Stoppeklokkeomsorg og frekkhet

 – Tidsstudier hører ikke hjemme i eldreomsorgen, skriver Tore Nyseter i Dagsavisen. 

Fraksjonsleder for Høyre i Oslo bystyre, James Stove Lorentzen, mener eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) urettmessig tar æren for noe andre (det forrige byrådet) har gjort. Dette blir karakterisert som frekkhet. Han sikter til at det nye byrådet vil fjerne stoppeklokkeomsorgen. La oss se på de faktiske forhold. Det er på det rene at det var det forrige byrådet som innførte stoppeklokkeomsorg i hjemmetjenesten. Det var Håkon Lie, som i en alder av 100 år, ga denne betegnelsen. Det betød at spesifiserte arbeidsoppgaver som matlaging og oppvask ble tidsfastsatt av et bestillerkontor. I Østensjø bydel ble dette redusert fra 15 til 10 minutter. Tidsbruk til dobesøk, dusjing og måling av blodtrykk ble også redusert. Mange ansatte kalte dette for minuttyranni.

Den 12.11.14 sa et enstemmig bystyre ja til SVs forslag om å erstatte stoppeklokkeomsorgen med en tillitsreform. Det innebærer å legge vekt på faglighet, fleksibilitet og brukerorientering, og ikke tidsstudier som i en produksjonsbedrift. Men i Dagsavisen 1.7.15 hevdet den forrige eldrebyråden, Aud Kvalbein (KrF), at tidsbruk i eldreomsorgen må beregnes av hensyn til brukerne. Tidsstudier hører ikke hjemme i eldreomsorgen, men i industrien. Et slikt verdigrunnlag flytter fokus bort fra kvaliteten på omsorgen og over på lønnsomhet og økonomi. Den forrige eldrebyråden var også tilhenger av hemmelighold, som preget byrådet. Problemene i eldreomsorgen måtte ikke synliggjøres. Dette er det konkrete eksempler på.

Danmark innførte fritt valg mellom privat og kommunal hjemmehjelp i 2003, som betød at kommunene måtte beregne prisene på tjenestene. Det førte til at en måtte regne ut hvor lang tid tjenestene ville ta: 5 minutter til støttestrømper, 10 minutter til toalettbesøk og 5 minutter til øyedrypp. Dette måtte så dokumenteres av de ansatte. Systemet er absurd. København har sluttet med dette. Tjenestene ble bedre, de ansatte trives mer og sykefraværet går ned. Jeg besøker jevnlig en gammel dame i Oslo på 97 år, som ikke har pårørende og familie. Hun kan ikke be hjemmehjelpen om å utføre andre oppgaver enn det hun har fått tildelt. Det må i så fall vurderes av bestillerkontoret i bydelen.

Tillit, åpenhet og kompetanse er nødvendige forutsetninger for en god omsorg. Eldrebyråden gjennomfører en politikk hun er for, på samme måte som det forrige byrådet gjorde da det vedtok innføring av stoppeklokkeomsorg.

Av Tore Nyseter, trykt i Dagsavisen 11. februar 2016

2017-04-18T15:46:45+00:00 11. februar 2016|