Ny bok gir argumenter mot kommunal sammenslåing. Medforfatter Mimmi Kvisvik slår et slag for interkommunale barnevern og sosialtjenester. 

Hele 84 kommuner har mindre en to årsverk ansatt i barnevernstjenesten. Slike små og sårbare velferdstilbud er et av argumentene regjeringen bruker for å slå sammen kommuner.

Aktører fra den rødgrønne aksen i akademia og norsk politikk utga i april boka «Folkestyre eller elitestyre? Kommunereform i perspektiv». Den er et arsenal av argumenter for alle som er uenig med regjeringen.

I kapittel 11 slår FO-leder Mimmi Kvisvik et slag for forpliktende, såkalt interkommunalt samarbeid mellom barnevernstjenester på tvers av kommunegrenser. Det gir i seg selv økt faglig utveksling og større fagmiljø, argumenterer Kvisvik. Eksisterende personalressurser kan fordeles der det trengs innen et utvidet geografisk område. Små barnevernstjenester blir mindre sårbare ved sykdom og kompliserte saker.

Kvisvik viser til en undersøkelse gjort av KS, kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, som fant at 90 prosent av kommunene mener interkommunalt barnevern fungerer godt.

Kvisvik viser til organisasjonen For Velferdsstaten, som hevder at en tilsvarende kommunereform i Danmark i 2007 førte til mindre lokaldemokrati. Men barnevern er ikke forankret i lokaldemokratiet, det er en lovpålagt, sentralstyrt tjeneste ut fra prinsippet om likt tilbud og like rettigheter for barn og familier uansett bosted. Det framstår uklart hvordan barnevernet kan være et argument i en diskusjon om lokaldemokrati.

En barnevernleder intervjuet i Fontene nr. 4/12 argumenterte for at det kommunale barnevernet bør legges ned og gjenoppstå som en lokal førstelinje i statens barnevernetat. Med dagens system, hvor barnevernet er underlagt kommunens budsjett, opplevde han kutt i stillinger hver gang kommunen skulle reparere vei eller taket på barneskolen. Utsatte barn havnet på venteliste. Et lovbrudd, men hverdag i mange barnevernstjenester.

Under boklanseringen mente Michael Tetzschner, Høyre, at interkommunale samarbeid og samkommuner ikke er veien til mer lokaldemokrati, snarere tvert imot. Han pekte på uklare kommandolinjer og tåkete ansvarsforhold. Innbyggerne får mindre oversikt over hvem som er ansvarlig for tjenesten og hvordan ansvaret forvaltes. I verste fall åpner det for korrupsjon, argumenterte han.

Kvisvik støtter Tetzschner i at samkommunen spenner opp uklare ansvarslinjer. Hun refererer til saken der Midtre Namdal samkommune ble dømt for forsømmelse i barnevernstjenesten. Interkommunalt samarbeid er heller ikke problemfritt, skriver Kvisvik, siden det kan hindre ansattes adgang til medbestemmelse. Samarbeidet krever at det opprettes effektive administrative linjer på tvers av kommunene, inkludert systemer for digital informasjonsutveksling, lokaler og bemanning. Forbundet har likevel vedtatt at interkommunalt samarbeid, tross all planlegging det krever, er lettere å få til enn det mer omfattende alternativet sammenslåing. Også Nav og andre sosialtjenester, skriver Kvisvik, burde vurdere å prøve det ut.

Av Eirik Dahl Viggen. Publisert i Fontene 27. april 2016.

2017-04-18T15:46:42+00:00 2. mai 2016|