Kommunesammenslåing

 – Antall lokale rådhus styrer velferden, skriver Tore Nyseter i Klassekampen. 

I diskusjonen om kommunereformen er NHO den eneste som har et klart formulert motiv for sitt syn om færre og større kommuner. Det er å ivareta næringslivets interesser, og da trengs store enheter for å møte utviklingen om 25 år. Dette skriver adm. dir. Kristin Skogen Lund i KK 26.8.15 under tittelen ”Antall lokale rådhus styrer ikke velferden”. Mitt utgangspunkt vil være det motsatte.

Utviklingen av vårt velferdssamfunn har startet nedenfra, i de små lokalsamfunnene ofte initiert av private initiativ som så er blitt offentlig politikk og ansvar. Det er blitt etablert et sett av verdier som: solidaritet, fellesskap, likhet og frihet, demokrati, rettferdighet og omfordeling, som i dag står som kjennetegn på den norske velferdsmodellen. Det betyr at velferdssamfunnet ikke bare består av tjenester og ytelser. Det er også et samfunnssystem med vekt på å trygge livsvilkårene for landets innbyggere. Et samfunnssystem basert på næringslivets interesser og verdier vil endre velferdssamfunnet til et konkurransesamfunn. Det er ikke ønskelig.

Skogen Lund skriver at sentraliseringen skjer ikke på grunn av kommunereformen. Det har hun delvis rett i. Det skjer sentralisering i dag, delvis fordi folk og bedrifter flytter. Men også fordi sentrale myndigheter ris av en fusjonsmani basert på troen om at store enheter gir bedre styring og økonomisk gevinst. Vi ser allerede nå at stordriftsfordeler er blitt til stordriftkaos. Dersom NHOs ønske om 70 storkommuner blir realisert er det åpenbart at det vil forsterke og fremskynde ytterligere sentraliseringer. Vårt samfunn vil endre karakter slik det har skjedd i Danmark etter kommunereformen i 2007. Der er det blitt nedlagt en rekke offentlige skoler, barnehager og biblioteker. Dette er ødeleggende for mindre lokalsamfunn som mister møteplasser og sentrale institusjoner. I tillegg er det flere rapporter som peker på at lokalpolitikken forvitrer og at lokaldemokratiet svekkes. Det har heller ikke ført til at velferden er blitt bedre og billigere. Antall folkevalgte som ble redusert med ca. 2 500 har i følge Dansk Industri resultert i opprettelsen av 6 000 nye administrative stillinger. Byråkratiseringen har økt.

NHO har alltid hevdet at velferdstjenester bør utføres av private fordi det blir billigere og bedre. Med det utgangspunktet er det forståelig med ønske om store kommuner. Og det er veien inn i konkurransesamfunnet. En omfattende studie viser at konkurranseutsetting i Norden ikke har gitt bedre velferd. Det er på tide at slike myter blir avlivet.
En annen myte er at privat virksomhet er verdiskaping. Når et kommunalt sykehjem overtas av et privat firma, betalt av det offentlige, går det fra å være en utgift til å bli verdiskaping. Det er vanskelig å forstå et slikt resonnement. Jeg tror tidl. helseminister Bjarne Håkon Hansen heller ikke har forstått det når han etter 18 år som heltidspolitiker gikk over til konsulentfirmaet First House og uttalte: ”Hittil har jeg bare brukt penger, nå skal jeg over i det private næringslivet for å skape verdier”. Hans verdiskaping er å drive lobbyvirksomhet til 5 000 kroner timen.

Av Tore Nyseter. Trykt i Klassekampen 27. august 2015

Les professor Bjarne Jensens innlegg i Dagsavisen her

2017-04-18T15:46:46+00:00 10. september 2015|