• Iselin Theien

    I første halvdel av 1900-tallet fikk kvinner flest status som husmødre så snart de giftet seg, men det betød ikke at de lot seg begrense til et liv innenfor husets fire vegger. I hele Norge fantes det mange kvinneforeninger der husmødrene gjennom frivillig innsats kunne være med å bygge samfunnet rundt seg. Forfatter Iselin Theien følger husmødrene i en kvinneforening på Simensbråten i Oslo, og forteller deres historie gjennom 80 år. I sitt forsamlingshus i Fiolveien skapte kvinnene et hjem for hele nabolaget, med helsestasjon for småbarn, bibliotek, eldreomsorg, juletrefester, musikk og teater.

    Damene i Fiolveien rommer også en historie om husmortidens vekst og fall. Det er en fortelling om lange arbeidsdager og drømmen om ferie, om klesvask og matlaging, suppeblokker og plastgardiner. Husmorens epoke gikk mot slutten rundt 1970, men i boken trer hun frem fra skyggene og inntar plassen som en viktig historisk aktør.

  • Stein Aabø

    Stortingspolitiker, Nei til EU-leder, NRK-mann, teatersjef, valgkommentator, spaltist. I over 50 år har Stein Ørnhøi markert seg i offentligheten med sterke, ofte kontroversielle meninger.

    Ørnhøis veltalenhet har gitt ham makt og innflytelse. Et utsagn fra ham i ett medium, sprer seg som lyngbranner til andre. Men han har også bygd allianser og nettverk og utøvd makt utenfor de formelle kanaler. Som sentral i dannelsen av partiet SV, har han tatt sin rolle som forvalter av partiets politiske arv på alvor.

    Hvem er så denne Stein Ørnhøi, som i en alder av nesten 72 år fikk Dagbladet til å rydde plass til ni hele avissider på ham noen dager i august i 2007? Hvem er han som angivelig var i posisjon til å påvirke hvilke milliardinvesteringer den norske regjeringen skulle gjøre på flykjøp?

    Stein Ørnhøi, som ikke riktig klarte å bestemme seg for om han skulle bli politiker eller journalist. Eller regissør. Og som derfor hoppet mellom rollene. Ørnhøi holdt på å dø som 42-åring, men strener mot 85 med uforklarlig og fornybar energi. 

    Forfatter og politisk kommentator Stein Aabø har skrevet et nært portrett av et fargerikt menneske. 

  • Bjørn Westlie 

    I krig er sannheten alltid det første offeret. Slik var det også i Norge under andre verdenskrig, men har vi tatt inn over oss den rollen nordmenn selv spilte i spredningen av antisemittisk propaganda under krigen?

    Det var ikke bare de tyske okkupantene som tok kontroll over norske medier – mindre omtalt er i hvor stor grad Nasjonal Samling presset avisene til å trykke jødefiendtlige artikler fra partiets eget pressebyrå, Norsk Artikkeltjeneste. Det norske jødehatet viser hvordan Nasjonal Samling utnyttet den tyske okkupasjonen til politisk å endre norske aviser og påvirke dets lesere. Innholdet i tekstene har vært lite omtalt i vår okkupasjonshistorie og viser hvor utbredt antisemittisme var i norske aviser under krigen.

    Forfatter Bjørn Westlie kobler denne propagandaen til tyskernes aksjoner mot de norske jødene. Kunne norske redaktører handlet annerledes enn de gjorde? Og hvorfor ble det ikke tatt et oppgjør med denne hatretorikken i krigsoppgjøret?

  • Tomt på lager

    Bodil Chr. Erichsen

    Norge er i dag et av verdens mest likestilte land. Slik har det ikke alltid vært. Hvordan kom vi hit? Hvem er det vi i dag står på skuldrene til?

    Dette er andre bind i Bodil Christine Erichsens store kvinnehistoriske verk. Der første bind inneholder en kronologisk oversikt over kvinnekampens ulike perioder, gir denne boka en grundigere framstilling av noen emner som strekker seg gjennom alle periodene. Erichsen loser oss gjennom følgende temaer med kvinneperspektiv: ekteskap, moderskap, abort, prostitusjon, det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, idrett, krig og fred.

    Resultatet er en bok som opplyser og engasjerer, og bør leses av alle som er opptatt av historie, kjønn og kvinnekamp.

  • Bodil Chr. Erichsen

    Norge er i dag et av verdens mest likestilte land. Hvordan kom vi hit?

    Før første gang foreligger en samlet oversikt over norske kvinners liv og kamp. Forfatteren tar oss med til husmorrollen, opprørene, forsøkene på å tøyle kvinners begjær og krav om like rettigheter, til milepæler som stemmerett, fødselspermisjon og likestillingsloven. Resultatet er omfangsrikt, og gis ut i to bind. Denne første boka gir en kronologisk oversikt over de ulike periodene i kvinnekampen.

    Forholdet mellom de borgerlige feministene og arbeiderbevegelsens kvinner er en rød tråd i begge bøker. Fram til rundt 1970 bar borgerlige kvinner fram kvinnesaken. Så ble fortroppen venstreradikal. Hvorfor og hvordan skjedde dette? Forfatter Bodil Christine Erichsen besvarer disse spørsmålene og loser oss gjennom ulike feministiske retninger fram til i dag.

  • Trond Gram | Ole Martin Rønning

    Arbeiderbevegelsens historie er fortellingen om det moderne Norge. Historien viser reisen fra en lagdelt og fattig nasjon til et av verdens mest likestilte samfunn sosialt og økonomisk. Vi kommer tett på utviklingen fra Marcus Thranes arbeiderforeninger til dagens velorganiserte arbeidsliv. 

    Siden 1800-tallet har den norske arbeiderbevegelsen gått i bresjen for sosiale, politiske og økonomiske reformer som har endret samfunnet. Bevegelsen har hatt frihet, likhet, rettferdighet og solidaritet som sitt mål. Bevegelsen har kjempet for sine idealer og ofte vunnet fram. 

    Boka er en nyskrevet oversiktsframstilling som tar oss med på en ferd fra arbeiderbevegelsens spede begynnelse og fram til dagens aktuelle politiske kampsaker. Denne lettfattelige innføringen i arbeiderbevegelsens historie kommer med et stort og spennende bildemateriale og viser viktige utviklingstrekk ved hjelp av grafer og tabeller.

  • Nils Henning Hontvedt

    Ole Olsen Lian er en av de mest ruvende lederne Landsorganisasjonen i Norge (LO) har hatt. Lian ble leder av LO i 1906, og gjenvalgt på alle kongresser til han uventet døde i 1925. Han kjempet for faglige rettigheter, lønn og normalarbeidsdag gjennom krevende forhandlinger og bitre arbeidskonflikter. 

    Mest krevende var nok de interne stridighetene i arbeiderbevegelsen. Lian måtte forholde seg til en sterk faglig opposisjon fra 1911 og opprivende partisplittelser tidlig på 1920-tallet. Hans bærende idé gjennom hele striden var å holde fagorganisasjonen samlet. 

    Denne boka ser nærmere på Lians lederrolle i denne perioden. Vi kommer tett på en LO-leder som er offensiv i møtet med opposisjonen, men samtidig overraskende imøtekommende overfor kritikerne der han finner det faglig forsvarlig. Forfatteren bruker nye kilder for å gi et så nært og utfyllende bilde som mulig. 

    Lian etterlot seg en samlet fagorganisasjon og etablerte trepartssamarbeidet ved Rikskonferansen i 1925, en ordning som har preget norsk samfunnsliv og i dag er en viktig del av «den norske modellen».

  • Tomt på lager

    Trond Gram

    I 1816 gikk trelasthandler Otto Collett rundt i Kristiania og jamret over pengemangel og «de daarlige konjunkturer for trælasten». Få år senere gikk han og en rekke andre handelshus over ende i en av de første norske finanskriser, en krise som dro store deler av det norske borgerskapet med seg. Siden har finansielle kriser preget norsk historie med jevne mellomrom.

    Fra arendalskrakket i 1886 til finanskrisen i 2008 har bank- og finanskriser satt sitt merke på det norske samfunnet, ofte i form av arbeidsledighet, nød og elendighet. Ofrene har vært mange, fra de rikeste av de rike, til de fattigste av de fattige. Dette er historien om noen av disse krisene, hva som skjedde og hvordan de ble håndtert.

  • Tomt på lager

    Håvard Friis Nilsen | Chr. Anton Smedshaug

    Omkring 1980 skjedde et ideologisk omslag i hele den vestlige verden. Nye regjeringer i USA og Storbritannia innvarslet et politisk klimaskifte, og rådgivere fra liberalistiske tenketanker satte en ny agenda. Markedet skulle styre seg selv, uten politisk inngripen. Tretti år etter er verden gått inn i den verste finanskrisen siden mellomkrigstiden. Her blir de sentrale ideologer for den nye liberalismen i etterkrigstiden presentert og kritisert: Milton Friedman, Ludwig von Mises, Friedrich Hayek, Trygve Hoff, Ayn Rand og John Rawls. Samtidig blir de sammenlignet med liberalister fra en klassisk tradisjon: Adam Smith og David Ricardo. Dette er fortellingen om en gruppe mennesker som har hatt avgjørende innflytelse på vår tids politiske tenkning. Boken inneholder bidrag fra Mikkel Astrup, Lars Mjøset, Håvard Friis Nilsen, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedshaug, Dag Østerberg og Camilla Bakken Øvald.

    Boken presenterer og kritiserer sentrale ideologer for den nye liberalismen i etterkrigstiden. Den tar for seg Milton Friedman, Ludwig von Mises, Friedrich Hayek, Trygve Hoff, Ayn Rand og John Rawls. De blir også sammenlignet med Adam Smith og David Ricardo. Med litteraturlister.

Go to Top