– Hei Nik. Brandal og gratulerer med Solidaritet i en ny tid. Hvorfor skal folk lese denne boka?

– Arbeiderbevegelsen har vært den sentrale aktøren bak det norske samfunnet som scorer helt i toppen på nesten alle internasjonale rangeringer av velstand og lykke. Uten fagbevegelsen hadde vi ikke hatt en nordisk modell eller en velferdsstat basert på likhet, frihet og solidaritet. Samtidig er dette verdier som i dag er under kraftig press. Hvordan arbeiderbevegelsen klarer å håndtere og stå imot, enten det er nasjonale eller internasjonale forsøk på å angripe disse verdiene og dermed den norske samfunnsmodellen, vil avgjøre om den vil overleve også i det 21. århundret.

Boka er på mange måter en slags rapport fra frontlinja i denne kampen. 

– Hva var årsaken til at dere gikk i gang med dette prosjektet?

– Landsorganisasjonen i Norge ble stifta i 1899, og 125-årsjubilet skal markeres på LO-kongressen i mai 2025. De ønsket da en bok som kunne fortsette der trebindsverket som markerte hundreårsjubileet slapp, og dekke de siste 25 årene av arbeiderbevegelsens historie i Norge. Da jeg fikk spørsmål om jeg var interessert i å skrive den falt det to tanker i hodet mitt nesten samtidig. Den første var «Nei! Dette er for krevende!».

Den andre var «Men, det går jo ikke an å si nei til det mest interessante oppdraget du noen gang vil få!»

– Hvis du kunne fått oppfylt ett politisk ønske, hva skulle det vært?

– Som sosialist av den demokratiske utgaven, så er jeg jo opptatt av det Ernst Wigforss kalte «provisoriske utopier». Det er at politikk handler om å finne ut hva som var grensene for det mulige, for å prøve å trekke de demokratiske prosessene så langt som råd i retning av mindre ulikhet og dermed mer frihet for alle. Et enkelt og effektivt virkemiddel i Norge hadde vært å ta Den internasjonale arbeiderorganisasjonen (ILO) sinne kjernekonvensjoner inn i menneskerettslova, og dermed gjøre det vanskeligere for framtidige borgerlige regjeringer å svekke arbeidstakerrettighetene. Dette stod i Hurdalsplattforma, men ble liggende i justisdepartementet. Mye av det faktiske innholdet ble gjennomført av Hadia Tajik før hun måtte gå av, men vil mest trolig bli omgjort dersom det blir regjeringsskifte til høsten. Dersom Støre-regjeringa blir gjenvalgt, bør dette derfor være noe av det aller første den gjennomfører.

– Kan bøker forandre verden?

– Svaret for en historiker er jo et ubetinget ja. Et konkret eksempel fra nyere historie er at John F. Kennedy leste Barbara Tuchmans bok om Første verdenskrig – Guns of August – under Cubrakrisa i 1961, og at den påvirket hvordan han handlet.

Og det er jo ikke vanskelig å se hvordan Ayn Rands Atlas Shrugged og von Hayeks The Road to Serfdom har vært premissleverandører for den nyliberalismen som har gitt oss Trumpismen. 

Eller hvor viktige bøkene til Eduard Bernstein i Tyskland, Sidney og Beatrice Webb i Storbritannia, og Gunnar og Alva Myrdal i Sverige har vært for utviklinga av det sosialdemokratiske prosjektet.

Les mer om boka her.