<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version="2.0"><channel><title>Artikler // Filosofi</title><link>http://respubli.nmezp.com</link><description></description><language>no-bokmaal</language><item><pubDate>Wed, 10 Feb 2010 14:49:20 GMT</pubDate><title>Mennesket spår</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/Mennesket-spaar</link><description>&lt;p&gt;"..gjennomgående tryggere å basere den økonomiske politikken på at alt blir som året før ..." skriver Hallvard Bakke i Klassekampen fredag 5. februar.&lt;/p&gt;</description></item><item><pubDate>Tue, 07 Jul 2009 11:21:03 GMT</pubDate><title>Fyll tanken!</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/Fyll-tanken%21</link><description>&lt;p&gt;Hva er situasjonen blant norske tenketanker? Tranøy og Nilsen gir en analyse i denne kronikken. Les mer &lt;/p&gt;
&lt;div class="object-center"&gt;
&lt;div class="content-view-embed"&gt;
    &lt;div class="class-file"&gt;
            &lt;div class="content-body attribute-pdf"&gt;
        &lt;a href="/content/download/347/2918/file/080630 KK Fyll tanken.pdf"&gt;080630 KK Fyll tanken.pdf&lt;/a&gt; 72,62 kB
    &lt;/div&gt;
           &lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;</description></item><item><pubDate>Tue, 07 Jul 2009 10:55:02 GMT</pubDate><title>68-er runder 70</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/68-er-runder-70</link><description>&lt;p&gt;Dag Østerberg fyller 70 år og blir hedret med utgivelsen Frihet og klasse. Les redaktørens minibiografi "Marxisten fra Øvre Singsaker. Dag Østerberg som sosiolog og forfatter" i &lt;a href="http://www.prosa.no/artikkel.asp?ID=442" rel="external"&gt;Prosa&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;</description></item><item><pubDate>Thu, 02 Jul 2009 12:03:05 GMT</pubDate><title>Quentin Skinner om det republikanske frihetsbegrepet</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/Quentin-Skinner-om-det-republikanske-frihetsbegrepet</link><description>&lt;p&gt;&lt;b&gt;“De nordiske landene har alltid vært håpefulle fyrtårn for republikanere verden over. Vi hadde også en velferdsstat, men vi ga den opp, og endte i stedet opp med noe som kalles det frie marked. Dette systemet har bedratt oss i tretti år og nå er vi bankerott. Så det er en veldig kjedelig historie"&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;
Quentin Skinner intervjuet av Håvard Nilsen på boklanseringen av boka &lt;i&gt;Vilkårlig makt. Essays om politisk frihet&lt;/i&gt;, Blindern, 8. mai 2009. &lt;br /&gt;Oversatt av Ida Søraunet Wangberg og Ada Elisabeth Nissen&lt;/p&gt;</description></item><item><pubDate>Mon, 09 Mar 2009 13:06:16 GMT</pubDate><title>Økonomifagets skylapper</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/OEkonomifagets-skylapper</link><description>&lt;p&gt;“Avkledd enkelte gode korrektiver, sårede følelser og ømme egoer på begge sider, står det fire spørsmål igjen å diskutere. Har samfunnsøkonomien en nyklassisk kjerne som vrir perspektivet mot høyre? Sosialiseres studentene til å tenke slik? Betyr det i så fall noe for politikken som føres? Og endelig, hvilke fremtidsutsikter finnes for et fag som er i ferd med å bli mye bredere enn det var?” skriver Bent Sofus Tranøy i denne kronikken i Dagbladet. &lt;/p&gt;</description></item><item><pubDate>Mon, 09 Mar 2009 13:02:56 GMT</pubDate><title>Ubekymret liberalisme</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/Ubekymret-liberalisme</link><description>&lt;p&gt;Håvard Nilsen og Christian Anton Smedshaug.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Selv Financial Times er i disse dager bekymret for utviklingen i de frie markeder, i motsetning til Civitas programmatisk ubekymrede liberalisme, skriver Håvard Nilsen og Chr. Anton Smedshaug i dette innlegget i Dagbladet. &lt;/p&gt;</description></item><item><pubDate>Thu, 05 Mar 2009 08:18:55 GMT</pubDate><title>Akademisk pliktløp: Nyliberalisme på norsk</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/Akademisk-pliktloep-Nyliberalisme-paa-norsk</link><description>&lt;p&gt;Anmeldelse av Håvard Nilsen. &lt;/p&gt;&lt;p&gt;Meden verdas børsar skjelv, kjem ei bok på 400 sider av 27 statsvitarar om nyliberalisme, der finansmarknaden knapt er nemnt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Les anmeldinga av Mydske, Claes og Lie: &lt;i&gt;Nyliberalisme - ideer og politisk virkelighet&lt;/i&gt;: &lt;/p&gt;
&lt;div class="object-center"&gt;
&lt;div class="content-view-embed"&gt;
    &lt;div class="class-file"&gt;
            &lt;div class="content-body attribute-pdf"&gt;
        &lt;a href="/content/download/333/2742/file/Akademisk pliktløp.pdf"&gt;Akademisk pliktløp.pdf&lt;/a&gt; 97,74 kB
    &lt;/div&gt;
           &lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;</description></item><item><pubDate>Thu, 05 Feb 2009 12:46:11 GMT</pubDate><title>David Harvey: A Brief History of Neoliberalism</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/David-Harvey-A-Brief-History-of-Neoliberalism</link><description>&lt;p&gt;anmeldt av professor Rolf Rønning&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;i&gt;Hvordan kunne en teori som gir mer til dem som har mest få så stort gjennomslag? spør Rolf Rønning.&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;</description></item><item><pubDate>Thu, 05 Feb 2009 12:30:11 GMT</pubDate><title>Robert Putnam: Bowling alone</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/Robert-Putnam-Bowling-alone</link><description>&lt;a name="eztoc1740_0_1" id="eztoc1740_0_1"&gt;&lt;/a&gt;&lt;h3&gt;Om forvitringen av det amerikanske sivilsamfunn&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Det er ikke bare nordmenn som opplever at “individualiseringen” har sin pris, og når noe omtaler dette som “amerikanisering”, er det egentlig en misforståelse. Vi er ikke på vei mot et mer amerikanisert samfunn med liberalisering og privatisering. Det amerikanske samfunnet er selv i endring, gjennom mange av de samme prosessene vi erfarer. Harvard-professor Robert Putnam har i sin bok Bowling alone (2000) skrevet en sosiologisk bestselger som kartlegger forvitring av amerikanernes sosiale bånd og sivilsamfunn.&lt;/p&gt;</description></item><item><pubDate>Thu, 05 Feb 2009 12:26:53 GMT</pubDate><title>Karl Polanyi: Drømmen om et selvregulerende marked</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/Karl-Polanyi-Droemmen-om-et-selvregulerende-marked</link><description>&lt;p&gt;Karl Polanyi (1886–1964) er først og fremst kjent for sitt bidrag til forståelsen av “det selvregulerende markedet” som idé, begrep og historisk fenomen i det 19. århundret. Han viser at troen på “det selvregulerende markedet” var en myte som i siste instans ledet til de politiske kriser i det 20. århundret, med nazisme, fascisme og kommunisme som konsekvenser.&lt;/p&gt;</description></item><item><pubDate>Thu, 05 Feb 2009 11:54:11 GMT</pubDate><title>Karl-Otto Apel i Norge</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/Karl-Otto-Apel-i-Norge</link><description>&lt;p&gt;Les om Karl-Otto Apels besøk i Melbu i Morgenbladet og Klassekampen her: &lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080711/OBOKER/521090823" rel="external"&gt;Morgenbladet&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Klassekampen her:&lt;/p&gt;
&lt;div class="object-center"&gt;
&lt;div class="content-view-embed"&gt;
    &lt;div class="class-file"&gt;
            &lt;div class="content-body attribute-pdf"&gt;
        &lt;a href="/content/download/317/2640/file/080711 KK Tror på kants evige fred (apel).pdf"&gt;080711 KK Tror på kants evige fred (apel).pdf&lt;/a&gt; 153,39 kB
    &lt;/div&gt;
           &lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;div class="object-center"&gt;
&lt;div class="content-view-embed"&gt;
    &lt;div class="class-file"&gt;
            &lt;div class="content-body attribute-pdf"&gt;
        &lt;a href="/content/download/318/2644/file/080710 KK Apel er endelig tilbake.pdf"&gt;080710 KK Apel er endelig tilbake.pdf&lt;/a&gt; 104,51 kB
    &lt;/div&gt;
           &lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;</description></item><item><pubDate>Thu, 05 Feb 2009 11:49:36 GMT</pubDate><title>Liberalismens historiske skyggesider</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/Liberalismens-historiske-skyggesider</link><description>&lt;p&gt;Debatten om liberalisme i Aftenposten ble igangsatt av filosofen Lars Fr. Svendsen, som viste sin tilknytning til Civitas Libertas-tradisjoner. I dette innlegget i Aftenposten viser idéhistoriker Håvard Nilsen noen av liberalismens ofte glemte, men velkjente historiske skyggesider.&lt;/p&gt;</description></item><item><pubDate>Thu, 05 Feb 2009 11:46:26 GMT</pubDate><title>Erik Reinert om forskjellen på økonomisk og politisk liberalisme</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/Erik-Reinert-om-forskjellen-paa-oekonomisk-og-politisk-liberalisme</link><description>&lt;p&gt;Liberalisme og liberisme&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I en kronikk i Dagbladet rydder Erik Reinert opp i begrepsforvirringen omkring politisk og økonomisk liberalisme, og argumenterer for at økonomen David Ricardo ligger til grunn for en del av økonomiens elendighet, både hos Marx og hos nyliberalistene. Reinerts synspunkter har medført en del innlegg fra det konservative studenttidsskriftet Minerva. Les innleggene her:&lt;/p&gt;</description></item><item><pubDate>Thu, 05 Feb 2009 11:40:59 GMT</pubDate><title>Merleau-Ponty 100 år</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/Merleau-Ponty-100-aar</link><description>&lt;p&gt;Gjennom kroppen og perspesjonen viderefører vi samfunnet, historien, klasseforskjeller og smak, hevdet Merleau-Ponty. 14. mars 2008 var det hundre år siden hans fødsel. Håvard Nilsen presenterer ham i denne artikkelen.&lt;/p&gt;</description></item><item><pubDate>Thu, 05 Feb 2009 10:17:17 GMT</pubDate><title>Kollektivet og friheten</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/Kollektivet-og-friheten</link><description>&lt;p&gt;Cornelius Castoriadis (1922—1997) har formulert en politisk filosofi som unngår den velkjente motsetningen mellom individets og fellesskapets interesser. Hans tenkning gir et filosofisk innhold til slagordet "En annen verden er mulig!" skriver doktorgradsstipendiat Ingerid Straume.&lt;/p&gt;</description></item><item><pubDate>Thu, 05 Feb 2009 08:09:10 GMT</pubDate><title>G. F. Hegel</title><link>http://respubli.nmezp.com/Artikler/Filosofi/G.-F.-Hegel</link><description>&lt;p&gt;Om den norske staten skal “moderniseres”, hva er da umoderne med den staten vi hadde og som var blant de mest moderne på 18-tallet? Hva forstår vi med moderne? Hegel er en glimrende filosof for å forstå nettop hva staten er, og hvordan den kan endre seg. Dag Johnsen har nylig oversatt Hegels Rettsfilosofi til norsk, et sentralt verk i filosofien. Her presenterer han Hegel for Res Publicas lesere.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;av Dag Johnsen&lt;/p&gt;</description></item></channel></rss>
