Er vi i ferd med å forlate den?

Det var fullt auditorium på Høgskolen i Oslo da Res Publica, i samarbeid med Kompetanse i Front, holdt fagseminar i anledning Tore Nyseters nye bok «Velferd på avveie. Reformer, verdier, veivalg».

Boka er den første historiske gjennomgangen av de viktigste reformene som har påvirket velferden de siste 45 årene. Hvilke utviklingstrekk ser vi? Og hvor fast ligger idealene om den norske velferdsmodellen?

Prisen på et traume

Verdigrunnlaget for vår velferdsmodell er i ferd med å endres, viser Nyseters gjennomgang. Konkurransetenkning, privatisering, prisfastsetting og redusert politisk styring er det som nå dominerer velferden.

– I 2015 er velferdssamfunnet, og forståelsen av hvordan man skal bygge det, helt annerledes enn hva det var for noen tiår tilbake. Ord som lønnsomhet, effektivitet og bærekraft går igjen i stortingsmeldinger. Det står lite om hvilke behov befolkningen har. Nå er det heller et ovenfra og ned-perspektiv. Samtidig ser vi en utbredt faglig misnøye i ulike sektorer. Helsesektoren er et typisk eksempel, sier Nyseter.

Forfatteren og sosionomen har tidligere ledet FOU-avdelingen i Kommunesektorenes organisasjon (KS), og har fulgt velferdsutviklingen på nært hold gjennom sitt mangeårige arbeid i helse- og sosialsektoren og offentlig forvaltning.

– Psykiater Finn Skårderud hadde en interessant artikkel for en tid tilbake, der han snakket om marked og moral. Han reiste spørsmålet: Hva koster et traume for tiden? Det er et veldig godt spørsmål. Nå skal alt prisfastsettes. Det bidrar til å usynliggjøre menneskene og omgi dem i økonomiske størrelser, sier Nyseter.

Kontroll og byråkrati

1980-årene ble starten på en ny liberalisitisk bevegelse, med FrP som fremste fanebærer her hjemme. Den nyliberalistiske tankegangen gav seg utslag i velferdssamfunnets mange ordninger. Velferdsstaten kom under sterkt press. Det skulle ikke være det offentliges ansvar å «sy puter under armene på folk».

– Ideologien var å satse på det frie markeds spill. Offentlige velferdstiltak skulle privatiseres.  Synet var at alt av offentlige tjenester var dårlig, mens det private var bra. Det offentlige betydde utgifter, mens det private betød verdiskapning. Selv har jeg aldri forstått at et kommunalt drevet sykehjem er en utgift, mens et privat drevet sykehjem – betalt av det offentlige – er verdiskapning.

Nyseter viser til flere uheldige omstillinger. Blant dem er NAV-reformen.

– NAV er den mest utprøvde, utredede, evaluerte og mislykkede reformen i vår velferdshistorie. Tross advarsler og vurderinger fra faglige ekspertutvalg vedtok Stortinget i 2005 full sammenslåing til én etat. Det som kjennetegner NAV-reformen, samt den problematiske sykehusreformen fra 2002, er uoversiktlighet, og mye kontroll og byråkrati.

Mål og resultatsmani 

Måling og resultatstyring er noe Eli Berg, tidligere allmennprakiserende lege, nå førsteamenuensis på Universitetet i Oslo, campus Ahus, kjenner seg godt igjen i. Men dette fokuset har, ifølge Berg, ført til det motsatte av effektivitet og bedre organisering. I stedet har det ført til mer kontroll, rapportering, byråkrati og redusert tid til faglig arbeid. Tilliten mellom ledelsen og de ansatte er også blitt skadelidende.

– New Public Management-tenkningen har fått dominere på de fleste områder. Men det å tro at helsevesenet er en produksjonsbedrift – og ikke primært en kunnskapsinsitusjon og et verdiverksted – er et mistak som ikke er til å spøke med. For det følger med et språk rundt hvordan man organiserer og tenker. Og dette språket skaper virkeligheten. Behandlingsinstitusjonen er blitt en produksjonsbedrift, og avdelinger er blitt resultatenheter. Når det hoper seg opp i mottak, betyr det å ikke få avsetning på varene. Dette er bare noen av begrepene jeg har møtt på, sier Berg.

Hun mener effektivitetsjaget i helsevesenet har gått ut over taushetsplikten og oppfølgingen av pasientene. I tillegg rapporterer en rekke ansatte om dårlige arbeidsforhold.

Simon Malkenes, lektor i Osloskolen og forfatter av «Bak fasaden i Osloskolen», ga eksempler på målstyringsregimene i Osloskolen. Om et resultatfokus og skolesystem som i enkelte tilfeller fører til juks. Målet er blitt økonomisk vekst, fremfor unge mennesker som skal utvikle seg.

Endre kurs

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, ser tydelig trendene som har vært gjennomgående de siste årene. Det har vært ulike politiske konstellasjoner og regjeringer, og alle har mer eller mindre vært med på den samme utviklingen, mener Nord.

Hun pekte på hvordan det nye arbeidslivet har ført til mindre forutsigbarhet og tilknytning til arbeidsplassen – via tredjepersonselskaper – og mindre faglighet. Jo mindre man har av den gode relasjonen i arbeidslivet, desto vanskeligere er det å løse oppgavene til samfunnets beste, mener Nord.

I stedet blir det noen ganske få som høster godene.

– Politikerne burde ha avslørt hva som er bakenforliggende interesser og årsakssammenhenger, og stått imot presset. Noen av dem hadde nok en intensjon om at dette var måten å løse velferden på. At vi ikke klarte oppgavene alene, og at vi måtte «slippe alle gode krefter til». Men disse kreftene har en spesiell egeninteresse i å endre fokus fra intensjonen med arbeidsoppgavene, til hvordan de best mulig skal få effekt ut av det de har investert i foretaket.

– Nå har vi fått mer kunnskap og forskning fra både nasjonalt og internasjonalt hold. Da må vi ta ta konsekvensen av det og endre kurs. All litteratur som kan belyse disse spørsmålene er viktig å få fram, mener Nord.

2017-04-18T15:46:48+00:00 4. juni 2015|