– Kina er i ferd med å ende i samme situasjon som Japan med stagnasjon. Det mener Christian Anton Smedshaug ved Agri Analyse. Forfatter av boka «Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv». 

– Det er ingen land som har gått gjennom slik vekst Kina har gjort uten å få en fundamental smell som følge av dårlige investeringer, sier gjelds- og handelsekspert Christian Anton Smedshaug ved Agri Analyse.

Smedshaug er også forfatter av boken «Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv».

Han peker på at det er to land man kan sammenligne historisk med det Kina har opplevd.

– Det er USA og Japan. I USA fikk man et totalt økonomisk sammenbrudd i 1907 etter sterk vekst som ga stor gjeld. Men i USA reddet man markedet med restrukturering uten varig tilbakeslag. På 1980-tallet trodde veldig mange at Japan skulle overta vestens hegemoni med landets uslåelig vekst. Men Japans økonomi gikk ned og greide ikke å omstille seg med gjeldsletting etter massive konkurser. Den økonomiske veksten stoppet helt opp. Spørsmålet er om Kina følger USA eller Japans eksempel? Jeg tror Kina blir som Japan, sier Smedshaug.

Årsaken til det mener han er flere.

– Jeg tror ikke at det kinesiske ettpartisystemet er villig til å ta de brutale erkjennelsene som de kapitalistiske systemene på sitt aller beste har gjort slik som det skjedde i USA for over 100 år siden. Kina har vært vekstmotoren i verdensøkonomien de siste årene. Men den har vært midlertidig og vært knyttet til en spesiell situasjon. Myndighetene har klart å løfte et land til et høyere nivå der vestens overdrevne tro på frihandel ga Kina store muligheter med et utviklingsvindu som gjorde industrialisering gjennom billige hender mulig. Dette vinduet er i ferd med å lukkes med økt automatisering og digitale muligheter. Å miste Kina er ikke så dramatisk for verdensøkonomien, i den forstand at Kinas voldsomme vekst uansett må være midlertidig. Men verden har gjort seg avhengig av Kina på samme måte som Norge har gjort seg avhengig av oljen fra 2004 til 2014. For råvarebaserte land vil det medføre lavere priser på alt fra soya til olje.

Smedshaug mener det man nå ser er en omstilling som er nødvendig. – Markedet tvinger dette frem.

– Hva vil skje med den norske økonomien?

– For Norges del betyr det en fundamental nytenkning på industrisatsing, og mye mindre oppmerksomhet på eiendom og personlig forbruk. Vi må ha en mye mindre statsfrykt, fordi vi nå trenger staten som motor for å skape og tilrettelegge for den nye industrien, eksempelvis bør vi bruke Statkraft og Statoil i den nødvendige omstillingen og passe på at det er like gunstig for utlendinger som nordmenn å eie. Det er bare å se på Sveriges satsing på industrien. De siste to årene har Sverige stått frem som vinnerland med bred industribase og Norge som taperland med ensidig industribase, sier Smedshaug.

Av Øyvind Finstad, trykt i Dagens Næringsliv 8. januar 2016

Hør også Her og nå-sending på NRK fra 15. desember 2015 om «Euroen 20 år» (innslag nr 12) – hvor Christian Anton Smedshaug også deltar

2017-04-18T15:46:45+00:00 12. januar 2016|