– Gjennom valgkampen har vi veid for og imot argumentene til de ulike partiene – og tatt et valg basert på egne, velfunderte vurderinger. Eller har vi egentlig det? Axel Sandberg, NTB har snakket med bokaktuelle Wegard Harsvik og Sara Gunnerud. 

Vi liker å tro at vi følger med på den offentlige debatten. Men selv om vi får med oss hva som blir sagt, er det vel så viktig noe sies og hvilke spesifikke ord som brukes. Økt «skattetrykk» gir for eksempel dårlige assosiasjoner, mens man lett kan se gode grunner til å støtte opp om en mer «rettferdig fordeling av godene».

Dette fenomenet – at ord og uttrykk blir brukt for å manipulere oss – kalles innramming.

– Ord har en egen evne til å snike seg forbi vår kritiske sans og legge umerkelige føringer på hva vi senere mener, sier forfatter Wegard Harsvik, som sammen med Sara Gunnerud er aktuell med boken «Ord er makt».
I boken tar forfatterne opp hvordan spesielt høyresiden i Norge og Sverige de senere årene har vært flink til å bruke språket for å fremme politiske agendaer. Fenomenet er imidlertid verken nytt eller knyttet til politiske fløyer. Allerede i antikkens Hellas var retorikkens kunst på dagsordenen. Men i nyere tid har reklamemakere og politiske rådgivere («spinndoktorer») gjort innramming til en tilnærmet vitenskap.

Begrepet «arbeidsløs» er blitt til «arbeidsledig» eller «arbeidssøkende». «Valgfrihet» brukes i stedet for «privatisering». Det kalles en «oppmyking», ikke «dårligere jobbtrygghet», når det i forbindelse med ny arbeidsmiljølov foreslås færre begrensninger på midlertidige ansettelser. Privatskoler kalles friskoler. Dypt religiøse personer kan få merkelappen «mørkemenn».

– Ingenting ved slike ordvalg er tilfeldig. Høres ikke for eksempel «oppmyking» fint ut? Innramming gjør at en eventuell meningsmotstander taper debatten nærmest bare ved å forholde seg til uttrykket. Er man for eksempel imot oppmyking, virker man jo ufølsom – nesten litt brutal, sier Harsvik.
At man kan påvirke vår oppfatning av virkeligheten med så tilsynelatende enkle virkemidler, skyldes ganske enkelt måten hjernene våre er skrudd sammen på.

– Et ord eller uttrykk trigger andre begreper og minner, som igjen leder rett til et dypere rammeverk der verdier, kultur og livssyn holder hus. Innramming bryter altså tvers gjennom intellektet og treffer følelsene, forklarer medforfatter Sara Gunnerud.

Ofte blir slike konstruerte begreper stående som en del av vårt fellesvokabular uten at vi engang reflekterer over det.

– Arbeidstaker og arbeidsgiver er et godt eksempel. Den ansatte «tar» arbeidet, mens den som ansetter noen, «gir» arbeid. Sistnevnte fremstår som altruistisk og gavmild, mens den som liksom tar dette arbeidet skal være takknemlig. Men objektivt sett kan man like gjerne snu det på hodet og si at den som utfører jobben, gir av sitt arbeid (er arbeidsgiver), mens den som drar nytte av arbeidsinnsatsen, er arbeidsmottaker, forklarer Gunnerud.
Hvem konkret som sitter og klekker ut slike pluss- og minusord, er ikke lett å få øye på. Men fenomenet knyttes ofte til 1970- og 80-tallets USA. Spesielt president Ronald Reagan skal ha brukt innramming systematisk og bevisst i sin politiske karriere, i tett samarbeid med profesjonelle rådgivere. Gjennom personlige anekdoter og bevisst ordbruk fremsto Reagan som avvæpnende hyggelig, og fikk enhver statlig samfunnsinnblanding til å fremstå som overgrep mot enkeltmennesket. Taktikken hevdes å ha ført til at demokrater som ellers aldri ville stemt republikansk, bidro til et tilnærmet historisk valgskred i 1981.

– Det er med fremveksten av industrien knyttet til politisk rådgivning – utbredelsen av såkalte «spinndoktorer» – at fenomenet tok av. I Norge har vi opplevd dette spesielt det siste tiåret, sier Gisle Andersen, professor og nyordsforsker ved Norges Handelshøyskole.

Selv om Wegard Harsvik gjennom «Ord er makt» ønsker å advare om kraften som ligger i innramming, har han selv direkte erfaring med slik språkmanipulering gjennom sin tidligere jobb som statssekretær i Utdanningsdepartementet.

– Ja, jeg har faktisk selv drevet med innramming. Vi følte at begrepet «enhetsskolen» ga litt dårlige assosiasjoner, som om det handler om å kaste folk oppi en utdanningskvern. Vi fant fram til ordet «fellesskolen», hvilket vi syntes var en mer dekkende beskrivelse av den skolen vi ønsket, innrømmer Harsvik.
Begrepet innramming blir også kalt verdistyrt nyordsdanning eller termdanning. Gisle Andersen opererer med to underkategorier: leksikalsk hvitvasking og det motsatte – leksikalsk skittkasting. Førstnevnte handler om å vri et negativt ladet begrep til noe positivt.

– Å kalle privatisering «økt frihet» er ett eksempel. Mens skittkasting illustreres godt med disse «monstermastene» som skulle plasseres i Hardangerfjorden, som jo ikke er annet enn helt vanlige høyspentledninger, sier Andersen.

Han mener blant andre politiske journalister bør ta større ansvar for å avdekke denne typen ordmanipulering, noe forfatterne av «Ord er makt» er enige i. De etterlyser også mer bevissthet generelt.

– Et enkelt tips for å avsløre innramming er om noe enten er umulig å støtte eller å være motstander av. Ingen vil være for en «flom av flyktninger» eller å gi «skattesjokk», like lite som noen vil være imot «valgfrihet» eller «fleksible løsninger», sier forfatterne.

——————

Dette er innramming
Innramming brukes for å beskrive ord og uttrykk som forsøker å påvirke mottakeren til å oppfatte noe som positivt eller negativt. Dette kalles også for verdistyrt nyordsdanning eller termdanning.

* Arbeidsskaper: Noen som ansetter mennesker i sin bedrift for at disse skal generere profitt for vedkommende.

* Ansvarlighet: Når bedrifter eller sektorer får ansatte til å jobbe mer uten å få bedre betalt.

* Valgfrihet: Privatisering.

* Friskoler: Privatskoler, gjerne basert på religion.

* Oppmyking: Å se bort fra lovbestemte «goder».

* Effektivisering: Oppsigelser og sparetiltak.

* Monstermaster: Helt ordinære høyspentledninger.

* Arbeidssøkende: Arbeidsløs.

* Omstilling: At folk mister jobben og må finne andre ting å gjøre, grunnet fallende oljepris, påfølgende ordresvikt og fallende etterspørsel etter tjenester.

Av Axel Sandberg, NTB 17. september 2015.

 

2017-04-18T15:46:46+00:00 22. september 2015|