– Det enøyde kyklopesynet, som preger enhver form for fundamentalisme, er den største trussel mot demokratiet i dag, skriver Arild Holt-Jensen i Dagsavisen.

Karl Ove Knausgård beskylder i et essay i Dagens Nyheter svensk kulturliv for å være «enøyd». De enøyde kyklopene vil ikke vite av den virkeligheten som ikke er som de synes den bør være. Man ser aldri en svensk forfatter stå for noe selvstendig i kyklopenes land, hevder Knausgård. Det er satt på spissen og har selvsagt skapt debatt.

Knausgård er beskyldt for å gi åpen støtte til Sverigedemokraterna, men hans poeng er at et samfunn utvikler seg vekk fra demokrati når det ikke kan akseptere og gi likeverd til det som finnes, men som en egentlig ikke vil ha. Det er det grunnleggende utsagnet om at «jeg er fundamentalt uenig i det du står for, men jeg vil kjempe til det siste for din rett til å hevde din mening».

Sosiologen Emmanuel Todd har med sin bok «Qui est Charlie? » (Hvem er Charlie) kommet i hardt vær ved å påvise at de omfattende demonstrasjoner for Charlie Hebdoe ikke var en støtte til ytringsfriheten, men en kritikk av islam. Han hevder at «i denne kontekst demonstrerer 4 millioner mennesker for retten til å tegne karikaturer av den religiøse person som er viktigst for en gruppe meget forskjellige, men perifere og underprivilegerte mennesker. Det kaller jeg islamofobi».

Todd, som har jødiske røtter, påpeker også at antisemittismen vokser i de parisiske forstedene med massearbeidsløshet blant muslimske ungdommer. Skal man den til livs, må en la «muslimene være i fred» og oppføre masser av moskeer!

Bent Sofus Tranøy påviser i sin bok «Markedets makt over sinnene» (2006) hvordan markedsfundamentalismen har kommet til å dominere økonomisk og politisk tenkning. «Slik de bokstavtro leser Bibelen og Koranen, har markedsfundamentalismen sine tekster om egoismen som samfunnsnyttig drivkraft, prismekanismen som signalsystem og markedet som system for optimal ressursanvendelse. » (Tranøy 2006 s. 11). Tranøy påviser at markedet ikke løser alle problemer, at det er stor fare for at markedsfundamentalismen fører oss over til et elitestyrt, topptungt kapitalistisk diktatur, hvor den enkeltes frie valg i et nært marked blir en illusjon.

Hva har Tranøy, Knausgård og Todd til felles? At det enøyde kyklopesynet som preger enhver form for fundamentalisme; den religiøse så vel som den markedsmessige, er den største trussel mot demokratiet. Zygmunt Baumann har forklart totalitarismens lengsel etter orden med en innbygd frykt for det tvetydige og for den ambivalens som det moderne samfunns kaos skaper. Søken etter det enkle, det ikkeambivalente, håndfaste og konkrete, opptrer i alle totalitære bevegelser. Mest ekstremt i stalinismens samfunn hvor alle skulle «støpes i samme form», tenke de samme tanker og bo i de samme standardiserte 60 m² blokkleiligheter både som landarbeidere på kollektivbruk og som byboere. Men selv om alle Stalins kyr var like, var noen «likere enn andre».

Frihet, likhet og brorskap er de gamle revolusjonære slagordene fra 1789. Men vi fremmer ikke demokrati ved å gjøre alle like, få alle til å tenke likt. Mennesker er skapt ulike, med forskjellige evner, utseende, kjønn, etnisitet og forutsetninger for et fullverdig liv. De grunnleggende menneskerettighetene innebærer ikke at alle er eller bør være like her i livet, men at alle har likeverd. Det er likeverd som er det sentrale, likeverd på tross av ulikheter.

Det grunnleggende likeverds-prinsippet er stadig blitt brutt i vår historie. Maktpolitikere og styrende grupper har gjennom alle tider søkt å skille mellom «oss» og «de andre». Om hvem som er kvalifisert til å styre, eller som kan få stemme som bidragsytere til fellesskapet: skattebetalere og snyltere, breadwinners (menn) og hjemmeværende (kvinner), medlemmer av den definerte statsreligion og de andre, de skrivekyndige og analfabetene, de som behersker dannet tale og dialektbrukerne, norske og samiske. etnisk norske og innvandrere.

Ved å fraskrive «de andre» likeverd, undergraver vi demokratiet. Kyklopesynet, fundamentalismen, ligger der alltid og lurer.

Vårt utgangspunkt i antologien «Likeverd; grunnlaget for demokrati», som lanseres i dag, er at demokratiet bare kan videreutvikles og reddes inn i framtida om vi klarer å bryte ned dualismene mellom de andre og oss. Det gjør vi ved å fokusere på vår egalitære arv som vi hevder går lenger tilbake enn til 1814, og på de positive integreringer som er blitt gjennomført gjennom utviklingen av det norske folkestyret etter 1814.

Men vi må også ta opp truslene mot likeverdet som har gjort seg gjeldende og som ligger der som trusler i dag og i framtida. Demokratiet vinnes aldri en gang for alle, men Norge har vært heldig å ha en gammel og gradvis mer grunnfestet likeverdstradisjon.

Av Arild Holt-Jensen, trykt i Dagsavisen 18. juni 1015.

Forsidebildet er en del av kunstprosjektet «Et riksportrett» av Trond Hugo Haugen. Les mer her

2017-04-18T15:46:46+00:00 1. juli 2015|