Knut Løvås - Erna Solberg - olje - Statoil

Illustrasjon: Knut Løvås

– Erna Solberg brukte første anledning til å øke Norges oljeavhengighet, skriver Marianne Marthinsen i Klassekampen.

Sju av ti kroner er brukt feil, sa Erna Solberg flere ganger i valgkampen, og refererte til de rødgrønnes anvendelse av oljepenger de siste åtte årene.

Hun beskyldte den rødgrønne regjeringen for ikke å følge opp handlingsregelens intensjon om å investere oljepengene i vekstfremmende tiltak, som vekstfremmende skattelettelser, forskning og infrastruktur. En hel valgkamp ble bygget opp rundt resonnementet om at Norge er i ferd med å bli en nasjon som forbruker oljekroner i stort tempo, ute av stand til å investere i fremtiden. Jeg er ikke enig. Med høyresidas logikk og snevre definisjon av investering, vil det alltid være bedre å bruke penger på asfalt og skattekutt enn for eksempel å sørge for gode barnehager.

Jeg skal likevel gi Erna Solberg ett poeng: Hun fortjener honnør for å ha bidratt til å skape debatt om Norges oljeavhengighet. Jeg deler bekymringen for konkurranseutsatt industri som sliter med høyt kostnadsnivå i skyggen av olja. Alle som har brukt mer enn en halvtime av livet på å reflektere rundt norsk økonomi er enige om at vi er sårbare dersom oljeprisen plutselig skulle falle. Disse resonnementene var motivasjonen bak de rødgrønnes vekstpakke tidligere i år, hvor det blant annet ble gjort skattegrep for å styrke konkurranseevnen i fastlandsindustrien. Erna Solberg mente at det ikke var nok. Det er en ærlig sak. Men da skulle man også tro at hun brukte første anledning til å gjøre noe med det. Det gjorde hun ikke.

I går ble statsbudsjettet vedtatt. De borgerlige stod sammen om over fire milliarder kroner i personskatteletter. Skattekuttene ble ikke finansiert ved å omprioritere. Etter å ha kritisert de rødgrønne gjennom flere år for manglende prioriteringsevne, evnet ikke Erna Solberg selv å prioritere innenfor de drøyt tusen milliarder kronene som statsbudsjettet utgjør. Hun gikk rett til oljefondet og hentet ut de fire milliardene hun trengte for å oppfylle skattekuttløftene. Med regjeringens tilførsel av ekstra oljepenger har statsministeren på få uker gjort seg til den mest oljeavhengige statsministeren i norsk historie.

Marianne Marthinsen, stortingsrepresentant - Arbeiderpartiet

Marianne Marthinsen

Akkurat nå er det lav kronekurs som redder lønnsomheten i mange norske bedrifter. Det er ingen selvfølge at krona blir liggende rolig. I regjeringens eget budsjett skriver de at «Kronekursen er labil, og stemningen i valutamarkedene kan skifte raskt. Dersom en foretok et klart taktskifte i pengebruken over statsbudsjettet, ville det være en fare for at krona styrker seg igjen». Likevel konkluderer de med økt oljepengebruk.

Samtidig påføres konkurranseutsatte bedrifter økte kostnader gjennom strammere permitteringsregler. Titusenvis av enkeltmannsforetak kan ende opp med skattesmell som et resultat av endringer i skatteregelverket i kjølvannet av at arveavgiften fjernes. Med kirurgisk presisjon svekkes ordninger innenfor landbruket og sjømatsektoren. Til alt overmål ble det fra regjeringspartienes side foreslått økte kraftpriser for industrien – et forslag som fikk både et samlet industrimiljø og miljøbevegelsen til å se rødt. Forslaget var både elendig næringspolitikk og elendig klimapolitikk. Saken ble rettet opp i forliket med Venstre og KrF, men usikkerheten som er skapt om viktige rammevilkår for norsk industri henger igjen.

Det er likevel svekkelsen av arbeidslinja jeg reagerer sterkest på. Penger på bok er fint, men det er arbeidsinnsatsen vår som kommer til å avgjøre hvor godt vi klarer oss i årene som kommer. Norske kvinners ekstraordinære arbeidsinnsats er verdt mer enn oljefondet og alle norske oljereserver til sammen. Neste år regner regjeringen med å spare 344 millioner kroner på færre barn i barnehage. Økt kontantstøtte og dyrere barnehageplasser sørger for det. 35 millioner spares ved å kutte i pappapermen. «Det legges til grunn at deler av den permisjonen som uten regelendringen ville blitt tatt ut av fedre i 2014, nå vil bli tatt ut av mor. Siden mødre i gjennomsnitt har lavere inntektsgrunnlag enn fedre, gir dette mindreutgifter til ordningen», skriver regjeringen. De gunstige skatteordningene for ektepar med bare én inntekt, gjeninnføres også. Alle målrettede tiltak som i sum vil undergrave kvinners yrkesdeltakelse.

Mange ord kan brukes for å karakterisere dette, men «fremtidsrettet» er ikke ett av dem.

Av Marianne Marthinsen, trykt i Klassekampen 27. november 2013

2017-04-18T15:46:51+00:00 27. november 2013|