I både Oslo og USA har ”fritt skolevalg” og testregimet-politikken hatt en rekke bieffekter, skriver Simon Malkenes.

Lærere ved Hellerud videregående slo alarm i 2002. Dokumentarfilmen Ghettoskolen skapte debatt, og skolene gikk bort fra ”fritt skolevalg”. Men i dag er forskjellene større enn noen gang, skriver Simon Malkenes i en kronikk i Vårt Oslo.

Malkenes er lærer ved Ulsrud videregående skole og forfatter av boka «Bak fasaden i Osloskolen». Han mener ideen om ”fritt skolevalg” har dype røtter i amerikansk historie.

I boka «The Death and Life of the Great American School» system hevder skoleforskeren Diane Ravitch at noe av det som tar livet av den amerikanske skolen er det en kaller ”fritt skolevalg”, et karakterbasert inntak til skoler der elevene selv skal velge skole som kunder på et marked.

– Det gjør at mindretallet, de med de beste karakterene, fritt kan velge den skolen de ønsker. De som har svakere karakterer må ta til takke med 2., 3. eller 4. valget eller få tilbud om en skole de ikke har søkt på eller på en linje de kanskje ikke har forutsetninger for å gå på. Og de må ta til takke med den plassen de får, uavhengig av hvor de bor, skriver Malkenes i Vårt Oslo.

Fasaden sprakk

President Bush jr. laget nasjonal skolepolitikk av sitt testregime No Child Left Behind. Dette har Høyre i stor grad kopiert i 18 år i Oslo. Men både i Osloskolen og i USA har politikken hatt en rekke bieffekter, mener Malkenes.

–Fasaden i Osloskolen sprakk. Ut veltet et politisk overstyrt skolesystem som hindret læring for elevene, som laget prestasjonspress, teaching to the test, inflasjon på testresultat, munnkurv og segregering. Ja, rektorer i Oslo kaller det selv for brune og hvite skoler. Likevel roper Kristin Vinje og Saida Begum at «Osloskolen er best i landet». Men ingen hører lenger, skriver Malkenes i Dagsavisen.

Foto: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Scanpix

2017-06-02T14:56:00+00:00 20. februar 2017|