Til 8. mars 2019 utga Res Publica Med Susanne Kaluza som redaktør, boken Abortkamp − maktkamp – en samling av kunnskap til forsvar for abortloven.
Da statsminister Erna Solberg høsten 2018 åpnet for å endre abortloven i regjeringsforhandlingene med KrF, gikk unge og gamle ut på gatene med det gamle slagordet «Vårt liv, vår kropp, fortsatt selvbestemt abort.» Det ble også publisert utallige avisinnlegg, personlige historier, brev, tegneseriestriper og appeller i forsvar for loven, som ble samlet og utgitt i denne boken. En hovedparole til årets 8. mars er fjerning av nemdene, og her kan du lese et utdrag fra boken om tema:
La oss svare på angrepet på abortloven med et angrep på nemnda
Ida Jackson
Alle som må møte i abortnemnd er allerede i en jævlig situasjon. La oss ta kampen for at den skal bli litt mindre jævlig.
Jeg har en livmor. Jeg grodde et menneske inne i den. Jeg kunne ikke dele den oppgaven med noen. Det skulle komme et barn, og veien deres til verden var gjennom min kropp, og min kropp alene. Og plutselig forsto jeg hvorfor abortkampen har stått om den selvbestemte aborten. Fordi uansett hvor kvalm og sliten og neseblødende og opphovnet og drittlei jeg var som gravid, så hadde jeg valgt det selv.
Kjernen i abortspørsmålet er nettopp: Hvem er det som bestemmer? Personen med livmoren, eller noen andre? Svangerskap er ingen sykdom, men du kan dø av det. Jeg laster ned min egen journal fra Oslo universitetssykehus, og ser at jeg «bare» mistet 400 ml blod som en naturlig konsekvens av hastekeisersnittet mitt. Det er trygt å ta abort og det er trygt å føde i Norge. Men dramaet er aldri langt unna. Derfor er det den som har barnet i livmoren som må bestemme mest. Aborttallene i Norge går ned hvert år. 88 prosent av alle abortene i 2017 ble tatt før uke 9. Det betyr at de ble tatt så raskt det var mulig å ta en abort. Det er utmerkede tall.
De viser at norske kvinner, (nesten) uavhengig av alder og bakgrunn, har god tilgang på prevensjon og kjenner sin egen kropp. Under forrige abortlovdebatt i 2013 var det litt flere av de aller yngste jentene som tok aborter litt opp mot 12-ukersgrensen. Dette har endret seg de siste fire årene. Seksualopplysning funger. Nå er abortloven oppe til debatt igjen, siden Høyre har åpnet for å forhandle om abortlovens paragraf 2c når KrF skal i regjering med dem.
Dette har ført til en diskusjon om abort som er basert på tankeeksperimenter og synsing. Men vi har masse dokumentasjon om alle abortene som utføres i Norge. Så når nå Erna Solberg sier at hun er klar for å diskutere paragraf 2c, så sier hun egentlig at hun er klar for å diskutere de litt under 300 personene med livmor som måtte møte i abortnemnd i fjor, og som sa det var på grunn av at «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet». La oss dvele litt her.
Vi sier at vi diskuterer «sorteringssamfunnet», men vi snakker i realiteten om en håndfull med ekte mennesker som blir brukt som politisk forhandlingskort. Vi holder frem spørsmålet om Downs Syndrom, men 5 av 6 svangerskapsavbrudd i 2c handler om alvorlig sykdom og skader hos fosteret. Det var 9 svangerskapsavbrudd i fjor etter uke 22 i kategorien 2c. Jeg vet ikke hvem de var, men jeg kan se for meg hvor kjipt det var å være dem. At de dro på kontroll og hørte at helsesøster sa betenkt: «Denne hjertelyden er ikke som den skal». Og så viser det seg på ultralyden at barnet som ifølge mamma-appen skulle være på størrelse med en kiwi nå, ikke har vokst så mye. At noe er galt. Alt dette mens de har begynt å si til alle rundt seg at de skal ha barn og de har begynt å tenke på hvem som skal vikariere for dem på jobben. For når vi snakker om 2c, snakker vi om sorg.
Og om kvinner som er i en situasjon der alle utgangene på svangerskapet er smertefulle. Når jeg leser tallene fra 2017, er jeg sikker på at vi kunne legge ned hele abortnemnda i morgen uten at det ville bli tatt flere aborter etter uke 12 neste år. Det er absolutt ingen som tar seinabort for moro skyld. Men av og til er det noen som finner ut av de blir nødt.
Alle som må møte i abortnemnd er allerede i en jævlig situasjon. La oss ta kampen for at den skal bli litt mindre jævlig. At du kan stryke «Måtte møte i abortnemnd» fra listen over kjipe ting du skal gjøre høsten svangerskapet ditt ikke gikk som planlagt.
Erna Solberg er klar for å gjøre kvinnelig reproduksjon litt mer jævlig for å fri til abortmotstander-partiet KrF. Som er klar for å gå i regjering med gjengen som har kuttet i pleiepengene for foreldre til alvorlig syke barn.
Dagbladet 10.11.18