføringer mellom land. Internasjonale bedrifter er blant de mest produktive bedriftene, de er gjerne involverte i kunnskapsintensive sektorer, og de investerer ofte tungt i forskning og utvikling.» Ingen redsel for utenlandske investeringer der.
Vi husker fra valgkampen i fjor at Erna Solberg etterlyste private eiere som var rammet av formuesskatten. Noen meldte seg, men når man gikk dem nærmere etter i sømmene, viste det seg at de ikke betalte formuesskatt i det hele tatt.
Da regjeringens forslag om reduksjon i formuesskatten ble kjent, kunne vi lese i Dagens Næringsliv at for pølsemaker og bedriftseier Ole Jørgen Møller i Stavanger var det allerede rene julekvelden. Økonomiprofessor Terje Rein Hansen ved Norge Handelshøyskole undersøkte imidlertid Møllers ligningstall og fant at han ikke hadde noen ligningsformue. «Møller ser ikke ut til å være et godt eksempel på bedriftseiere som rammes av formuesskatten», sier Hansen, som har avslørt en rekke lignende tilfeller tidligere. Hansen viser til at NHO har tradisjon for å kjøre frem slike småbedriftseiere. En av grunnene er at det er vanskelig å få vanlige folk til å føle sympati med Stein Erik Hagen, sier Hansen.
Formuesskatten utgjør noen få promille av de reelle verdiene i bedriftene. Hvis de ikke kan overleve på grunn av formuesskatten, er de kanskje ikke så verdifulle. Eller som regjeringen skriver i Nasjonalbudsjettet: «for å sikre norsk konkurransekraft og verdiskaping er det viktig at det etableres, videreutvikles og drives lønnsomme virksomheter og at ulønnsomme omstilles eller avvikles.»
Av Hallvard Bakke, trykt i Klassekampen 17. oktober 2914