Cover - Bak fasaden i Osloskolen

– En ukultur i ferd med å vokse fram innen norsk skoleledelse, sier Gro Elisabeth Paulsen i Lektorlaget. Simon Malkenes forfatter av boka «Bak fasaden i Osloskolen» får i denne saken sitt innstrykk bekreftet. 

Nesten 60 prosent av norske lektorer sier de har satt standpunktkarakterer på manglende grunnlag etter press fra skoleledelsen. – Et symptom for dårlig ledelseskultur, sier lektorlaget.

– Vi står overfor et voksende problem der skoleledere som konkurrer om best mulig resultater for sin skole, mer eller mindre eksplisitt krever bedre resultat, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

I den ferske medlemsundersøkelsen fra lektorlaget sier 57 prosent av dem som har svart at de har følt et press fra skoleledelsen for å gi elever standpunktkarakter, selv om de har vært så mye borte fra skolen at lærerne mener de ikke har grunnlag for å gi noen karakter.

Paulsen i lektorlaget er svært kritisk til pyntingen på resultater.

– Etter min mening er en ukultur i ferd med å vokse fram innen norsk skoleledelse. Jeg mener rektorer beveger seg inn på faglærerens ansvarsområde og tråkker over en grense. Da ser vi at flere setter standpunktkarakterer på tynt grunnlag for å pynte på resultatet, sier hun.

Lektorlaget mener at presset kan forklares med at det siden 90-tallet har vært en sterk økning i forventningene til tallresultater blant skoleeiere. Det legger press på rektorene. Bare siden 2012 har tallet økt dramatisk. Da viste den samme undersøkelsen at 38 prosent av lektorene følte seg presset til å sette standpunktkarakterer på sviktende grunnlag.

Jeg tror det har noe med kursingen, opplæringen og disiplineringen av skoleledere å gjøre. De får høre at de må styre og lede enda mer, og får skylda for høyt frafall og svake resultater. Det er komplisert å lage en god skole, og man må være forsiktig med å bebreide rektor for at elevene ikke får gode karakterer, sier Paulsen.

Hun vil ikke rette en streng pekefinger mot rektorene.

– Dette er det ikke norske rektorer som har funnet på. De har havnet i en skvis. Det eneste du kan bebreide norske rektorer for, er at de ikke samler seg og gjør opprør. Problemet her sitter i ledelsen i fylkeskommunene, kommunene og KS, sier Paulsen.

I mandagens Dagsavisen gikk lærer i Osloskolen og forfatter av boka «Bak fasaden i Osloskolen», Simon Malkenes, ut og fortalte at press fra skoleledere kan føre til at lærere setter kunstig høye karakterer. Nå har han fått inntrykket sitt bekreftet.

– Det er veldig greit å få støtte fra en så tung organisasjon med et så grundig faglig grunnlag. Det viser at det er et reelt systematisk problem, ikke bare min fortelling, sier Malkenes.

Han mener det handler om et resultatpress på lærerne.

– Det blir skapt et trykk ovenfra for at læreren skal levere et resultat. Når læreren er i en situasjon der elevene ikke har resultatene de oppover i systemet ønsker seg, da er det læreren som er problemet.

Det løses best ved å fikse det, for eksempel ved å gi bedre karakterer, sier Malkenes.

Han mener det er flere alvorlige sider ved å gi kunstig høye karakterer, eller ved å gi en standpunktkarakter selv om elevene har vært for mye borte.

– Det handler også om å lære elever konsekvenser av sine handlinger, sier han.

Leder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, sier hun ikke kjenner til at juks som følge av press fra skolelederne skal være vanlig praksis.

– Om den som skal vurdere eleven mener ikke å ha grunnlag for det, skal det respekteres. Det er avgjørende for at vurderingssystemet er og oppleves korrekt, rettferdig, og gir et riktig bilde av eleven, sier hun, og legger til:

– Hvis det er konkrete tilfeller der vi ser en annen praksis, støtter vi ikke at lærere presses til å sette karakterer når det ikke er grunnlag for det.

Når Lektorlaget mener at bakgrunnen for jukset er at også rektorer, i likhet med lærere, opplever et resultatpress, svarer Hvidsten Dahl at rektors resultatansvar handler om helhetlig ivaretakelse av eleven.

– God vurderingspraksis fordrer vurdering på godt og riktig grunnlag og det er det avgjørende at lærer og leder bruker samme skjønn rundt.

Der jeg tenker at ledere bør utøve press er å sørge for å få eleven på skolen slik at det gis grunnlag både for læring og for gode vurderingssituasjoner. Det er et felles ansvar for skoleleder, lærere, elever og foreldre at elevene er til stede på skolen for å gi god mulighet for læring og godt grunnlag for rett vurdering, sier hun.

Om undersøkelsen:

  • Medlemsundersøkelsen går ut til alle av lektorlagets ca. 4.000 medlemmer. Over 1.300 medlemmer har respondert.
  • Et av spørsmålene som ble stilt var: «Har du følt seg presset til å sette standpunktkarakterer når de selv mente du ikke hadde grunnlag på grunn av stort fravær hos eleven?» 57 prosent svarte ja.
  • Av dem som svarte ja, oppga 90 prosent at det var skoleledelsen som hadde presset på. Andre grupper som presser er elevene selv, foreldre og lærerkolleger.
Kilde: Norsk Lektorlag

Av Stian Fyen, trykt i Dagsavisen 15. oktober 2014

2017-04-18T15:46:49+00:00 5. november 2014|