Christine Rehn Jensen har skrevet en bok om konspirasjonsteorier, og om sin mor.

– Hvorfor valgte du å skrive en bok om konspirasjonsteorier?
– Fordi jeg har erfart hvor vanskelig det er når noen du er glad i blir oppslukt av konspirasjonsteorier, og fordi jeg har sett at stemmene til dem som står midt i det mangler i norsk offentlighet.

-Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?


-Man kan vel si at jeg ble ufrivillig engasjert ved at min egen mor begynte å tro på konspirasjonsteorier.

Da både teoriene og holdningene ble mer ekstreme under koronapandemien, fordypet jeg meg i faglitteratur og forskning på temaet i håp om å finne svar på hva som kan hjelpe en konspirasjonsteoretiker tilbake til virkeligheten. Samtidig følte jeg et behov for å dele denne innsikten og erfaringen med flere. Jeg så at vi er mange som leter etter de samme svarene, samtidig som få utenfor er klar over problematikken. Denne boka er skrevet for begge.

– Kan du nevne noe som overrasket deg da du jobbet med dette?
– Det overrasket meg at mamma var så detaljert beskrevet i litteraturen og forskningen på konspirasjonstenkning. Jeg trodde hun var noe helt for seg selv, men så viste det seg at hun er en typisk konspirasjonsteoretiker. Det gjorde meg både lettet og håpefull, fordi jeg tenkte at det også må bety at det finnes anvendelig kunnskap som kan hjelpe henne ut igjen.

-Hva bringer du til torgs, som offentligheten trenger å vite? 
-At konspirasjonstenkning kan ramme nesten hvem som helst, og at den er fryktelig vanskelig å bli kvitt når den først får fotfeste.

Bak de absurde konspirasjonsfortellingene er det ekte mennesker med reelle bekymringer – mennesker som, i likhet med de fleste av oss, er på søken etter mening, sammenheng og tilhørighet. At det ikke er hva konspirasjonsteoretikerne tror på som er det mest skremmende, men hva de slutter å tro på. Med konspirasjonsfortellingene følger en grunnleggende mistillit til alt som holder samfunnet sammen.

Mediene, politikerne, helsevesenet, skolesystemet, domstolene, barnevernet og ordensmakten – alle regnes som delaktige i den ondskapsfulle agendaen. Denne tankemåten er ødeleggende både for enkeltmenneskene som rammes av mistenkeliggjøring og for demokratiet som er avhengig av tillit, samarbeid og fellesskap.

-Hva kan endres, som følge av det du har funnet ut i arbeidet med denne boka – og hvordan? 

-Jeg håper at en økt forståelse for menneskene bak konspirasjonsteoriene kan endre måten vi snakker om dette på, fra å se på det som et individuelt og privat problem, til å anerkjenne det som et samfunnsproblem som trenger konkrete tiltak. Vi blir ikke bare villedet av våre egne tankefeil, men også av kyniske algoritmer, profesjonelle påvirkningskampanjer og sterke kommersielle krefter. Jeg håper at politikere og andre beslutningstakere ser behovet for hjelpetiltak. Hva kan man egentlig gjøre når noen man er glad i blir mer og mer påvirket av altoppslukende konspirasjonsteorier? Hvor skal man henvende seg? Hvem kan hjelpe?

–Hva er beste life hack, når det kommer til å skape endring i samfunnet? 
–Å engasjere seg på en konstruktiv måte og være et godt forbilde.

-Kan bøker forandre verden? 
-Siden det er et forlag som spør, må jeg nesten svare ja. Bøker kan forandre mennesker, og mennesker kan forandre verden. Det er ikke umulig at verden ville sett annerledes ut i dag om Donald Trump hadde lest flere bøker …