Vekk med New Public Management!

Tore Nyseter

Skal vi få velferden og helsevesenet på fote, må norske myndigheter avvikle New Public Management, skriver Tore Nyseter i en kronikk i Dagens Medisin. 

FLERE ARTIKLER og bøker i den senere tid har prisverdig tatt opp fryktkulturen som sprer seg i helsevesenet. Men den sprer seg også i andre deler av velferdssektoren. Hovedgrunnen til dette er det rapporterings- og kontrollregimet som er innført.

Maktutredningen beskrev dette for flere år siden som et virus som har kommet inn i offentlig forvaltning. Viruset heter New Public Management (NPM). Virussymptomene er detaljert rapportering og kontroll av ansatte, mål- og resultatstyring med et hav av indikatorer, og et omfattende målhierarki som ansatte må forholde seg til.

FARESIGNAL. Denne byråkratiske styringsformen har ført til lederkrise og går på bekostning av de primæroppgavene som fagpersonell i helse- og sosialsektoren skal utføre. Dette er et alvorlig faresignal for hele vår velferdsmodell.

Styringsformen er utviklet i USA, og betegnes også som hard HR (Human Resources), hvor sentrale elementer er målstyring, forpliktelser til kvantifiserbare mål og verdier, lojalitet til ledelsen, individualisering og karakterer til de ansatte. Undersøkelser i Norge viser at 80 prosent av de ansatte i staten hevder at et slikt styrings- og karaktersystem virker demotiverende.

Mål- og resultatstyring (MRS) er fastsatt som et grunnleggende styringsprinsipp i staten, og er av finansdepartementet i 2003 nedfelt i økonomiregelverket. Det er denne styringsformen som har ført til lederkrise, fordi fokus rettes mot målbare indikatorer og ikke ledelse, som forutsetter motivasjon og tilrettelegging av faglig utøvelse. Økonomiske hensyn – og bunnlinjen – prioriteres foran menneskelige behov og faglig kompetanse.

MOTIVASJON. Fryktkulturen i helsevesenet og andre sektorer er en konsekvens av dette, som er ødeleggende for arbeidsmiljø, bedriftsdemokrati, medbestemmelse, ytringsfrihet og åpenhet.

Et økende antall varslersaker synliggjør denne situasjonen, som utvikler seg til et alvorlig problem i arbeidslivet. Byråkrater og ledere styrer dette uten kontakt med den virkelighet som førstelinjen i velferden sliter med. I helsesektoren forsterkes problemet med kravet om økende effektivisering. Dette fører til konstant høyere arbeidstempo, mindre tid til å snakke med pasientene og å yte omsorg, samtidig som personalet skal dokumentere i journaler og dokumenter at oppgavene er utført.

Vi trenger en styringsform som handler om motivasjon, og ikke kontroll og karaktersetting av den ansatte.

MOTSTAND. Vi ser en stigende opposisjon mot denne ledelsesformen i Norge, som i første rekke målbæres av organisasjonene «Helsetjenesteaksjonen» og «For Velferdsstaten». Fagorganisasjonene har vi ikke hørt så mye til. Myndighetene har heller ikke vært særlig lydhøre. Men vi fikk et lite glimt av forståelse da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i sin kommentar til 22. juli-kommisjonens rapport i Stortinget i 2014 kom med en meget kritisk kommentar til New Public Management som styringsform.

Den nåværende regjeringen synes ikke å ha registrert disse problemene, selv om de vil avbyråkratisere offentlig forvaltning.

NOK ER NOK! I Danmark er det et gryende opprør blant store grupper av fagprofesjonelle og deres organisasjoner mot denne byråkratiske styringsformen, og som nå tar bladet fra munnen og sier at nok er nok. Leger som har talt pasientenes sak og blitt trakassert, har ført til stiftelsen av Dansk Selskab til Sikring af Lægers Ytringsfrihed. Bakgrunnen er arbeidsmiljøproblemer, mistrivsel, personalflukt, angst for å gjøre feil, overanstrengelse på grunn av underbemanning – samtidig med økt krav om registrering og dokumentasjon.

Dette har også samfunnsmessige omkostninger som må inn i velferdens regnestykke. Dansk Socialrådgiverforening hevder at 80 prosent av arbeidstiden nå går med til administrasjon på grunn av kontroll- og dokumentasjonskravene. I Sverige har fagforeningene klart å presse regjeringen til å gå i gang med å avvikle anvendelsen av NPM som styringsmetode.

VEKK MED NPM! Problemene med økende dokumentasjonskrav blir mer og mer dokumentert, fordi det har liten klinisk verdi for dem som jobber i førstelinjetjenesten. NPM, som ble utbredt på 1980-tallet, var en styringsmetode som skulle høyne effektiviteten og få kontroll på offentlige utgifter. Det har vist seg ikke å være en god metode. Dette bekreftes også av nyere forskning.

Det var forskeren ved Oxford, Christopher Hodd, som i 1991 lanserte betegnelsen New Public Management. Han har sammen med en kollega, Ruth Dixon, evaluert reformen etter 30 år og konstaterer i en nylig bok at reformen er mislykket fordi den verken har ført til lavere driftsutgifter eller økt tjenestekvalitet. En nylig svensk studie bekrefter det samme.

Konklusjonen må derfor være at norske myndigheter må avvikle denne styringsformen, fordi den er en trussel mot ytringsfrihet, faglig utøvelse og verdigrunnlaget for vår velferdsmodell. Nok er nok!

Av Tore Nyseter. Trykt i Dagens medisin 11.4.2016.

2017-04-18T15:46:42+00:00 12. april 2016|