Økonom Erik S. Reinert har skrevet forordet til nyutgivelsen av Thorstein Veblens bok "Den uproduktive klasse". Foto: Jan-Erik Østlie

Økonom Erik S. Reinert har skrevet forordet til nyutgivelsen av Thorstein Veblens bok «Den uproduktive klasse». Foto: Jan-Erik Østlie

– Når pengene tjenes på en måte som krymper økonomien, gjennom å sabotere produksjonen og gjøre den «mindre effektiv», snakker Veblen om rovdyrkapitalisme, sier Erik S. Reinert.

Den norsk-amerikanske økonomen Thorstein Veblens klassiker «The Theory of the Leisure Class» ble oversatt til norsk i 1976 av Per A. Hartun under tittelen «Den arbeidsfrie klasse», men ble relansert på Litteraturhuset i Oslo i dag med nyskrevet av forord av Erik S. Reinert. Utgiver er sjølsagt tenketanken Reinert er spesialrådgiver for, nemlig Res Publica. Nå bærer boka tittelen «Den uproduktive klasse». Reinert forteller at da han leste boka første gang på 1970-tallet trodde han dette var passé. I dag, under den rådende økonomiske krise, ser han noe annerledes på det.

Reinert siterer Adam Smith, en av den kapitalistiske økonomiens store ikoner: «Det er ikke på grunn av bakerens godhet vi får vårt daglige brød, det er fordi bakeren har behov for å tjene penger».

– Dette er essensen av kapitalismen, sier Reinert, før han forklarer hva Thorstein Veblen legger i begrepet rovdyrkapitalismen.

– Når pengene tjenes på en måte som krymper økonomien, gjennom å sabotere produksjonen og gjøre den «mindre effektiv», snakker Veblen om rovdyrkapitalisme, sier Reinert.

Hvem var så denne Thorstein Veblen (1857-1929)? Jo, foreldrene kom fra Valdres, men utvandret til USA i 1847, ti år før Thorstein ble født.

Veblen ga ut en rekke bøker, skal være USAs mest siterte økonom og var i sin levetid knyttet til flere amerikanske universiteter, blant annet det berømte Stanford University (like utenfor San Francisco) i 1906-09. Boka «The Theory of the Leisure Class» er hans første bok, og hans mest kjente begrep er antagelig «prangende forbruk» (conspicuous consumption).

Reinert forteller at det menneskebilde den engelske filosofen Jeremy Bentham (1748-1832) «skapte», det nyklassiske mennesket – homo economicus – var det menneskebilde Veblen forsøkte å gjøre narr av. Et av de sentrale begrepene til norsk-amerikaneren var «emulation» som Reinert definerer på følgende måte: Å etterligne med den hensikt å bli bedre enn. Dette «å bli bedre enn» er en sentral drivkraft under kapitalismen, mener Reinert.

Reinert forteller videre at i 1934, forrige gang kapitalismen var i krisa, publiserte New York Times en syv, åtte artikler om Thorstein Veblen. Da var han høyst aktuell. Like aktuell er han nå, mener Reinert.

– Vi ser nå at finansøkonomien spiser opp realøkonomien, og vi har fått en mengde avindustrialiserte land i Europa. Arbeidsløse mennesker i Afrika og andre steder forsøker å ta seg illegalt inn i Europa for å få seg jobb, men det er ikke lenger jobber å få. For å forstå mekanismene bak denne utviklingen trenger vi økonomer som Veblen, en mann som ofte ble karakterisert som en forstyrrer av den intellektuelle fred. Han var nok en langt bedre analytiker enn en mann som kom med løsninger, men han inspirerte andre til å bidra med løsningsforslagene, sier Erik S. Reinert.

Tekst og foto: Jan-Erik Østlie, FriFagbevegelse

2017-04-18T15:46:51+00:00 3. desember 2013|