Endelig potetferie! Men det var ikke bare var skolebarn som måtte plukke poteter etter krigen, også landssvikere sendt ut i åkeren, ifølge Trond Gram forfatteren av boka «Potetlandet».
Mange vet at høstferien i sin tid ble innført fordi skolebarn måtte hjelpe til i potetåkeren – og «potetferie» ble et begrep. Men i den nye boka «Potetlandet – en fortelling om Norge» forteller forfatter Trond Gram mer om bakgrunnen for denne ferien.
Etter andre verdenskrig måtte jordbrukets sesongmessige etterspørsel etter arbeidskraft sikres i en tid hvor alt skulle bygges opp. Fabrikkhallene skulle fylles med maskiner, verftene med skrog og forstedene med nye hus. Et nytt hamskifte var på gang, og folk flyttet inn til byene.
Gjorde god nytte
Maten – poteten, kornet, grønnsakene – måtte like fullt fortsatt opp fra jordene, og selv om mekaniseringen hadde kommet langt, ljåen var erstattet av slåmaskinen og hesten av traktoren, trengte man hender som kunne dra grøden opp av jorden.
Men Arbeidskraftbudsjettet for 1948 visste råd: «For å bedre tilgangen på arbeidshjelp i onnene har en søkt å tilføre jordbruket mer tilfeldig hjelp, fortrinnsvis under innhøstingen», het det her.
Og hvem var det som skulle hjelpe til? Jo, det var skolebarn på potetferie – og landssvikere. De ble nevnt i én og samme setning som reservearbeidskraft for det arbeidsintensive jordbruket. Landssvikere og skolebarn på potetferie gjorde, ifølge gårdbrukere som hadde slik hjelp, god nytte for seg.
Mistet status
Etter hvert forsvant landssvikerne ut av åkeren – men barna, de fortsatte å lete etter jordens gull i kald og fuktig jord i flere tiår. Og slik gikk det til at høstferie, eller potetferie, da, ble en realitet.
Men så mistet poteten sin status. På 1950-tallet spiste nordmenn fem ganger så mye potet som vi gjør i dag. Hva var det som skjedde? Dette forklarer Trond Gram i boka «Potetlandet».
Historien om poteten handler om matauk og landbruk, om folkevekst og bosettingsmønstre, om industri og næringsliv, om kultur, politikk og tradisjon. Og om vår tids redsel for karbohydrater.
Hør intervju med forfatteren i NRK Ekko.
Hør intervju med forfatteren i Nyhetsmorgen.
Les mer og boka og kjøp den her.