Beskrivelse
ÅRETS BESTE BØKER 2021: Ulv i det norske kulturlandskapet på Vårt Lands liste over årets beste bøker.
«Kvangravens bok kan leses som en krass sivilisasjonskritikk. Han er nådeløs mot den norske tilnærmingen til naturforvaltning. Den dreier seg i størst mulig grad om å vedlikeholde kulturlandskap, fremfor å verne villmarkspregede områder. Kulturlandskapet er truet først og fremst av det industrialiserte landbruket, veibygging og andre inngrep, og ikke av ulv. Ulven blir i denne spennende boka rehabilitert som et nødvendig innslag i norske økosystem.» – Andrew Kroglund
«Dersom du lurer på hvor angsten og fascinasjonen for ulven kommer fra, så vil du finne svarene her.» – Dag O. Hessen, forfatter og biolog
«Endre H. Kvangraven er litteraturviter og filosof. I sitt daglige virke ved Universitetet i Stavanger forsker han på samspillet mellom mennesker og dyr. Han deler rundhåndet sin kunnskap om ulven i litteraturen, og han skriver godt. Tidvis lysende. Sidene snur seg selv når han forteller om Fenrisulvens sønner, Skoll og Hate – om ulvekrigerne som slåss skulder ved skulder med berserkene, og om ulvesagn fra nyere tid […] Res Publica har gitt ut et smykke av en bok.» – Asle Toje, Aftenposten
«Kvangravens natursyn er økosentrisk, der også en ulv kan ha sin livsverden – en subjektiv, umiddelbar erfaring av den konkrete virkeligheten som omgir den. Ulven er ikke problematisk for det den gjør, men det den representerer, sier forfatteren. […] Kan vi lære noe av Rossavik og Kvangravens bøker? Om ikke noe nytt, så jo, absolutt: Til sammen dekker de en mengde relevante problemstillinger i en debatt som ikke synes å ha noen ende.» – Geir Pollen, Klassekampen
«Kvangraven har stor fagkunnskap og fortellerstemmen glir sømløst gjennom ulven og menneskets felles historie […] jeg forstår mer av vår holdning til ulven etter å ha lest dette. […] Aller best er de kapitelene som omhandler det forfatteren kaller «ulvens livsverden», hvor vi får en helhetlig analyse av økologiske sammenhenger. Her er Kvangraven rett og slett drivende god. […] Kvangravens bok kan leses som en krass sivilisasjonskritikk. Han er nådeløs mot den norske tilnærmingen til naturforvaltning. […] Kvangraven skriver lett og forståelig, uten moralsk patos.» – Andrew Kroglund, Vårt Land
«I en rykende fersk utgivelse med den prosaiske tittelen Ulv i det norske kulturlandskapet forsøker den norske litteraturviteren og økofilosofen Endre Harvold Kvangraven å gjøre noe av det samme for ulven i Norge anno 2021 som Lopez gjorde for den nordamerikanske ulven anno 1978, og det er blitt en historie som i stor grad dreier seg om nettopp hat. Veien til vår tid kan oppsummeres i tre stadier, skriver Kvangraven: «et hedensk, førkristent stadium hvor ulver var mytologiske skikkelser som blei assosiert med styrke, makt og ødeleggelse, et kristent stadium hvor ulver blei demonisert, og til slutt et opplyst kapitalistisk, pragmatisk stadium som begynte rundt midten av 1800-tallet, da den menneskelige befolkninga økte kraftig, overtro og religion blei mindre viktig, og materielle og økonomiske hensyn erstatta kristen morallære.» Kvangraven går kunnskapsrikt inn i de tre stadiene, men mest opplysende er likevel den mer overordnede analysen han stort sett har til felles med Barry Lopez. For spørsmålet er jo: Hvorfor har mennesket lagt ulven for hat? Og hva er det vi dreper når vi dreper den?» – Bernard Ellefsen, Morgenbladet
