Cover - Blåkopi– Vi kjenner konsevensene av virkemidlene i Høyres skolepolitikk. De har vært prøvd ut i Sverige, og gir ikke «verdens beste skole» skriver Wegard Harsvik på NRk Ytring.

I Norge vil vi i dagene framover diskutere nærmere detaljene i den siste rapporten fra Pisa. Hva er positivt og hva er negativt, hvilke justeringer bør vi nå gjøre på skolens innhold og lærernes kompetanse? Det er minst femti nyanser av grått i de resultatene vi har fått i denne runden.

Ser vi over grensen til Sverige er bildet et annet. Der er det nattsvart.

Fagfolk, kommentatorer og politikere fra mange partier feller nå en knallhard dom. Ingen andre land har rast like raskt i resultatene. Man presterer dårligere på alle områdene enn gjennomsnittet i OECD-landene. Bare fem land er dårligere i matematikk. Tre land er dårligere i leseforståelse og seks land ligger etter i naturfag.

«Det er veldig tydelig at dette skyldes den mindre likeverdige skolen. Det er den høye prisen som Sverige nå må betale for det frie skolevalget», konstaterer lederen i Lærerforbundet, Eva-Lis Sirén. I nordisk sammenheng er Finland, Danmark og Norge blant de 18 landene som presterer bedre enn Sverige på samtlige kunnskapsområder.

Carl Bildt fra Høyres søsterparti Moderaterna slo i sin regjeringserklæring i 1991 fast at «Alle skal gis rett til fritt å velge skole. Prinsippet skal være at de offentlige tilskuddene skal følge eleven.» I Norge har vi fått en Høyre og Fremskrittspartregjering som skriver ut nøyaktig samme medisin til hele velferdssektoren.

Regjeringserklæringen fastslår at «Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester» og at «Lovfestede rettigheter til velferdstjenester, kombinert med fri etableringsrett og stykkprisfinansiering direkte til den tjenesteprodusent forbrukeren velger, kan bidra til å sikre en slik utvikling.»

Det er det prinsippet som har sendt den svenske skolen utenfor stupet. For H/Frp-regjeringen er det «i utgangspunktet» ingen forskjell på å sende ungene i butikken eller sende dem på skolen.

I år 2000 var Sverige helt oppe på tredjeplass i OECD når det kom til kvalitet i skolen. Elevene ved svenske skoler lærte mye. Kvaliteten var stort sett lik, uavhengig av kommune eller skole. Sverige hadde med andre ord en skole i verdensklasse, både når det gjaldt kvalitet og likeverd.

Men siste ti årene har de kommersielle skolene fullstendig overtatt «skolemarkedet». Fra å ha vært et av landene med mest likhet i utdanningssystemet, er Sverige nå på et helt middelmådig nivå. I følge Skolverket, det svenske utdanningsdirektoratet, er «den fremste årsaken at likeverdigheten i Sverige har blitt dårligere».

Høyre har tidligere løftet fram den svenske modellen. Erna Solberg skrev for eksempel «Hvorfor skal ikke en hvilken som helst familie i Norge kunne velge alternativt innenfor rammen av den offentlige finansieringen? Ser man på (…) Sverige, hvor langt flere går i friskoler enn hos oss, forstår man at friskolene ikke er noen trussel mot fellesskap. Tvert imot.

De siste årene har Høyre moderert retorikken, og vil regulere utbytte og gi kommuner større innflytelse ved etablering.. Fra både Norge og Sverige vet vi at det finnes svært mange måter å omgå slike utbyttebegrensninger på. Professor Terje Hansen ved NHH kaller i den sammenheng forsøk på å begrense utbytte for «rørende naivt», siden selskapene enkelt vil tilpasse seg.

Den letteste måten å få ned utgiftene på, er å ha færre ansatte og å betale de ansatte mindre. Her er de kommersielle skolene dyktige. De har simpelthen færre lærere til å undervise elevene. I Sverige som i Norge gir bedre utdanning mer lønn, så de kommersielle skoleeiere tjener gode penger på å ha dårligere utdannede lærere.

Nåværende utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen er en av dem som har stått hardt på for at også private skoler skal kunne ta ut utbytte. «Jeg ser ingen prinsipiell forskjell på å tjene penger på drift av private barnehager og drift av privatskoler», sa han på Høyres landsmøte i 2009.

En rekke store konkurser, ved blant annet den store John Bauer-kjeden, har kastet både lærere og elever ut i usikkerhet, gjerne midt i skoleåret. Viktige data om karakterer, vitnemål og helseopplysninger har forsvunnet fra flere skole. Tilbake sitter det offentlige med store regninger.

Det var ingenting i veien med ambisjonene til høyrestyret i Sverige. Å skape «Europas beste skole» var en riktig god idé. Virkemidlene var derimot uegnet. Høyres vei mot «verdens beste skole» er dessverre tuftet på de samme virkemidlene som deres svenske søsterparti brukte.

Vi får ta høyresiden på ordet også her i Norge, når de sier de har store ambisjoner for våre barns skole. Men vi kjenner konsekvensene av virkemidlene i Høyres skolepolitikk. De har vært prøvd ut i Sverige, og gir ikke «verdens beste skole» – de gir tvert om mindre læring for elevene, rike investorer og store offentlige utgifter. Resultatene fra Pisa-undersøkelsene viser det med all mulig tydelighet.

Av Wegard Harsvik, forfatter av «Blåkopi» og Leder for samfunnskontakt og strategisk arbeid i Landsorganisasjonen (LO). Publisert på NRK Ytring 3. desember 2013

2017-04-18T15:46:50+00:00 5. desember 2013|