Forfatterintervjuet: Kim Arne Hammerstad slutter aldri å la seg overraske av politikere som seigpiner seg selv ved å forlenge skandalene sine.

– Hvorfor valgte du å skrive bok om politiske skandaler?

– Mye av materialet i boken er basert på masteroppgaven min. Da jeg skulle velge tema, hadde vi akkurat lagt bak oss den skjellsettende amerikanske valgkampen i 2016 der Donald Trump gikk fra skandale til skandale, men likevel klarte å slå Hillary Clinton i kampen om presidentembetet. Jeg ville vite om politiske skandaler i det hele tatt har noe å si for en kandidats valgbarhet, og om for eksempel kjønn kan være en variabel som påvirker hvordan velgerne vurderer en politiker etter en skandale.

– Dette er vel et tema som bare «gir og gir»?

– Ja, mens jeg arbeidet med oppgaven, kom først #metoo-skandalene og deretter startet et skred av andre typer skandaler – et skred som vi fortsatt står midt oppe i, seks år senere. Det gjorde at jeg også ble interessert i å se på hvordan politiske skandaler påvirker tilliten velgerne har til politikerne både på kort og lengre sikt – og om skandalehyppigheten vi ser nå, kan skade demokratiet.

– Hvordan ble du engasjert i dette?

– Jeg tror de fleste med et bankende hjerte for politikk på ett eller annet vis også har engasjement for politiske skandaler. Det er, i hvert fall historisk sett, et sjeldent fenomen som i en kort periode snur opp ned på den politiske hverdagen og viser fram politikken på sitt mørkeste og mest stereotypiske. Siden jeg nok er spesielt opptatt av det politiske spillet – altså posisjonering, maktkamper og bakvaskelser – er det kanskje ikke så rart at jeg endte opp med å spesialisere meg på et felt som byr på store mengder av nettopp alle disse ingrediensene.

Jeg tror de fleste med et bankende hjerte for politikk på ett eller annet vis også har engasjement for politiske skandaler.

– Kan du nevne noe som overrasket deg når du har jobbet med dette?

– Jeg slutter aldri å la meg både overraske og fascinere av politikere som velger å seigpine seg selv ved å forlenge skandalene sine. Det skjer når de enten nekter for at overtrampet som utløste skandalen har skjedd, eller at de på en eller annen måte kjemper for å beholde posisjonene sine. Alt tyder på at det bare vil gjøre veien tilbake lengre og et comeback mindre sannsynlig, men likevel er dette den foretrukne strategien til svært mange skandaliserte politikere.

– Men noen fungerer det for?

– Ja, det funket for Erna Solberg, men hun hadde riktignok ingen andre maktverv enn ledervervet i Høyre som hun kunne kastes fra, etter at skandalen rundt Sindre Finnes’ aksjehandel ble kjent i september. Hadde hun derimot fremdeles vært statsminister da dette ble kjent, ville hun nok måtte trekke seg fra vervet på grunn av denne saken. Samtidig klarte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité å demonstrere alvorlighetsgraden i Solberg-skandalen da den rettet enstemmig sterk kritikk mot henne i kontrollsaken rundt habilitetsskandalene. Jeg synes det er bra at man kan legge til side politiske kjepphester og enes om at disse sakene er skadelige for omdømmet og tilliten til de mektigste politikerne i landet. Det er et viktig skritt på veien for å gjenopprette denne tilliten på sikt. 

Dersom en politiker innerst inne vet at hen har gjort feil, vil nok det å svelge stoltheten og innrømme feilen være lurt både på egne og fellesskapets vegne.

 – Hva bringer du til torgs, som offentligheten trenger å vite?

– De 56 skandalene vi har hatt i Norge siden 1971 er i seg selv viktige punkter i norsk politisk historie som jeg mener det er relevant å dokumentere og oppsummere for ettertiden. I en tid der skandalene spiller en større rolle i politikken enn noensinne, mener jeg også at flere kan ha bruk for det analytiske rammeverket som jeg presenterer i boken – det viser seg jo at skandalene langt på vei følger et fast mønster som man kan kjenne igjen etter å ha lest boken min.

 – Hva kan endres, som følge av det du finner ut i denne boka – og hvordan?

– Jeg tror nok at politikere har mye å tjene på å ha en langt mer ydmyk tilnærming til skandaler enn det mange har hatt fram til nå. Dersom en politiker innerst inne vet at hen har gjort feil, vil nok det å svelge stoltheten og innrømme feilen være lurt både på egne og fellesskapets vegne. Det motsatte nører opp under stereotypen om at politikerne «lover og lyver», og i sum skader en slik oppfatning tilliten til demokratiet.

– Kan bøker forandre verden?

– Defintivt – både på makro- og mikronivå. Enkeltbøker kan avdekke kritikkverdige forhold og maktmisbruk, forklare komplekse strukturer og bidra med nye perspektiver til lesere som indirekte kan forandre verden. Dessuten bidrar summen av alle bøker som gis ut hvert år, til å gjøre oss litt smartere, noe som jeg er overbevist om at kan gjøre verden til et litt bedre sted. I en tid der KI, fake news og autoritære krefter utfordrer sannheten, er redigerte bøker utgitt på uavhengige forlag utvilsomt et lyspunkt.

 

Kim Arne Hammerstad: Politiske skandaler – sex, korrupsjon, maktkamp, aksjehandel, habilitet
ISBN 9788282263030
Kjøpt boken her.
Forfatterfoto: Siw Pessar