Verdenskrig– Forfatteren Stefan Zweig og den opposisjonelle økonomiske tenkeren Karl Polanyi, er de som best oppsummerer omveltningene etter første verdenskrig, mener idéhistorikeren Håvard Friis Nilsen.

– Stefan Zweig viser i «Verden av i går» hvor rik og åpen kulturutvekslingen i Europa var før første verdenskrig. Det var en verden uten pass og grensekontroller. Ingen andre generasjonsfortellinger viser på samme måte nerven i skillet mellom før og etter, sier Håvard Friis Nilsen til Klassekampen.

Stefan Zweig åpner sin bok med erindringer fra barndomsårene: «Den tid jeg vokste opp i, var en frihetens gullalder. Jeg tror det er det mest pregnante formel jeg kan finne for årene før den første verdenskrig».

I likhet med Zweig er Friis Nilsen opptatt av hvordan bruddet med adelssystemet i Europa etter krigen åpnet opp for eksperimentering med demokratiske modeller.

– Det vi i dag kaller den norske modellen, ble formet med den første østerrikske republikk som forbilde. Etter at det habsburgske riket klappet sammen, ble det etablert en sosialdemokratisk regjering, og Wien ble i resten av Europa kalt «røde Wien». Einar Gerhardsen reiste ned i 1929 for å lære sosial- og velferdspolitikk av den første sosialdemokratiske modellen i Europa.

Friis Nilsen er også opptatt av hvordan tapet av autoriteter førte til demokratisk eksperimentering på andre områder enn det politiske.

– I motsetning til Wiens overdådige ornamentikk, får vi Bauhaus-arkitekturens reine linjer og sparsomme funksjonalisme.

I Wien får også psykoanalysen et oppsving i etterkrigstiden.

– Idet man mistet troen på autoriteter, økte også interessen for det dunkle og irrasjonelle i mennesket. Freud hadde lenge blitt avvist fordi han hadde for grelle perspektiver og for dystert menneskesyn, men med krigen fikk man en demonstrasjon av hvilke demoniske krefter som fantes i mennesket. Dette knyttes til en utforskning av seksualfeltet og man får generelt en mer åpen holdning til det seksuelle.

Idéhistorikeren mener også det er viktig å huske på det oppsvinget som feminismen fikk etter 1918.

– Kvinnene får en mye større plass i arbeidslivet utover i 1920-årene etter å ha vært del av industrien under krigen. Krigen hadde vist at kvinner hadde en vesentlig plass i yrkeslivet.

Mens Zweig beskriver de kulturelle omveltningene, er det ingen bok som beskriver de økonomiske omveltningene bedre enn Karl Polanyi, mener Friis Nilsen.

– Polanyi hevder at alle regjeringer i Europa, uansett farge, etter krigen fortsatte å navigere etter troen på det selvregulerende markedet. Det var dømt til å mislykkes og sammenbruddet i økonomien med finanskrisa i 1929 førte til framveksten av autoritære regimer.

Av Kenneth Wangen, på trykk i Klassekampen 28. juli 2014

2017-04-18T15:46:49+00:00 19. august 2014|